Tormod Våga (Sp) ordfører i Bokn kommune
Foto: David Vojislav Krekling / NRK

Står støtt i kommunestormen

På papiret er det lett å se at noen av Norges småkommuner bør slås sammen med naboen. Problemet er at kommunereformen ikke handler om papir, men om mennesker

– Det var mange som ville ha Bokn med seg, men bokningene ville ikke være med noen.

Ordfører Tormod Våga (Sp) står på en grushaug og skuer utover sitt lille rike.

Bokn kommune.

865 sjeler som nekter å slå seg sammen med noen andre, uansett hva storsamfunnet måtte tenke, gjøre eller mene.

Tormod har vært mot kommunereformen fra dag én, men han er klar på at han ville respektert det dersom innbyggerne ville slå seg sammen.

Det ville de ikke.

På papiret ser avgjørelsen helt merkelig ut.

Papirtigeren flekker tenner

Hele poenget med kommunereformen har vært at Norge skal få en lokal samfunnsstruktur som skal rigge landet for det som skal komme de neste 30 til 40 årene.

Målet er at du skal få samme kvalitet på kommunale tjenester uansett hvor i landet du bor, og man skal forsøke å begrense interkommunalt samarbeid gjennom at kommunene selv skal kunne tilby tjenestene innenfor kommunegrensene.

For å få det til har kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) fått hjelp av Stortinget til å vedta at såkalt frivillig små kommuner som velger å ikke slå seg sammen, skal straffes økonomisk. Poenget er at det med dette som bakgrunn, er lett å sette opp et regneark for alle landets kommuner.

Fergen fra Kvitsøy

Fergen fra Kvitsøy til fastlandet er ikke alltid full av folk.

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

I det regnearket ser det ut som en selvfølge at Bokn bør slå seg sammen med en eller flere nabokommuner.

Bokn er en av de såkalt frivillig små kommunene. Den er blant de som blir straffet hardest økonomisk i nytt inntektssystem fordi de ikke vil slå seg sammen.

Hvis man ser på antall innbyggere i arbeidsfør alder, altså mellom 20 og 66 år, skreller bort uføretrygdede, arbeidsledige og dem som sier de pendler til andre kommuner for å jobbe, viser det seg at det er 233 innbyggere i arbeidsfør alder igjen i Bokn. 132 er ansatt i og av kommunen.

Laster innhold, vennligst vent..

Til det kommer at kommunen har satt bort det kommunale barnevernet til Karmøy kommune, i tillegg til mange andre interkommunale samarbeid.

Og nå skal kommunen behandle et forslag for å bygge ut samarbeide med Karmøy ytterligere.

Eller som det heter i den foreslåtte avtaleteksten som ligger ute på kommunens nettsider:

«Bokn og Karmøy har gjennom mange år hatt et tett og godt samarbeid. (...) Kommunene og innbyggerne i de 2 kommunene har tradisjonelt stått hverandre nær i så vel politiske som i kulturelle spørsmål.»

Likevel vil de ikke slå seg sammen.

Tormod i Bokn sier det slik:

– Man trenger ikke gifte seg selv om man har litt i hop. Man kan ha felles plenklipper med naboen uten at man tar over hele huset.

Hos en av naboene, Kvitsøy, er situasjonen mye den samme.

137 arbeidsføre som ikke pendler, og 81 ansatte i kommunen. Barnevernet tar Stavanger seg av, og NAV kommer fra nabokommunen én gang i uka.

Laster innhold, vennligst vent..

Men papir er en ting, mennesker en annen.

For denne saken handler også om hva slags samfunn Norge skal være de neste tiårene. Om vi skal kikke utelukkende på papiret, eller om vi skal gi plass for alle. Om folk skal få lov til å velge å leve litt annerledes til tross for at det koster oss, storsamfunnet, noen kroner ekstra.

Og om samfunnet vårt blir fattigere dersom lar være å ta ekstraregningen.

Kvitsøy

Kvitsøy kommune er Norges minste kommune i utstrekning.

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

– Vi tar imot alt som kommer

Einar Pedersen er 73, født og oppvokst på Kvitsøy og fisker i «Gud vet hvilken» generasjon.

– Vi skal være for oss selv som vi alltid har vært. Det har gått svina godt det.

Einar står på butikken og ler når det blir snakket om å slå sammen kommunen hans.

