Slik vurderer staten å redde Norwegian

I november fikk Norwegian blant «nei» fra staten da selskapet ba om mer pengestøtte.

Nå har statens pipe fått en litt annen lyd.

Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Næringsdepartementet sier forslaget til redningsplan Norwegian presenterte i går inneholder mye positivt.

– Det er tatt betydelige grep. Gjelden er blitt betydelig redusert, fra 50 milliarder til 20 milliarder. Dette er viktig for staten, for den høye gjelden var noe av grunnen til at vi sa nei i fjor, sier Lunde på Politisk Kvarter.

Han trekker også fram at Norwegian vil skrote den til dels mislykkede satsingen på langdistanse.

– Det er en betydelig nedskalering av selskapet der man avvikler langdistanserutene og konsentrerer seg om det norske og nordiske hjemmemarkedet, sier Lunde.

Norwegians forslag til redningsplan trenger støtte fra et tilstrekkelig flertall av kreditorer og eiere for å bli vedtatt.

Kan bli Norwegian-eier

Lunde sier samtalene med Norwegian er i gang. Han skisserer to mulige alternativer der staten går inn med penger.

• Staten kjøper aksjer og blir direkte eier (via en emisjon).
• Staten går inn med hybridkapital. Dette er et lån til gunstige betingelser som i visse tilfeller kan gjøres om til aksjer.

– Regjeringen har en dialog, men jeg kan ikke her og nå si om vi vil gå inn eller ikke. Det er noe vi vil ta stilling til relativt raskt og innen de fristene selskapet har, sier Lunde.

Om staten skulle bli eier i Norwegian, vil det skje rundt to og et halvt år siden staten solgte seg ut av SAS.

Fremskrittspartiet positive

– I budsjettforhandlingene før jul ba vi regjeringen komme med en tiltakspakke som traff luftfarten spesielt. Derfor er jeg glad for at regjeringen vurderer grundig hva som kan gjøres for å redde norske arbeidsplasser og norske flyruter, sier Frp-leder Siv Jensen på Politisk Kvarter.

– Men utfallet her kan bli at staten blir sittende igjen som en deleier. Det er vel ikke typisk Frp-politikk?

– Vi har ikke tatt stilling til et forslag vi ikke kjenner, men vi er utålmodige og håper regjeringen ganske raskt kommer med tiltakspakker for luftfarten.

Jensen legger til at hun ønsker virkemidler som ikke bare vil hjelpe Norwegian, men også Widerøe og SAS.

– Klokt å si nei i november

Senterpartiet ivret allerede i november for at regjeringen burde gå inn og redde «den norske» delen av Norwegian.

Partiet fikk kritikk for å være urealistiske. Norwegian har organisert store deler av eierskapet via Irland, og har kreditorer nærmest over hele verden.

– I november ble vi gjort litt narr av Høyre og Frp fordi man mente at det ikke gikk an å kreve at et globalt selskap skulle fokusere på flytrafikken i og til og fra Norge. Nå er det jo nettopp det Norwegian gjør, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad.

Ved en eventuell konkurs vil kreditorene som har pant i Norwegians eiendeler få betalt først. Da staten sa nei i november, var bekymringen at statlige penger til Norwegian først og fremst ville gå til å redusere de andre kreditorenes tap.

Nå er imidlertid planen at Norwegian skal kutte gjelden dramatisk.

– Jeg tror det var klokt av regjeringen å ha is i magen og si nei til den store risikoen i november, til tross for betydelig press fra Senterpartiet. Nå har selskapet kommet tilbake med en ny skisse vi kan se på med friske øyne, sier Lunde.

Han sier regjeringen også vil komme tilbake til Stortinget med et forslag til tiltakspakke for luftfarten generelt.