Selv om statsminister Erna Solbergs regjering snart skal forlate jobben og gjeninnta Stortinget, er det hennes regjering som i et år har jobbet med statsbudsjettet.
Hvordan det endelige statsbudsjettet skal se ut, blir opp til Jonas Gahr Støre sin regjering å avgjøre.
Samlet er utgiftene i årets statsbudsjett 2,5 prosent høyere enn i 2021-budsjettet.
Regjeringen til Solberg foreslår også å bruke 84,4 milliarder oljekroner mindre enn i budsjettet for i år, tilsvarende rundt 2,6 prosent av Oljefondet. Eller 60.000 kroner per innbygger i Norge.
Regjeringen holder seg altså godt under handlingsregelens veiledende grense på 3 prosent hva gjelder oljepengebruken.
Det er Jonas Gahr Støre (Ap) og hans regjering som skal sette statsbudsjettet ut til livs. Det som presenteres i dag er avtroppende statsminister Erna Solberg (H) sitt forslag.
Foto: Cicilie Andersen / Cicilie AndersenSenker formueskatten
Solberg-regjeringen foreslår å redusere formuesskatten enda mer.
Bunnfradraget foreslås økt til 1,6 millioner kroner. Samtidig foreslås det å redusere formuesverdien av aksjer og driftsmidler til 50 prosent av formuesskattegrunnlaget.
Verdsettelsen av fritids- og sekundærboliger og dyre boliger økes.
De nye kuttene i formuesskatten har en helårseffekt på totalt 535 millioner kroner.
Les:
NRK har regnet på hvordan endringer i formueskatten for hus og hytter vil slå ut. De fleste vil ikke merke en stor forskjell i endringen for formueskatt på boligen sin.
Men for dem som har hus med verdi over 15 millioner blir det mer formuesskatt å betale:
- Regjeringen foreslår nemlig å doble formuesverdsettelsen av primærboligen for den delen av verdien som overstiger 15 millioner fra 25 prosent til 50 prosent.
- For dem som har investert i sekundærboliger økes verdsettelsen fra 90 prosent til 95 prosent av verdien.
- For fritidseiendommer foreslår regjeringen å øke verdien med 10 prosent. De mener hytter er for lavt verdsatt i forhold til virkelig verdi.
- Verdsettelsen, altså prosenten det skal beregnes formueskatt av holdes fast på 30 prosent. En fritidsbolig med verdi 10 millioner blir dermed vurdert til 11 millioner og får rundt 2500 høyere formuesskatt.
Her kan du lese mer om hva regjeringen foreslår å bruke penger på, og hvor de vil stramme inn:
Øker CO₂-avgift
CO₂-avgiften skal økes både i ikke-kvotepliktig sektor og for bensin og diesel. Økningen av CO₂-avgiften for bensin kompenseres ikke med senking av veibruksavgiften i år, slik den har blitt kompensert tidligere.
Totalt foreslår regjeringen økning på 3,7 milliarder i miljø- og bilavgifter.
Ifølge finansminister Jan Tore Sanner har det grønne skiftet kommet.
– I tiden videre skal vi omstille oss bort fra oljen. Både industrien og andre bransjer er godt rustet for omstilling.
Sanner sier økte klimaavgifter ikke skal gå utover folks lommebøker.
– Inntektene fra høyere klimaavgifter bruker vi til å redusere andre utgifter, som trafikkforsikringsavgiften og elavgiften. Vi øker reiseforedraget, særlig for de som bor i distriktskommuner. De vil i snitt få 2700 kroner mindre skatt.
Setter av penger til vaksiner
Selv om regjeringen tidligere i dag påpekte at koronatiltak i økonomien blir mindre nødvendige i året som kommer, er ikke koronaen borte fra budsjettforslaget.
Regjeringen foreslår til sammen 3,8 milliarder kroner til koronavaksinasjon og beredskapslagring av forsyningskritiske legemidler og smittevernutstyr.
3,2 milliarder går til innkjøp av vaksiner mot covid-19 og til vaksinasjon innenfor koronavaksinasjonsprogrammet i 2022.
Pandemien innebærer at befolkningen også i 2022 vil ha behov for oppfriskningsdoser og vaksiner som beskytter mot nye virusvarianter, ifølge Helsedepartementet.
Innen helse foreslår regjeringen også å sette av 100 millioner kroner for å starte rådgivende enheter for russaker i kommunene.
