Hopp til innhold

Lover å finne 200.000 tonn som «mangler»

Økte avgifter og klimatiltak til tross: Regjeringen mangler formelt 200.000 tonn utslippskutt for å nå viktig EU-krav til neste år. Men sier politikken er på vei.

Gipsplateprodusenten Gyproc i Fredrikstad 2009.

Fabrikken på bildet, gipsprodusenten Gyproc i Fredrikstad, har fått Enova-støtte for å legge om til strøm og dermed kutte utslippene.

Foto: Heiko Junge / NTB

CO₂ i atmosfæren
417.5 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

– Det er flaut hvis dette blir fasit, sier fagsjef Christian Eriksen i Bellona.

Han sikter til klimaavtalen Norge har med EU som legger press på Norge til neste år.

Avtalen gir nemlig Norge et visst utslippsbudsjett hvert år fram mot 2030 i det som kalles ikke-kvotepliktig sektor (transport, landbruk, bygg og små industribedrifter).

Til neste år er maksgrensen 23,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Utfordringen er følgende: Med dagens politikk styrer vi mot 23,9 millioner tonn, altså 700.000 tonn for mye. Og klimatiltakene i neste års budsjett er ikke nok.

– De effektberegnede klimavirkemidler i forslaget fra regjeringa til statsbudsjett for 2023 er beregnet til å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med opp mot 0,5 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i 2023, heter det i budsjettet.

Med andre ord mangler det fortsatt 200.000 tonn i utslippskutt.

Espen Barth Eide

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Foto: Mathias Moene Rød / NRK

Regjeringen skriver at den arbeider med ytterligere tiltak som tette gapet. Hovedsaklig dreier det seg om tiltak innen jordbruk og krav til bruk av biodrivstoff innen sjøfart og fiske.

– Dette er forslag som allerede er lagt på bordet og som JEG sier skal gjennomføres slik at dette budsjettet går opp så langt det går an å beregne, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide til NRK.

De viktigste klimatiltakene i statsbudsjettet

Dyrking av kepaløk, Toten

Økt karbonbinding i jord er et av klimatiltakene regjeringen satser på gjennom det nyopprettede Bionova.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden

Regjeringen tar flere klimagrep til neste års budsjett. Her er noen av de viktigste:

  • Dyrere å slippe ut klimagasser: CO₂-avgiften øker med 21 prosent utover forventet prisstigning, fra 766 kroner til 952 kroner per tonn i 2023.
  • Øke omsetningskrav til biodrivstoff i veitrafikk. Det vil si kravet om å blande inn biodrivstoff.
  • Innføre krav om å blande inn biodrivstoff i maskineri og kjøretøy som ikke kjører på veier, eksempelvis gravemaskiner, traktorer og skogsmaskiner.
  • Regjeringen skal opprette Bionova som skal finansiere klimatiltak i landbruket. For eksempel tiltak for å ta opp og lagre mer karbon i jorda.
  • Øke bevilgningene til Enova med 500 millioner kroner.
  • Innfører avgift på klimagassen SF6 (en svært kraftig klimagass).
  • Setter av penger til en grønn nærings- og omstillingspakke.
  • Øker støtten til havvind

Samtidig er det ikke bare tiltak på pluss-siden.

Blant annet velger regjeringen å skrote Klimasats, en ordning for tilskudd til klimatiltakene i kommunene.

Fortsatt langt unna 2030-målene

I forkant av framleggelsen var det knyttet særlig stor spenningen til regjeringens nye «klimastatus og –plan»

Planen skal si noe om hvordan regjeringen har tenkt nå sitt eget mål om 55 prosent kutt i Norges samlede utslipp innen 2030 sammenliknet med hva de var i 1990.

Dette målet kommer på toppen av Solberg-regjeringens mål om 50-55 prosent kutt i samarbeid med EU.

Støre-regjeringens mål er vesentlig strengere enn Solberg-regjeringens fordi førstnevnte også gjelder kvotepliktig sektor (olje og gass, industri og luftfart innen EØS).

I praksis betyr det at man ikke bare lar bedriftene kjøpe klimakvoter som de vil, men setter et mål for hvor mye utslipp som skal kuttes.

I budsjettdokumentene kommer det fram at man med klimapolitikken fram til neste år er nærmere 2030-målet enn da Erna Solberg var statsminister, men fortsatt et godt stykke unna.

Regjeringen er klar over at avstanden er stor, men skriver at det jobbes med å få på plass tiltak som tetter gapet.

Lengst har man kommet i ikke-kvotepliktig sektor.

Der har regjeringen beregnet at med dagens og planlagt politikk vil utslippene kuttes med om lag 50 prosent innen 2030.

Dette er mer enn dagens klimaavtale med EU krever og på linje med det man forventer EU-kravet blir i forbindelse med EU-planen «Fit for 55».

For kvotepliktig sektor, altså petroleum, industri og luftfart, er man ikke kommet like langt.

Mulige tiltak er rett og slett ikke godt nok utredet. Det vil si: Man vet mye om hva tiltakene kan være, men ikke hva de vil koste.

– Ikke rettferdig nok eller grønt nok

SV-leder Audun Lysbakken peker på at Norge foreløpig ikke er i rute til å nå klimamålene.

SV-leder Audun Lysbakken.

Audun Lysbakken er partileder i SV

Foto: Javad Parsa / NTB

– Regjeringens forslag til budsjett er dessverre ikke rettferdig nok og ikke grønt nok, sier han til NRK.

Han varsler harde forhandlinger om flere klimatiltak når regjeringen skal forsøke å sikre flertall på Stortinget for budsjettet med nettopp SV.

– Det er veldig skuffende at regjeringen ikke gjør mer for å kutte utslippene, vi frykter at avgiftsendringene faktisk kan øke dem, sier Lysbakken.

Han sikter blant annet til at elbil blir dyrere å kjøpe og eie med regjeringens forslag.

– Det er ingen tvil om at miljø vil stå sentralt i forhandlingene om dette budsjettet, sier Lysbakken.

Fagsjef Stig Schjølset i miljøstiftelsen Zero sier regjeringen mangler grep for å kutte utslippene som er omfattet av kvotesystemet, altså industri og petroleum.

– Det betyr at regjeringen ikke innretter politikken for å nå sitt eget mål om å kutte de norske utslippene med 55 prosent innen 2030, sier Stig Schjølset, fagsjef i ZERO.

Leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise sier regjeringen har virkemidlene som trengs, men mangler politisk vilje til å kutte nok utslipp.

Anja Bakken Riise

Anja Bakken Riise leder Framtiden i Våre Hender.

Foto: Terese Samuelsen

– Vi kan ikke avblåse klima- og miljøkrisen for å håndtere de andre. Regjeringen tisser i buksa for å holde seg varm. Det er en veldig dårlig strategi, sier Bakken Riise.

– Dagens gladnyhet er at vi kan nå klimamålene. Men det skjer ikke hvis Jonas og Trygve fortsetter som i dag, der klimaambisjoner bare fins i festtaler, sier hun.

NRK presiserer: I en tidligere versjon av denne saken skrev vi at regjeringen må «finne» 200.000 tonn ekstra med utslippskutt. Det riktige er at med vedtatt politikk vil man mangle 200.000 tonn til neste år, men at regjeringen venter at planlagt politikk vil tette gapet slik at tiltakene på sett og vis er «funnet».

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger