Statsansatte er lønnsvinnere – industrien varsler kamp

I fjor steg norske lønninger med 3,4 prosent, viser ferske tall. De store vinnerne ble ansatte i staten med 3,8 prosent vekt. Det skaper reaksjoner.

Elkem

Norsk Industri reagerer på lønnsveksten blant statsansatte. Bildet er fra Elkem Bremanger sitt smelteverk i Svelgen i 2019.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Det kunne leder i Teknisk beregningsutvalg (TBU), Geir Axelsen, meddele mandag morgen.

Aller høyest økning fikk statsansatte, med en 3,8 prosent lønnsvekst.

– Nå er det klart at den lønnsveksten henger sammen med en rekke forhold. Det vi vet er at noe av lønnsveksten skyldes variable og faste tillegg, sier Axelsen.

Til sammenligning fikk industriarbeidere en lønnsvekst på 3,1 prosent, mot 2,6 prosent i 2018. Rammen for årets lønnsoppgjør var 3,2 prosent.

Geir Axelsen, direktør i SSB

SAMMENSATT: Leder for Teknisk beregningsutvalg, Geir Axelsen, sier at den sterke lønnsveksten blant statsansatte er sammensatt.

Foto: Kristian Havnes Klemetzen / NRK

– Dramatisk

Den sterke lønnsveksten i staten skaper reaksjoner fra industrien.

– Vi kan ikke ha en offentlig sektor som fristiller seg frontfaget. Frontfaget skal følges, ikke være et gulv. Et brudd på den modellen er dramatisk, sier Stein Lier Hansen, som er administrerende direktør i Norsk Industri.

Han viser her til at lønnsutviklingen i industrien skal være førende for utviklingen på andre områder, ifølge frontfagsmodellen.

Konkurransekraft

Reallønnsveksten etter skatt var i fjor 1,5 prosent, som er det høyeste siden 2013. Reallønnsveksten vil si hvor mye lønnsveksten er i forhold til prisveksten, altså hvor mye mer du får å rutte med.

– Med forventning om 1,5 prosent inflasjon, så er det mulig i årets oppgjør å gi reallønnsvekst, og samtidig forbedre konkurransekraften, sier Lier Hansen.

Når lønnsveksten er større i Norge enn i utlandet, svekker det norsk konkurransekraft. I 2019 var timelønnskostnadene for norske industriarbeidere 33 prosent høyere enn et snitt blant våre handelspartnere.

Lier Hansen frykter at den sterke veksten i offentlig sektor gjør at det kommer beinharde lønnskrav fra industrien, noe som vil svekke norsk konkurransekraft.

– For å styrke konkurransekraften i industrien, må vi ha et svært moderat utvikling, sier Lier Hansen, og argumenterer for at lønnsutviklingen ikke kan være høyere i Norge enn hos våre handelspartnere.

Han mener da at lønnveksten må holdes under tre prosent.

Reagerer

Ledere i offentlig forvaltning økte lønnen med 3,8 prosent i fjor. Det får SV til å reagere.

– Lederlønningene må bremses og det må settes tak. Hvorfor skal noen leder i staten tjene så mye mer enn statsministeren? sier Karin Andersen, som sitter på Stortinget for SV.

Forskjellene mellom kvinner og menn ble redusert fra 2018 til 2019, viser tallene. Kvinner tjente da i snitt 88,9 prosent av gjennomsnittslønnen for menn.

Lønnsforskjellen mellom de ulike inntektsgruppene, målt etter Gini-koeffisienten, var uendret fra 2018 til 2019.

Usikker vekst

En av årsakene til den sterke lønnsveksten, har vært gode tider for norsk økonomi. I andre halvdel av 2019 så de at denne veksten bremset opp, og de mener at mye tyder på at oppgangen for norsk økonomi er over for denne gang. De viser her økonomisk brems i utlandet, og at investeringene i oljenæringen er ventet å falle fremover.

– Det er ikke opp til meg å si hvor mye lønnsveksten i år bør bli, svarte Axelsen på spørsmål fra NRK.

Lønnsoverhenget, altså forskjellen mellom lønnsnivå ved utgangen av året og gjennomsnitt over hele året, var 1,2 prosent for industriarbeidere.

Rapporten de la frem mandag er foreløpig, og endelige tall kommer i slutten av mars.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger