Stor studie: – Skolene blir ikke dårligere av flere innvandrere

Økende minoritetsandeler ved skolene har så langt verken ført til dårligere karakterer eller at flere dropper ut av videregående skole, ifølge en stor studie fra Universitetet i Oslo.

Elvir Kastrati og Essam Bamou på Stovner videregående skole

Elvir Kastrati og Essam Bamou hadde begge Stovner videregående skole som førstevalg. Men de fleste etnisk norske i denne bydelen nordøst i Oslo søker seg til andre videregående skoler. – Stovner har fått såpass dårlig rykte i mediene som skaper utrygghet blant de etnisk norske. Derfor velger de ikke å søke seg hit, tror Kastrati (t.v.).

Mange foreldre flytter barn fra skolekretser med mange innvandrere fordi de frykter dårligere skoler.

Stovner skole på Oslos østkant er en av hovedstadens minst populære skoler målt i hvor mange som søker seg dit til 1. klasse. Her har nesten alle elevene innvandringsbakgrunn.

De norske søker seg bort

De fleste etnisk norske i denne bydelen velger andre videregående skoler.

Men Elvir Kastrati og Essam Bamou som henholdsvis går realfag og bygg, har Stovner som førstevalg.

– Stovner har fått såpass dårlig rykte i mediene som skaper utrygghet blant de etnisk norske. Derfor velger de ikke å søke seg hit, sier Kastrati.

Kastrati, som har bakgrunn fra Makedonia, tror ikke minoritetsbakgrunn påvirker skoleresultatene. Han trekker fram gode resultater i matematikk.

– Stovner er en bra skole, det er derfor jeg går her, sier Essam Bamou, som selv har planer om å bli tømrer.

– Opplever du at elevene som går her vil gjøre det bra?

– Noen vil det, men andre vil ikke, sier Essam Bamou.

– Overraskende funn

At minoritetsandelene øker ved skoler, har så langt verken ført til dårligere karakterer eller at flere dropper ut av videregående skole, ifølge en stor studie fra Universitetet i Oslo (UiO), ledet av professor i sosiologi Gunn Elisabeth Birkelund.

Hensikten med studiet er blant annet å se hvilke konsekvenser etnisk segregering får i skoler og nabolag.

Are Skeie Hermansen smiler på Campus.

Postdoktor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, Are Skeie Hermansen, forteller at forskerteamet ble overrasket over at de ikke finner noen negativ sammenheng mellom andel minoritetselever og skoleresultater.

Foto: Linda Reinholdtsen

Postdoktor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, Are Skeie Hermansen, forteller at forskerteamet ble overrasket over at de ikke finner noen negativ sammenheng mellom andel minoritetselever og karakterer eller fullføring av videregående skole.

– Vi ville vel trodd at det skulle være en sammenheng mellom økende minoritetsandel og resultater, selv når vi hadde tatt høyde for foreldrenes familiebakgrunn og ressurser i hjemmet, sier Hermansen.

For at barn med mindre ressurser hjemme gjør det dårligere på skolen, er ikke noe nytt, Foreldrenes utdanningsnivå er den sterkeste driveren for hvorvidt barna fullfører videregående skole. Barn med etniske majoritetsforeldre med mastergrad eller mer, har så mye som 27 prosentpoeng større sannsynlighet for å fullføre videregående skole innen de er 21 år, enn etnisk norske barne av foreldre som kun har gått ungdomsskole.

Og barn med minoritetsbakgrunn kommer oftere fra familier med både lavere utdanning og færre ressurser. Men jevnt over skårer elever med minoritetsbakgrunn likevel bedre enn ressursene hjemme skulle tilsi.

Skoleelever

Barn med foreldre med mastergrad eller mer, har så mye som 27 prosentpoeng større sannsynlighet for å fullføre videregående skole innen de er 21 år, enn med barn av foreldre som kun har gått ungdomsskole.

Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

– Ingen sammenheng mellom minoritetsandel og prestasjoner

Det som er nytt ifølge denne studien er at økende innvandrerandel i seg selv ikke fører til dårligere resultater.

– Når vi tar høyde for at det er forskjellige elever på forskjellige skoler, så er det en veldig svak eller nær sagt ingen sammenheng mellom minoritetsandel og karakterprestasjoner og fullføring av videregående skole, forteller Hermansen.

