Stine (26) testet «Zero Waste»-livsstilen: Disse triksene tok hun med seg videre

– Zero Waste-livsstilen er ikke for alle, men alle kan gjøre noe, sier den 26 år gamle miljøforkjemperen.

Vi besøker Stine Friis som lærer oss hvordan man kan være miljøvennlig på ferie.

SE VIDEO: Kjenner du på flyskammen? Slik gjør du ferien hakket mer miljøvennlig.

Hjemme i leiligheten til Stine Friis er reisekofferten dratt frem. Det er nemlig tid for årets første og eneste flyferie til sydligere strøk.

– Jeg merker jeg kjenner litt på flyskammen. Jeg prøver å fly så lite som mulig og når jeg først gjør det, så er jeg der en stund så jeg får maks ut av turen. I tillegg prøver jeg å kompensere flyturen med andre miljøvennlige tiltak når jeg er på ferie, sier 26-åringen som prøver å inspirere andre til å gjøre det samme gjennom sosiale medier.

Hun tar frem bestikk, vannflaske, handlenettet og kanskje det viktigste av alt; sin kjære «ta-med-kaffekopp».

– Det er min aller beste venn på tur. Jeg er et veldig grettent menneske før jeg får i meg kaffe. Å ta med eget spisestell, er jo et veldig snedig tiltak for å redusere bruken av engangsplast.

Stine Friis, miljøforkjemper

REISER MILJØVENNLIG: Friis viser at det går fint å være miljøvennlig – også når man skal på ferie.

Foto: Julie Vissgren / NRK

Livet med «Zero Waste»

Det var for litt over to år siden Friis bestemte seg for å begynne å ta klimautfordringene på alvor.

– Jeg begynte å se på hvordan mine handlinger påvirker verden rundt meg. Vi vet jo alle at bil og fly slipper ut mye CO₂ – men hva med klærne, maten, sykkelen, bøkene, ja, alt rundt meg?

Hun begynte å lese seg opp og implementere flere og flere klimavennlige tiltak.

– Det var da jeg bestemte meg for å teste ut «Zero Waste»-livsstilen.

Les også: Lise (32) har kun 33 plagg i garderoben

«Zero Waste» går ut på å droppe det du ikke trenger, redusere det du trenger, gjenbruke det du har, resirkulere det som er mulig og kompostere det som blir igjen.

– Det jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre av, samlet jeg i denne, sier hun og tar frem søppelglasset sitt.

Det lille glassets inneholder avfallet Friis produserte over de seks månedene hun testet ut livsstilen.

I glasset finner man blant annet vinkorker, ispinner, tyggispapir, bandasje og prislapper.

Stine Friis

LITE AVFALL: Seks måneder avfall fikk plass i søppelglasset til 26-åringen.

Foto: Julie Vissgren / NRK

– Man blir veldig bevisst på hvordan man forsøpler, og da blir man automatisk mer bevisst på hva man tar med seg hjem. For alt jeg tar med meg til leiligheten, har jeg også et ansvar for.

Spiser en måned gammel potetsalat

Ifølge Framtiden i våre hender, står mat for rundt 30 prosent av alle klimautslipp. Friis har derfor blant annet redusert inntaket av kjøtt og er nøye med å redusere matsvinn.

– Siden vi nå skal på ferie, prøver vi å spise oss ut av kjøleskapet.

Hun bryr seg heller ikke så mye om holdbarhetsdatoen på produkter, forteller hun og tar ut en halvfull boks med potetsalat.

– Den gikk ut for over en måned siden, men den lukter og smaker helt fint, så den er det ingen grunn til å kaste.

På veggen henger handlenett og grønnsaks-tøyposer i alle farger og fasonger. Hun velger ut to som hun putter i reisekofferten, så hun kan handle uten plastpose.

Hun finner frem reisetoalettmappa og går inn på badet. Der putter hun den mikroplastfrie tannkrem i toalettmappa.

– Det er mye kosmetikk som inneholder mikroplast, som går rett ut i havet.

Plasthøvelen er byttet ut med en i metall, q-tipsene er av papir og engangsbomullspads for å fjerne sminke, er byttet ut med hjemmestrikkede som hun kan vaske selv.

Så pakker hun ned hår- og tannbørsten av bambus. Bambus er bærekraftig, det er nemlig et hurtigvoksende gress som kan vokse opptil en meter på ett døgn, og den kan bli opptil 15 meter på bare seks måneder.

– Jeg har selvfølgelig sjekket ut at denne typen bambus ikke er ment som panda-mat, forsikrer hun.

Alle monner drar

Vaskeposen «Guppy Friend» blir også flittig brukt hjemme hos Friis. Vaskeposen kommer nemlig med et filter som samler opp mikroplasten som drysser fra syntetiske plagg.

Miljøforkjemper Stine Friis

VASK UTEN PLAST: Vaskepose som skiller ut mikroplast, er bare et av de mange små tiltakene 26-åringen har implementert.

Foto: Julie Vissgren / NRK

Ifølge Naturvernforbundet renner det så mye som 22 000 tonn mikroplast ut i havet hver dag.

Klesindustrien er et eksempel med stort potensial. Ifølge Greenpeace forbruker vi svimlende 80 milliarder plagg i året. Det er mer enn firedobbelt av det vi brukte for 40 år siden.

Og «Fast Fashion», billige klær som ikke er laget for å vare lenge, blir av FN beskrevet som en av de største klimaverstingene. Klesindustrien står for hele 10 prosent av det globale karbonutslippet.

– Jeg prøver å finne brukte klær først. Dersom jeg må kjøpe nytt, så er jeg bevisst på at produsenten må kunne dokumentere gode arbeidsforhold og bruker miljøvennlige materialer. Det er også viktig at det er et plagg jeg vet jeg kommer til å bruke og som repareres om det går i stykker.

Viktigst med det som monner mest

For Friis er det viktig at miljøtiltakene hun har valgt å ta med seg fra tiden hun prøvde å leve , er tiltak som lar seg kombinere med det livet hun ønsker å leve.

Miljøorganisasjonen Fremtiden i våre hender er enig i at «Zero Waste» kan være krevende for de fleste å gjennomføre.

– Men det kan være nyttig for mange å teste det. Da får man en helt annen forståelse av hvor mye søppel vårt høye forbruk fører til, og hvorfor vi må forbruke på andre måter fremover, sier leder i organisasjonen, Anja Bakken Riise.

Riise mener Friis går fram som et godt eksempel på at man kan gjøre mye for å minske sitt eget klimafotavtrykk, uten at det trenger å endre hele livet.

– Likevel er det viktig å understreke at alle ikke nødvendigvis trenger gå «zero waste». Det aller viktigste vi kan gjøre er å redusere det totale forbruket vårt av de tingene og tjenestene som har et høyt fotavtrykk på miljøet, som for eksempel flyreiser.

SISTE NYTT

Siste meldinger