Hopp til innhold

Statlig forskning: Høyere sykefravær med kontorlandskap

De som deler kontor har 18 prosent høyere sykefravær enn de som sitter på eget kontor. Forskning viser også at kontorlandskap gir 12 prosent høyere risiko for legemeldt sykefravær.

Åpent kontorlandskap

Ifølge forskningen er ansatte i åpent kontorlandskamp mer syke enn dem som har eget kontor.

Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix

Kontorlandskap og delte kontorer er blitt normalen på norske arbeidsplasser. Målet er gjerne å spare plass, penger og øke effektiviteten. Men de gir også økte kostnader i form av langt flere sykemeldinger, ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt.

– Når kontorlandskap kan bety 12 prosent høyere sykefravær og delt kontor 18 prosent høyere sykefravær, er det åpenbart at en del regnestykker kanskje bør gjøres om igjen, sier Stein Knardahl, avdelingsdirektør hos Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Ny metode

Over 6000 kontoransatte har oppgitt om de deler kontor, sitter i landskap eller har eget kontor. I tillegg har de gitt forskerne samtykke til sjekke det legemeldte sykefraværet deres hos Nav det påfølgende året.

Stein Knardahl. Avdelingsdirektør – Avdeling for arbeidspsykologi og -fysiologi. Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

OVERRASKET: Avdelingsdirektør Stein Knardahl ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Foto: Ketil Kern / NRK

– Tidligere studier har basert seg på hva arbeidstakerne selv har oppgitt av sykefravær, sier Knardahl.

– Men hvordan kan dere være så sikre på at det er kontorplassen det kommer an på?

– Vi har kontrollert for ting som kan ha noe å si som alder, kjønn, utdannelsesnivå og hvilken bedrift de jobber i, sier avdelingsdirektør Knardahl.

Han mener Nav-tallene gir en mye mer pålitelig studie og at utslagene er så tydelige at de ikke kan skyldes tilfeldigheter.

Snørr og bråk

Men hva er så årsaken til at folk er mer sykemeldt i landskap og delt kontor?

– En viktig årsak er virus. Det er mer smitte når man sitter sammen. Dessuten kan forstyrrelser gjøre det mer krevende og demotiverende å arbeide. Noen mennesker er ganske følsomme for støy. Og så vet vi at mange mennesker ønsker å være private. De synes det er negativt å bli sett på og føler de sitter på utstilling, sier avdelingsdirektøren.

Instituttet har selv både kontorfellesskap, delte kontorer og enekontorer.

– Lønner det seg egentlig for bedriften og offentlige etater å ha åpent landskap?

– Det er et spørsmål vi ikke har kunnet regne på, for det regnestykket inneholder veldig mange faktorer, men det vi kan si er at her er det en faktor som man kanskje ikke har tatt inn i regnskapene til nå, og som er litt overraskende, sier Knardahl.

Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør Statsbygg.

REGNER IKKE PÅ SYKEFRAVÆR: Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg.

Foto: Ketil Kern / NRK

Anbefaler landskap

Statsbygg anbefaler ofte kontorlandskap. Normen gitt av regjeringen er 13 kvadratmeter på hver kontorplass. 23 kvadratmeter inkludert ganger, garderobe og toaletter.

– Dette er en av flere forskningsrapporter på dette feltet som vi kan legge til grunn når vi skal rådgi våre kunder, sier kommunikasjonsdirektør Statsbygg Hege Njaa Aschim.

– Hvis åpent landskap gir høyere sykefravær. Hvilken kostnad regner dere på at det har for bedriften.

– Det har vi ikke noe grunnlag for å beregne. Vi må se på hva slags kontorløsning som er optimal for den enkelte bedrift, men vi skal ikke lage kontorløsninger som gjør folk syke, sier Aschim.

Statsbygg mener også det er viktig at det finnes stillerom og diskusjonsrom for at kontorlandskap skal fungere godt. Og så må folk oppføre seg.

– Hvisking kan for eksempel virke mer forstyrrende enn en vanlig rolig samtale, sier Aschim.

AKTUELT NÅ