Hopp til innhold

Statsministeren svarer ikke selv på Marthinsens abort-spørsmål

– Feigt, sier Marianne Marthinsen (Ap) etter at hennes personlige abort-spørsmål til statsministeren ble besvart av helseminister Bent Høie (H).

Marianne Marthinsen

PERSONLIG: Marianne Marthinsen (Ap) ble mor til en hjerneskadet jente i 2005. Hun døde etter bare 15 måneder.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Marthinsen har selv mistet en datter bare 15 måneder gammel, på grunn av sykdom.

Mandag sendte hun et skriftlig spørsmål til Erna Solberg (H) for å få klarhet i om statsministeren er villig til å forhandle bort deler av abortloven for å få KrF inn i regjering.

«Det har blitt personlig. Statsministeren har en uke på seg til å svare,» skrev stortingspolitikeren fra Arbeiderpartiet på sin åpne Facebook-side.

Men Solberg har sendt spørsmålet videre til helseminister Bent Høie (H).

– Jeg reagerer kraftig på det. Jeg mener det er feigt. Det er vanligvis fagstatsråder som svarer på faglige spørsmål, men her er det Erna Solberg som statsminister som har åpnet for å svekke kvinners rettigheter. Da må hun selv svare oss på hva hun faktisk mener med det, sier Marthinsen til NRK.

Marthinsen: – Latterlig

Som VG omtalte allerede fredag har Høyre sagt seg villig til å vurdere en løsning der dagens paragraf 2 c erstattes med en ny paragraf som baserer seg på at svangerskapet kan avbrytes etter uke 12 «hvis fosteret ikke er levedyktig».

– Hvis vi skal endre abortloven slik at bare det å bære frem et barn som ikke er levedyktig gir objektivt grunnlag for abort, vil det åpne for en masse dilemmaer. Dette er personlig for meg, og det er personlig for veldig mange andre, sier Marthinsen.

I sitt svar skriver helseministeren at han har «stor respekt for at det er krevende å få et alvorlig sykt barn og at det er en stor sorg å miste et barn. Det er ikke vanskelig å forstå at en ikke ønsker å oppleve dette igjen ved et nytt svangerskap».

Han unngår å svare på Marthinsens spørsmål om hvor lenge et barn må leve etter fødselen for å være «levedyktig».

Skulle jeg gått i en abortnemnd og løyet, kanskje grått litt? Måtte jeg ha beskrevet en livstuasjon som ikke er reell og håpet å bli trodd? Poenget her at grunnlaget for å søke abort, at fosteret er sykt, forsvinner om man endrer paragraf 2 c, slik Høyre nå åpner for.

Marianne Marthinsen (Ap)

Helseministeren understreker at det ikke er Høyres politikk å endre paragraf 2c, som av kritikerne omtales som «Downs-paragrafen» eller «sorteringsparagrafen». Høie bekrefter samtidig at den kan bli gjenstand for forhandlinger.

– Det er latterlig. Det er et ikke-svar. Det jeg har spurt om, er om statsministeren, som nå skal lede forhandlinger med KrF, står fast ved prinsippet om at kvinner skal få lov til å bestemme selv i denne typen situasjoner, sier Marthinsen.

SMK vil ikke kommentere forhandlinger

Fredag valgte KrF å søke regjeringsmakt med Solberg-regjeringen. Før det skjedde, åpnet Solberg for å forhandle om abortlovens paragraf 2c, som åpner for abort etter tolvte uke ved mistanke om alvorlig sykdom.

– Statsministeren har valgt å gjemme seg bak helseministeren. Det betyr at Erna Solberg, som selv har lagt abortloven i forhandlingspotten, ikke kommer til å avklare hva hun faktisk mener om det og hvor langt hun er villig til å gå, sier Marthinsen.

Rune Alstadsæter, statssekretær ved Statsministerens kontor, kommenterer kritikken fra Marthinsen slik:

«Stortingets spørsmålsinstitutt er ikke til for stille spørsmål om partiers programbehandling og forhandlinger, men regjeringens politikk og saksbehandling. Spørsmålet er oversendt helseministeren i tråd med vanlig praksis».

Marthinsen mener likevel det er rimelig å forvente at statsministeren svarer på hennes spørsmål.

– Jeg forventer selvfølgelig ikke at statsministeren skal avsløre alle sine forhandlingsposisjoner i alle små og store saker før forhandlingen er avsluttet. Men dette er et etisk og prinsipielt spørsmål. Hun bør kunne svare på om hun er villig til å gi opp en grunnleggende rettighet som norske kvinner har, sier hun.

– Ikke endre praksis

Både statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie har tidligere sagt at endringene de vurderer å gå med på, uansett ikke vil føre til at det blir vanskeligere for kvinner som ønsker det å få innvilget abort etter uke 12.

Høie poengterer at dersom de fjerner det han og KrF mener er en diskriminerende del av abortloven, så vil de samtidig gi nemndene beskjed om at de skal legge større vekt på kvinnens vurdering av egen situasjon.

– For oss er det ikke aktuelt å svekke kvinnenes rettigheter i forbindelse med den type endringer, og da vil man få abort i den type situasjoner som Marianne Marthinsen beskriver i sitt spørsmål, sier han til NRK.

Frykter hun må lyve

Men ifølge Marthinsen er det et viktig prinsipp at man på objektivt grunnlag kan få innvilget abort nettopp fordi barnet er alvorlig sykt.

– Dersom jeg havner i den situasjonen at jeg ble gravid på nytt, så er det det som ville vært grunnlaget for om jeg ønsket å avslutte svangerskapet, og ingenting annet, sier hun.

Abortlovens paragraf 2 a sier i dag at kvinnen kan få abort etter uke 12 på grunnlag av hennes «fysiske eller psykiske helse», mens 2 b åpner for abort om graviditeten, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette henne i en vanskelig livssituasjon.

Marthinsen sier at hennes tidligere erfaringer viser at hun både har ressurser og helse til å takle å bære frem et alvorlig sykt barn.

– Det har jeg, jeg har gjort det før. Hva skulle jeg har gjort da? Skulle jeg gått i en abortnemnd og løyet, kanskje grått litt? Måtte jeg ha beskrevet en livssituasjon som ikke er reell og håpet å bli trodd? Poenget her at grunnlaget for å søke abort, at fosteret er sykt, forsvinner om man endrer paragraf 2 c, slik Høyre nå åpner for.

AKTUELT NÅ