– Her finner sjelefred uansett hvor du setter foten. Vestgjennom kan du se på sjøen, alt dette har fulgt oss i alle år, så vi kan godt være alene. Det er selvstyret. Vi er vant med å stelle oss selv. Jeg tror at for oss som er vant til det... for oss er det øya, og den er vår. Så tar vi imot alt som kommer.

Og selv om Kvitsøy også er blant dem som blir straffet økonomisk i nytt inntektssystem, garanterer ordfører Mirjam Ydstebø (KrF) at de fortsetter alene.

– For en mindre kommune kan tap av inntekter få store konsekvenser. Vi har ikke et veldig stort budsjett, og det skal ikke gå mye ned før vi må begynne å kutte i tjenestene. Likevel velger vi å stå alene. Det er fordi vi mener vi skal håndtere det, og vi ønsker å stå alene av den grunn at vi ser at ni av ti vil at samfunnet skal opprettholdes her ute, sier Mirjam, og fortsetter:

– Det handler om mye mer enn bare barnevern. Hvis vi hadde slått oss sammen, ville vi ikke fått tjenestene her ute. Vi ville etter all sannsynlighet ha mistet lege, sykehjem og skole. Disse tingene som man daglig bruker seg av. Har vi ikke de tjenestene på Kvitsøy, er det ikke sikkert Kvitsøy blir et attraktivt sted å være. Dette handler mye om et verdivalg. Vil vi ha folk som bor i hele landet vårt, ønsker vi å vise folk som lever og bor til folk som besøker Norge, eller ønsker vi at det skal være dødt i distriktene? Det tror jeg ikke folk i Norge ønsker.

Ordfører Mirjam Ydstebø (KrF) i Kvitsøy kommune

Ordfører Mirjam Ydstebø (KrF) i Kvitsøy kommune liker dårlig at kommunen straffes økonomisk når den velger ikke å slå seg sammen med naboene.

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

Det er Tormod i Bokn enig i. Han sier en sammenslåing fører til sentralisering. De små kommunene i periferien vil kanskje ikke merke noe med en gang, men når kommunene begynner å få dårlig råd, kommer de til å kutte utenfra og inn mot sentrum.

Og når tjenestene forsvinner, følger innbyggerne etter.

For du kan ikke bo på Bokn hvis du er pleietrengende og sykehjemmet ligger på Karmøy, og det blir komplisert hvis ungene må reise en halv time for å komme på skolen.

Dessuten mener Tormod i Bokn at samfunnet tjener penger på å beholde distriktene. Han mener mye av den innovasjonen som har gjort Norge til det rike samfunnet vi lever i, spesielt innen olje- og oppdrettsnæringen, har skjedd ute i distriktene.

Og at denne innovasjonen ikke hadde vært mulig uten den bosetnings- og kommunestrukturen vi har hatt i Norge.

Er det riktig at en såkalt frivillig liten kommune, som må lene seg på naboene for å kunne tilby kommunale tjenester, får lov til å velge ikke å slå seg sammen?

Det må være opp til hver enkelt kommune hvordan den vil skaffe sine kommunale tjenester. Det er en frivillig kommunereform, og da må man forholde seg til at det er det.

Ordfører Tormod Våga (Sp) i Bokn kommune

Ordfører Tormod Våga (Sp) i Bokn kommune mener Norge bokstavelig talt ville vært fattigere uten distrikts-Norge.

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

At kommunereformen skal baseres på frivillighet er et stort flertall på Stortinget enig i.

Samtidig er regjeringspartiet Høyre klare på intensjonen bak reformen.

– En viktig grunn til reformen er at mange kommuner ikke klarer å yte kommunale tjenester på egen hånd, men må lene seg på naboen for å yte tjenester. Derfor mener vi det er viktig at flere kommuner går sammen og bygger sterkere fagmiljø, sier Frank J. Jenssen (H) i kommunal- og moderniseringskomiteen på Stortinget.

I Høyre er de klare på at det skal være mulig å tvinge enkeltkommuner som blokkerer sammenslåing mellom flere andre kommuner, til å slå seg sammen. Han mener likevel ikke at det nye kommunekartet bør tegnes sentralt fra Stortinget.

– Jeg tror det blir skrivebordsteori hvis vi tror at vi får en god kommunestruktur bare vi setter oss ned på Stortinget og tegner kartet. Norge er variert og langstrakt, og kommer fortsatt til å ha små kommuner i fremtiden.

SJEKK DIN KOMMUNE: Fullstendig oversikt over hva kommunene vedtok innen fristen 1. juli.

Laster innhold, vennligst vent..