Pengene skal gå til oppfølging av personer som er blitt straffet for narkotikaovertredelser, og som har fått plikt til å møte opp for å følges opp som en del av den strafferettslige reaksjonen. Solberg-regjeringen vil også gi allmennlegetjenesten mer penger.
Andre ting regjeringen foreslår å bruke skatte-, avgifts- og oljepengene på neste år:
- Flere milliarder ekstra til kommunene i årets statsbudsjett.
84,6 milliarder kroner til samferdselsformål i 2022, 3,1 prosent mer enn i år dersom man ser bort fra ekstramidlene til koronatiltak. Omtrent halvparten vil regjeringen gi til veiformål.
De samlende kostnadene for alle byggetrinnene i det nye regjeringskvartalet kan bli opptil 40,7 milliarder kroner. Det er 5 milliarder mer enn tidligere antatt. Kostnadene har økt som følge av prisstigning, kostnadsøkning i energiløsningsprosjektet og at forslag til kostnadsramme for 22. juli-senteret er noe høyere enn tidligere anslått.
Solberg-regjeringen vil øke potten for erstatning og kompensasjon til pelsdyrbønder med 350 millioner kroner. Pelsdyrbønder som må legge ned fordi næringen skal avvikles innen 1. februar 2025 får 1470 millioner kroner, istedenfor 1120 millioner kroner.
Apanasjen til kongen og dronningen foreslås på 13,4 millioner kroner til neste år. Det er en økning på 467.000 kroner. Samtidig økes budsjettposten til Det kongelige hoff med 4,6 millioner kroner. Også kronprinsparets apanasje vil økes fra 10,8 millioner i år til 11,2 millioner kroner til neste år.
- For første gang foreslår Solberg-regjeringen at far skal få ta ut opptjent rett til foreldrepenger i inntil åtte uker, uavhengig av mors aktivitet. Tidligere har fars uttaksrett vært avhengig av at mor er i jobb, studerer eller i annen godkjent aktivitet. Endringene skal gjelde for far til barn født etter 2. august i 2022.
- Regjeringen foreslår å sette av 7,26 milliarder kroner til investeringslån i helseforetakene. Pengene skal gå til å bygge ut Sykehus Telemark i Skien, byggetrinn 2 ved Haugesund sjukehus i Helse Fonna og nytt bygg for psykisk helsevern ved Akershus Universitetssykehus.
Satsene i reisefradraget økes til én felles sats på 1,65 kroner per kilometer. Bunnbeløpet, det vil si terskelen for å få reisefradrag, senkes med om lag 10 000 kroner for skattytere som er bosatt i de om lag 270 minst sentrale kommunene i henhold til Statistisk sentralbyrås sentralitetsindeks.
800 millioner kroner for å sikre at unge fullfører videregående skole. 104,2 millioner kroner til ekstra timer i naturfag og 20,5 millioner kroner til lærerspesialister.
Én milliard til ny låneordning til Nye Veiers arbeid med Ringeriksbanen.
Og dette er måter regjeringen foreslår å få inn penger for å betale for utgiftene:
- 350-kronersgrensen på varer kjøpt i utlandet videreføres.
Regjeringen foreslår å redusere satsen i trinnskattens trinn 1 og 2 med henholdsvis 0,3 og 0,2 prosentenheter, slik at marginalskatten på lønnsinntekt reduseres for lave og middels inntekter Satsen i minstefradraget i lønn/trygd økes fra 46 til 48 prosent.
Regjeringen foreslår å innføre full trafikkforsikringsavgift for elbiler. Denne avgiften erstatter den tidligere årsavgiften på bil.
CO₂-avgiften på diesel øker fra 1,58 kroner per liter til 2,05 kroner per liter. Det er en økning på 47 øre eller nesten 30 prosent. For bensin økes den med 41 øre fra 1,37 kr til 1,78 kr per liter.
Totalt foreslår regjeringen økning på 3,7 milliarder i miljø- og bilavgifter.
Dette er poster som skal kuttes i, hvis Solberg-regjeringen får viljen sin:
EØS-midlene fra Norge til Ungarn blir kuttet fordi landene er uenige om hvordan pengene skal brukes i sivilsamfunnet i Ungarn. Det betyr at Ungarn går glipp av 506 millioner kroner i 2022, ifølge regjeringen.
