Stadig flere får adresse hos far etter samlivsbrudd: – Et tema som skaper mye konflikt

I et lyst rom med utsikt mot handelsgaten Bogstadveien, står to røde stoler klare til å ta imot foreldre som skal mekle etter samlivsbrudd.

Hit til Homansbyen familievernkontor kommer rundt 600 par årlig, blant annet for å bli enige om hvor barna skal bo.

– Vi kan oppleve at foreldre kan være nokså enige om det meste, også om at de ønsker såkalt delt bosted. Så reises spørsmålet om folkeregistrert adresse, og da blusser angsten opp. De vil være likestilt, men her må de velge, sier Yvonne Severinsen, leder ved Homansbyen familievernkontor.

– Fører til konflikter

Statistikk fra SSB viser at stadig flere barn har folkeregistrert adresse hos far.

Siden 2001 har andelen som er registrert på far økt fra 12 til 20 prosent i gruppen barn som har adresse hos én forelder. Til sammen 51.000 barn har nå adresse hos far.

At et barn er folkeregistrert hos far, sier imidlertid lite om hvor barnet faktisk tilbringer tiden sin. Det kan bo like mye hos hver forelder, mest hos den ene eller kun hos far. Dette avhenger av hva foreldrene blir enige om.

Severinsen sier økt likestilling i noen tilfeller fører til mer konflikt.

– Fedre har fått en sterkere posisjon ideologisk og praktisk, blant annet i form av økt fedrepermisjon. Det er bra at fedre har «steppet opp» og vil være mye med barna sine. Det heier vi på. Baksiden av medaljen er at konfliktene har blitt hyppigere og større.

– Far beholder bolig

Aleneforeldreforeningen sier de oftere enn før få henvendelser fra kvinner som opplever at fars økonomi avgjør hvor barna får sin adresse.

– Det handler om hjem der far har mulighet til å bli sittende med tidligere felles bolig. Mor må flytte til et område med lavere boligpriser, og barna blir værende på fars adresse. Barna blir gående på skole i hans nærområde langt unna mor selv om det er avtalte delt bosted, sier Cathrine Austrheim, leder i Aleneforeldreforeningen.

Hun sier de ser en trend der fedre har blitt mer oppmerksomme på egne rettigheter.

– Det handler nok først og fremst om at fedre deltar mer i barnas liv fra de er født. Det er en positiv utvikling.

Hun mener likevel fokuset på rettigheter kan slå feil ut.

– Vi får en del henvendelser fra mødre som opplever at fedrene først kommer på banen når bruddet er et faktum. Da skal han ha like rettigheter som mor. Enkelte opplever dette som vanskelig fordi faren ikke har vært like til stede i barnas liv underveis i samlivet, sier Austrheim.

Vil berolige

I terapirommet er Yvonne Severinsen opptatt av å berolige foreldre når spørsmål om folkeregistrert adresse kommer opp.

– I utgangspunktet skal ikke dette ha noen konsekvenser utover skolekrets hvis man har avtalt delt bosted. Jeg tror dette handler mye om følelser og tillit. Foreldre kan være engstelige for å gi fra seg rettigheter de tror er knyttet til adressen.

– Men om man ikke har avtalt delt bosted?

– Da er det fortsatt sånn at hvis den ene forelderen ønsker å flytte, for det er ofte flytting de er bekymret for, så skal vedkommende varsle om det minimum tre måneder før flytting. Hvis den andre forelderen ikke er enige, kan man begjære mekling på familievernkontoret eller man kan bringe saken inn for domstolen.

Hun sier mange ikke forstår innholdet i det de skal avtale.

– Vi opplever nær sagt daglig at foreldre blir forvirret av de juridiske begrepene knyttet til samlivsbrudd. De blander sammen myndighet i forhold til flytting, praktisering av samvær og økonomi. Det kan i verste fall bidra til mer konflikt.

Hun mener det er viktig med en opprydding av begrepene i barneloven som også fagfolk kan slite med å forstå.

– Vi anbefaler at foreldre leser seg godt opp på lovverket på bufdir.no og at man bruker meklingstilbudet slik at man kan få hjelp av en tredjepart.

– Hva er ditt viktigste råd for å unngå konflikt rundt barnefordeling?

– I samlivsbrudd kan man bli en dårlig utgave av seg selv. Veldig ofte er det snakk om rettigheter, men det å være forelder handler like mye om plikten til å gi barnet et best mulig oppvekst.