Med andre ord gjør ikke elever det dårligere på skolen enn de ellers ville gjort, fordi innvandrerandelen øker. Forskerteamet har sett på alle landets avgangskull fra ungdomsskolen over seks år:

– Over tid er det heller ikke sånn at prestasjonene synker dersom det blir flere elever med minoritetsbakgrunn, sier postdoktor Hermansen.

Tiltakende segregering

Forskeren vil likevel være forsiktig med å trekke sterke konklusjoner når det gjelder ungdomsskoler med eksempelvis mer enn 75 prosent med minoritetsbakgrunn, fordi det fortsatt er relativt få slike skoler. Dessuten er det tiltakende segregering i Oslo-skolene, med raske endringer som man ennå ikke vet konsekvensene av.

Illustrasjonsbilde. Ung gutt utenfor fellesskapet.

Det er tiltakende segregering i Oslo-skolene, med raske endringer som man ennå ikke vet konsekvensene av.

Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

Og det kan dessuten gi andre uheldige konsekvenser dersom det nesten kun blir innvandrere igjen i nabolag og ved skoler.

– For eksempel mindre kontakt med det norske samfunnet. Men det er likevel ikke noe i analysene som gir hold for å si at flere dropper ut eller får dårligere karakterer fordi de har gått på disse skolene, sier postdoktor Are Skeie Hermansen.

– Stemmer med vårt inntrykk

På Stovner videregående skole er Tonje Røseth, assisterende rektor, ikke overrasket over funnene.

– Det stemmer veldig godt med inntrykket vi har av elevene våre. Vi har mye ressurssterk ungdom. Men mange strever med ting som ikke har noe med skolen å gjøre som kan hindre læring, forteller Røseth, som også er ansvarlig for elevoppfølgingen ved skolen.

En del av elevene ved Stovner videregående skole har svake karakterer i utgangspunktet, og mange kommer fra fattige hjem. Det gjør at relativt mange av elevene er i risikosonen for å droppe ut. Derfor jobber skolen målbevisst med flere tiltak for å kompensere for det mange av elevene mangler hjemmefra. Det er et elevoppfølgingsteam ved skolen, rådgivere, NAV veiledere, psykologer, PPT, miljøteam som alle jobber for at elevene skal fullføre og bestå videregående skole.

– Elevene kan oppleve å plutselig ikke ha et sted å bo, de kan mangle penger og de kan streve med traumer som de eller familien opplevde før de kom til Norge, forteller Røseth.

– De kan mangle noe så enkelt som trygghet i klasserommet, de må føle seg velkommen, og føle seg sett, sier hun.

Jobber med det sosiale

Anita Kiil og Tonje Røseth i kantina i Stovner VGS

Med mange elever som mangler oppfølging hjemmefra, må lærer Anita Kiil og assisterende rektor Tonje Røseth jobbe målbevisst for å kompensere slik at elevene føler seg trygge og lærer.

Foto: Linda Reinholdtsen

Lærerne jobber bevisst for å få et godt psykososialt miljø.

– Å skape trygghet, trivsel og legge til rette for vennskap er veldig viktig for læring, understreker lærer Anita Kiil.

Kiil leder et prosjekt som har som mål å gjøre Stovner til den foretrukne videregående skolen i Groruddalen. Det handler også om å styrke basiskunnskaper, som norsk, hvor mange av elevene mangler grunnleggende begrepsforståelse.

– Der er vi veldig stolte over å ha hevet snittet på norsk skriftlig eksamen fra 2.7 til 2.9 denne våren, sier Tonje Røseth.

Som ledd i arbeidet med å skape trivsel er det i år innført en egen elevmentor-ordning. Realfagseleven Elvir Kastrati, som nå går i 2. klasse, er blant mentorene. Hans jobb er å sørge for at høstens førsteklassinger blir tatt godt imot.

– Jeg er med på arrangere aktiviteter som skaper god stemning og gode bånd. For å lære mye er det viktig at man føler seg trygg. Jeg blir selv motivert at jeg kjenner mange her, har det godt og lærer mye, sier Kastrati.

SISTE NYTT

Siste meldinger