Stor interesse for nazimapper

52-åringen er en av flere tusen som har bedt om å få se mapper i Landssvikarkivet etter at det ble åpnet for alle ved nyttår.

– Han var den mildeste personen jeg visste om

– At onkelen min var frontkjemper for tyskerne og medlem av Hirdens førergarde, det var overraskende. Han var vel den mildeste personen jeg visste om, sier Haug.

I Riksarkivet i Oslo har de vært i kjelleren og hentet opp tre mapper fra Landssvikarkivet til Sven André.

Mappene inneholder etterforskningsmateriale, tiltale og dommen mot onkelen og besteforeldrene.

- Helt siden jeg fant nazieffekter hjemme på gården har jeg lurt på dette. Det viste seg at besteforeldrene mine ble dømt til bøter for medlemsskap i NS og fratatt statsborgerlige rettigheter i ti år. Bestemor ble i tillegg fradømt retten til å arbeide som lærerinne, sier Haug.

– Krigen var aldri et tema

I mappa til onkelen var det mer alvorlige ting å finne; han meldte seg til fronttjeneste og slåss for tyskerne i Ukraina og Finland.

Til slutt ble han med i Førergarden, Vidkun Quislings personlige vaktstyrke og en del av Hirden.

Han var medlem av Kamporganisasjonen i Nasjonal Samling, som besto av spesielt ivrige NS-medlemmer.

– Onkelen min ble etter krigen dømt dømt til fire års tvangsarbeid og frattatt statsborgerlige rettigheter i ti år. Det virket som om han var kaptein i kompaniet på østfronten og han ble foreslått til medaljer, så det må tydeligvis ha gått unna i Ukraina og Finland, sier Haug.

– Fortalte onkelen din noen ganger om dette?

– Aldri. Krigen var aldri et tema.

Ti tusen mapper åpnet

I Riksarkivet har saksbehandlerne funnet fram, gått igjennom og frigjort ti tusen mapper fra Landssvikarkivet. Det blir gjort fordi enkelte opplysninger fortsatt er unntatt offentlighet.

Det gjelder informasjon om såkalte tyskertøser, norske kvinner som hadde forhold til tyske soldater og opplysninger om de som ble kalt tyskerunger.

– Men det aller, aller meste er åpent for allment innsyn, sier underdirektør Erland Pettersen i Riksarkivet.

– Hvem er den typiske som ber om innsyn?

– Det er nok et barnebarn som ikke har fått høre alt, og som lurer på hva bestefar eller bestemor egentlig gjorde.

Skapte dype sår

Historieprofessor Ole Kristian Grimnes sier krigen skapte dype sår i mange familier.

– Hva synes du om at Landssvikarkivet ble åpnet for allment innsyn?

– Det er mulig jeg var i tvil for et år siden, men nå tenker jeg at det er bedre enn at de skal gå rundt og lure på ting, sier Grimnes.