Regjeringen vil redusere bevilgningen til jernbaneformål neste år med 1,2 prosent. Den foreslår å bevilge 19,1 milliarder kroner til investeringer på jernbanenettet eller planleggingsarbeid, og 7,6 milliarder kroner til drift og vedlikehold av jernbanen.
Rammetilskuddet til fylkeskommunene reduseres med 429 millioner kroner. Det er en reduksjon på 1,1 prosent. Bakgrunnen er at regjeringen nå vil tilbake til samme nivå på skjønnsmidlene som før koronapandemien.
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 580 millioner kroner. Nivået ligger imidlertid fortsatt høyere enn før koronapandemien.
Vil bruke mindre oljepenger
Oljepengebruken som den sittende regjeringen planlegger for, betyr at en ny regjering i teorien kan bruke rundt 50 milliarder ekstra og fortsatt være innenfor handlingsregelen.
Årsaken til reduksjonen av oljepenger er hovedsakelig at de ekstraordinære koronatiltakene skal avsluttes, skriver regjeringen i en pressemelding.
Handlingsregelen innebærer at regjeringen i snitt ikke skal bruke mer enn 3 prosent av Oljefondet i året – det samme som man forventer at avkastningen til Oljefondet blir.
Dermed bruker man bare rentene av fondet, og ikke selve fondet, til glede for kommende generasjoner.
I helt spesielle tilfeller, som for eksempel en koronapandemi, åpner handlingsregelen for å midlertidig overskride tre prosent. Men da skal man helst tilbake til treprosentbanen så raskt som mulig.
- Les:
Anslår høy vekst og lavere ledighet
Regjeringen venter at farten i norsk økonomi vil ta seg betraktelig opp i år og til neste år. Den økonomiske veksten er ventet å lande på 3,9 prosent i år og 3,8 prosent til neste år.
Det er langt over den historiske trenden, men henger sammen med at økonomien henter seg inn igjen etter tilbakeslaget under pandemien.
– Den økonomiske krisen er nå i all hovedsak over, og store deler av næringslivet venter høy vekst fremover. Flere næringer opplever problemer med flaskehalser blant annet fordi det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft, heter det i pressemeldingen.
En bonus ved høy økonomisk vekst er lavere ledighet. Regjeringen venter at den registrerte ledigheten vil være lavere enn i år, og langt lavere enn den rekordhøye koronaledigheten i 2020.
Statsbudsjettet: Regjeringen som legger frem forslag til statsbudsjett skal snart gå av. Kan de love gull og grønne skoger?
Ettersom økonomien ventes å gå bedre, trengs det mindre «gass» i statsbudsjettet. Dette synes i den såkalte er budsjettimpulsen, som et mål på om regjeringen trykker på «gassen eller bremsen» i den økonomiske politikken.
Uenighet blant ekspertene
En negativ budsjettimpuls betyr at regjeringen bremser økonomisk aktivitet, mens en budsjettimpuls i pluss betyr at regjeringen trykker på gasspedalen.
For 2022 forventer regjeringen en budsjettimpuls på minus 2,6 prosent, mot 0,6 prosent i fjor.
Dette henger sammen med at det nå er behov for å bruke mindre penger over budsjettet så ikke økonomien skal «gå for varm».
– Det betyr at en ikke stimulerer økonomien kraftig, slik man har gjort under koronakrisen. Og når veksten nå ligger an til å nærme seg 4 prosent i BNP, og arbeidsledigheten skal falle til nærmere 2 prosent, så er det ikke behov for å stimulere ekstra over statsbudsjettet, sier sjeføkonom i Sparebank 1, Elisabeth Holvik, til NRK.
Elisabeth Holvik er sjeføkonom i Sparebank 1.
Foto: SpareBank 1Hun synes det er bra at regjeringen tar sikte på å bruke mindre oljepenger neste år.
– Veksten i norsk økonomi ligger an til å bli veldig god. Vi nyter godt av høye energi, olje, gass, råvarepriser. 2,6 prosent vil jeg si er et greit nivå, og vil ikke gjøre at Norges Bank trenger å øke tempoet i renteøkningen noe vesentlig, sier Holvik.
Den regjeringen kan altså bruke ekstra 50 milliarder kroner, og fortsatt holde seg under handlingsregelen. Men det tror ikke Holvik i Sparebank 1 er klokt:
– Hvis man bruker såpass mye mer penger inn i norsk økonomien, er jeg redd det vil vise utslag i enda høyere prisvekst og at Norges Bank da må reagere med å øke tempoet på renteøkningene.
