1. august inntrer et internasjonalt forbud mot omstridt ammunisjon av denne typen.
– Jeg er svært glad for at Konvensjonen om klaseammunisjon nå trer i kraft og har fått så stor oppslutning, sier statssekretær Roger Ingebrigtsen i Forsvarsdepartementet.
Konvensjonen er til nå undertegnet av 106 land. Den har nådd sitt krav om 30 ratifikasjoner.
- Les også:
Norsk initiativ
Norge tok initiativet til et internasjonalt forbud mot klaseammunisjon i 2007 gjennom den såkalte Osloprosessen. Konvensjonen ble vedtatt i Dublin 30. mai 2008 og gjør det ulovlig ikke bare å bruke, men også produsere, overføre og lagre klaseammunisjon.
I mars 2009 inngikk Forsvaret og Nammo Demil Divisjon AB kontrakt om destruksjon av den norske beholdningen av klaseammunisjon.
Norsk klaseammunisjon var historie 16. juli i år. Da ble de siste restene destruert ved Løkken verk sør for Trondheim. Dermed har Norge oppfylt forpliktelsene i den nedfelte Konvensjonen mot klaseammunisjon.
- Les også:
- Les også:
Flere mindre ladninger
Klaseammunisjon består av flere mindre sprengladninger som er samlet i en beholder. Når klaseammunisjon avfyres, går beholderen i oppløsning og sprengladningene spres over et stort område, ofte på størrelse med en fotballbane. Ideelt sett skal alle sprenglegemene gå i luften når de treffer bakken, men dette er ofte ikke tilfelle. Dermed blir småbombene liggende på bakken som miner.
Steve Goose i menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch karakteriserer klasebomber og virkningen av dem på denne måten:
– Småbombene inne i klasebomber har en høy feilrate, og kan etterlate udetonerte ladninger over store områder, klare til å eksplodere ved kontakt. I praksis blir de landminer og dreper sivile selv årevis etter at konflikten er over. På grunn av småbombenes utseende – noen er guloransje objekter på størrelse med brusbokser – tiltrekkes særlig barn til de ustabile og skarpladde etterlevningene.
- Les også:
- Les også:
I bruk fra annen verdenskrig
De første klasebombene i praktisk bruk var de tyske SD-2, ofte kalt Sommerfugl-bombene. De ble brukt gjennom den annen verdenskrig i angrep både på militære og sivile mål.
I perioden fra 1970 til 1990 ble klasebomber standard luftbåren ammunisjon i mange land. Bombene skal ha blitt produsert i 34 land, og brukt i minst 23.
Artilleriskall som fungerer på samme måte har eksistert i mange tiår. De blir gjerne omtalt som ICM.
- Les også: