Hopp til innhold

Stor usikkerhet om omikron

En serie vitenskapelige studier tyder nå på at omikron gir mild sykdom. Likevel hersker det stor usikkerhet om hvor farlig virusvarianten er for oss. Varianten dominerer nå i Norge.

Forskjellen på piggen til delta og omikron

VET MER NÅ: Omikronviruset har mange endringer i piggene i forhold til deltavarianten. Noen av disse endringene ser ut til å gi mildere sykdom.

Foto: COVID-19 Genomics UK Consortium

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Overlege Jon Henrik Laake på Akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus gir et eksempel på debatten som nå går om omikron på Twitter.

Han skriver at omikron fører til veldig store smittetall, men at det ikke gjenspeiles i antallet kritisk syke og døde. Han spør Folkehelseinstituttet om vi nå ikke kan puste lettet ut.

Twittermelding fra lege Jon Laake
Foto: Twitter

– Dette er satt litt på spissen, men det er likevel et alvorlig spørsmål, sier Laake til NRK.

Han mener norske helsemyndigheter noen ganger har agert tregt.

– Vi så det spesielt med innføringen av oppfriskningsdosene. De kom sent. Nå kan det kanskje være slik at tiltakene blir lettet opp senere enn nødvendig, sier Laake.

Jon Henrik Laake

FÅ ALVORLIG SYKE: Overlege Jon Henrik Laake mener omikron ser ut til å gi så mild sykdom at det kan være grunn til å evaluere de nasjonale tiltakene.

Positive nyheter

Tegnene på at omikron gir mild sykdom kommer fra flere forskjellige retninger. Studier i laboratoriet viser at varianten sprer seg raskt i de øvre luftveiene, men tregt i lungene. Dette er støttet av teoretiske studier som antyder at omikron trenger inn i cellene på en annen måte en de tidligere variantene.

At omikron i liten grad går ned i lungene, kan være en av grunnene til at få av de smittede utvikler livstruende sykdom.

Forskjell på infeksjon av lungevev med det opprinnelige viruset og omikron

STOR FORSKJELL: Den nye virusvarianten sliter med å gi alvorlig betennelse i lungene.

Foto: Bo Meng et.al

Omikron på fremmarsj

I uke 52 utgjorde varianten 65,4 prosent av alle smittetilfellene som ble screenet eller sekvensert, skriver FHI.

Line Vold, avdelingsdirektør ved FHI, sier at tallene først og fremst viser at omikron er på fremmarsj.

Tallene viser at omikron er dominerende i alle fylker, utenom Agder. Det litt varierende hvor solide dataene er fra de ulike fylkene. Vi har litt dårligere data gjennom juleukene, fordi det er færre som har testet seg, sier Vold til NRK.

I Agder er omikronandelen på 47,9 prosent. I alle andre fylker er andelene over 50 prosent.

Line Vold i FHI

FHI: Line Vold, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet.

Foto: Torstein Bøe / NTB

Danmark og England

Hva som skjer på britiske og danske sykehus er en annen indikasjon. Smittetallene i de to landene øker dramatisk. Likevel er det ikke en like kraftig økning i antallet innleggelser.

Der skillet mellom delta og omikron ser ut til å være størst, er andelen av de innlagte som trenger intensivbehandling.

I England er det nå i underkant av tolv tusen innlagte, men bare 868 intensivpasienter. I Danmark var det mandag formiddag 709 innlagte med positiv covid-19 prøve. 76 av dem var intensivpasienter.

Et viktig poeng i forbindelse med sykehustallene fra England og Danmark, er at andelen innlagte med covid-19 er stor. Altså pasienter som ikke har virussykdommen som hovedgrunn til innleggelse.

Begge vaksinene er gode, men selv vil jeg gjerne ha Moderna som oppfriskningsdose, hvis jeg får velge, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg.

USIKKERT: FHI-direktør Camilla Stoltenberg frykter at det vil komme så mange samtidig smittede at det nesten uansett hvor mild omikron viser seg å være vil føre til et for stort press på sykehusene.

Foto: Annika Byrde / NTB

Norge i ukene framover

Leder i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, tror vi vil få en kraftig økning i smitten i løpet av de neste ukene. Hvordan det vil påvirke sykehusene er ukjent. Den store økningen i antall innlagte før jul kom fordi landet var på toppen av delta-bølgen.

De nåværende nasjonale tiltakene løper fram til 14. januar. Da skal de enten endres eller videreføres.

– Gjennom denne uken og fram til den 14. januar kommer vi til å ha løpende vurderinger i samarbeid med fagetatene, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Innspilling av statsministerens nyttårstale

SÅ SNART SOM MULIG: Statsminister Jonas Gahr Støre sa under nyttårstalen at tiltakene ikke skal vare lengre enn nødvendig.

Foto: Torstein Bøe / NTB

Regionale tiltak

Statsministeren forteller at vi vet betraktelig mer nå enn det vi gjorde for en måned siden, men at det fortsatt er mye som er usikkert. Støre poengterer at selv om omikron viser seg å være halvparten så alvorlig som delta, men dobblet så smittsom, så vil det over tid gi store utfordringer for helsevesenet.

– Vi skal se på de nasjonale rådene og forskriftene, og det kan være at vi ender opp med regionale tiltak der det er mest behov, sier Støre.

Tyra Grove Krause i danske SSI

HARD JANUAR: Tyra Grove Krause fra det danske SSI advarer at ukene som kommer ligger an til å bli harde for den danske befolkningen.

Foto: RITZAU SCANPIX / Reuters

– Normalt om to måneder

Faglig direktør i det danske Statens Serum Institut, Tyra Grove Krause, sier at livet i landet snart kan være tilbake til det normale.

På spørsmål om hvor lenge koronaviruset vil ha avgjørende innflytelse på livet til danskene, svarer hun slik til TV 2 Danmark:

– Den kommer til å ha det i de neste to måneder, og så håper jeg at smitten vil begynne å avta, og vi får våre normale liv tilbake, sier Krause.

Hun tror omikronsmitten vil nå toppen i slutten av januar, og at smittetrykket vil falle gradvis utover i februar. Trykket mot helsevesenet vil også falle i februar tror fagdirektøren.

– Men vi må anstrenge oss i januar, for den måneden blir hard å komme gjennom, sier Krause.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