Homo sapiens var overraskende sosial

– Dette bekrefter det vi har tenkt, at menneskene på denne tiden var mer moderne enn vi har trodd, sier Sigrid Staurset til NRK.

Funnene arkeologen har gjort i Kalahari-ørkenen viser at folk har vandret langt av sted for å hente stein til sine verktøy og våpen. I stedet for å ta ut materiale fra den nærmeste forekomsten, har de vært så langt av gårde som tretti mil.

– Unikt

Vandringen må ha vært en imponerende innsats i en ørken som var minst like tørr som den er nå. Arkeologene er likevel mest begeistret over at funnene viser at det trolig var samhandling mellom flere grupper folk på et så tidlig stadium i menneskeheten.

– Det er i så fall en helt unik adferd på et veldig tidlig tidspunkt i menneskets historie. Derfor er det et veldig viktig funn, sier professor Curtis W. Marean, som er en internasjonalt anerkjent ekspert på steinalderen.

Han var en av sensorene da Staurset forsvarte sin doktorgradsavhandling på Universitetet i Oslo idag.

Verken Marean eller Staurset tror at steinaldermenneskene fraktet den tunge byrden stein med seg fra tidligere oppholdssteder. Både fordi det er så store mengder stein og fordi de i så fall ville ha brukt og ødelagt redskapene underveis.

Sosial intelligens

Det er mer sannsynlig at bosettingen har hatt utsendinger som jevnlig har reist for å hente materialet, eller så har det også vært et treffpunkt med andre mennesker underveis, der de har byttet til seg stein.

Begge scenarioene innebærer at de trolig har møtt på folk utenfor sin egen gruppe og at de har vært nødt til å kommunisere med fremmede.

Marean mener at sosial intelligens trolig har vært avgjørende i menneskehetens utvikling.

Neandtertalene hadde en veldig stor hjerne men døde likevel ut. Kanskje de ikke hadde sosial intelligens?

– Når man har evne til å samhandle med fremmede mennesker kan man få til de mest utrolige ting, sier professor Marean.

Kjemiske funn

Det er blant annet en ny forskningsmetode som har gitt resultater.

– Vi kan gjenkjenne den geokjemiske sammensetningen i steinen, og derfor vite akkurat hvor den kommer fra, sier Staurset.

Stedsbestemmelsen av materialet er gjort i samarbeid med forskere ved Universitetet i Oslo, University of Brighton og nasjonalmuseet i Botswana.

– Det virker som en enorm investering i tid og krefter å hente steinen på et sted så langt unna bosettingen, men det er ikke sikkert at de den gang tenkte det. Det kan også ha vært en sosial grunn. En mulighet kan være er at de ikke hadde gode relasjoner i nærområdet og derfor ikke adgang til steinen i nærheten, sier Staurset.

Ritualer

Forskeren har arbeidet på tre ulike steder som ligger noen kilometer fra hverandre rundt Tsodilo Hills i Botswana. På ett av stedene er det gjort funn som tyder på at det har vært utført ritualer.

– Vanligvis finner vi arkeologer det som er søppel. Utslitte og ubrukelige ting som er kastet. Men, det man finner i hulen Rhino Cave er spydspisser som enten ikke er brukt, bevisst er blitt knust eller også er de brent, forklarer Staurset.

Dersom lignende funn hadde blitt gjort i et av nåtidens jakt- og sankersamfunn så hadde man tenkt at det var et sted for ritualer, fordi det er i slike sammenhenger man ofrer gjenstander som er av betydning.

Også ritualene tyder på at steinaldermennesket var mer utviklet enn man før har trodd.

– Det er en moderne menneskelig måte å bruke landskapet på. Da har man en langtidshukommelse og et budskap man har formidlet over tid om at akkurat på dette stedet utføres det ritualer, hevder Staurset.

– Et bindeledd

Forskeren forteller at det er mysteriet som driver henne.

– Det er utrolig spennende å se på menneskets utvikling, ikke bare biologien, men adferden, sier forskeren.

Professor Marean mener Staursets arbeid er svært viktig fordi hun arbeider i et område som er lite utforsket. De fleste funnene om menneskets evolusjon i Afrika er gjort sør på kontinentet. Arbeidet i Kalahari-ørkenen forventes nå å bli bindeleddet til kunnskap om resten av Afrika.

– Det er morsomt for oss i det arkeologiske miljøet her i Oslo at en forsker herfra markerer seg internasjonalt og bidrar med en brikke i det store puslespillet om det moderne menneskets evolusjon og historie, sier arkeolog Lene Melheim.

Den største utfordringen i å tidsbestemme funnene er at de arkeologiske lagene ikke er intakte og ligger litt hulter til bulter. Steinverktøyet kan derfor stamme fra hele den perioden som kalles Middle Stone Age og som strekker seg fra 200000 til 40000 år tilbake.