– Jeg håper å utvikle meg, se historien i et lengre perspektiv og forstå sammenhenger, sier August Ågrimsønn Næss Tekrø (24).
I dag startet han og studievennene Jørgen Østerberg (18) og Tuva Nuland (18) på idéhistorie ved det humanistiske fakultetet på Universitetet i Oslo.
For de tre var det viktigere å velge noe interessant enn å tenke på jobb når de skulle søke studier. Tekrø sier han først og fremst vil lære.
– Jeg snakket med en professor en gang. Han sa: «Studér akkurat det du vil, så du lærer og vokser selv. Jobb får du uansett».
- LES OGSÅ: Lever lenger med lang utdannelse
For mye og for lite
De tre idéhistoriestudentene føyer seg inn i rekken av de mange titusener av studenter som i dag begynner på universiteter og høyskoler det ganske land. Tidligere i år kunne Samordna opptak melde om at aldri før har flere søkt på høyere utdanning som i år. 132 021 personer søkte seg i år til høyere grunnutdanning gjennom Samordna opptak, det er omtrent 4000 flere enn i fjor.
Samtidig er det i ferd med å bli en overvekt av studenter med høyere utdanning i forhold til hvor stort tilbudet i arbeidsmarkedet er, mens etterspørselen etter faglærte vokser betydelig.
Tall fra statistisk sentralbyrå viser at det er et overskudd av studenter innen samfunnsfagene og økonomifagene, mens det er et underskudd av fagarbeidere innen bygg – og anleggsfag og i helsefagene.
– Vi utdanner for få på noen områder, og for mange på andre områder, sier Nils Martin Stølen, forsker ved Statistisk sentralbyrå.
Reddet av arbeidsinnvandring
I den ferskeste rapporten om utdanningsvalg og arbeidsmarked fra 2014, fant han blant annet ut at hvis studenttallene opprettholdes slik de er nå, vil det være et overskudd på 60.000 som studerer økonomi og administrasjon innen 2030, mens det vil være et underskudd innen pleie – og omsorgsfag på rundt 35.000 personer.
Stølen mener utviklingstrenden reflekterer at det har blitt mer «fancy» å velge høyere universitetsfag, og ikke fullt så populært å velge yrker som hjelpepleier og anleggsarbeider.
– Vi har blitt «reddet» av bygningsarbeidere fra østeuropeiske land og sykepleiere fra Sverige. Uten dem kunne vi ikke dekket samfunnets behov, sier han.
– Trenger utvikling
For de tre idéhistoriestudentene er det viktig med et studie de interesserer seg for. De tror de vil finne noe nyttig å bruke utdannelsen til senere.
– Utdanningsekspertene glemmer en viktig ting. De ser bare på hvordan verden er, og ikke hvordan den kan bli. Humaniora er veldig undervurdert, sier Østerberg.
Han får støtte fra studievennene.
– Så får jeg heller spe på med en bachelor i økonomi om jeg ikke får jobb etter endt studie i idéhistorie, legger Tekrø til.