Sakens kjerne dreier seg om at finansminister Siv Jensen (Frp) og tidligere SSB-sjef Christine Meyer har gitt to forskjellige virkelighetsbeskrivelser av bråket rundt omorganiseringen i byrået.
Konflikten eskalerte fredag 10. november 2017 da finansministeren under en pressekonferanse sa at hun ikke lenger hadde tillit til Meyer.
Samme dag brøt Meyer all byråkratisk sedvane ved å ikke å trekke seg. Mandagen etter fratrådte hun likevel sin stilling.
1. Hva blir mest interessant å følge med på?
– Hva ble sagt underveis, og når kom det kraftige, bremsende signaler fra finansdepartementet, er det vi nå lurer på, sier professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo, Einar Lie.
Han har skrevet bøker om både finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå (SSB).
Professoren sier til NRK at han er overrasket over at en tilsynelatende grå sak om omorganisering av et statistikkbyrå skulle ende i en så betent og åpen konflikt.
Ifølge Christine Meyer hadde hun støtte fra SSBs eier, finansdepartementet, helt fram til det ble snakk om å flytte på enkelte forskere.
Siv Jensen sier derimot at departementet har vært skeptisk til, og har fulgt prosessen grundig hele veien.
Statsråden hevder hun gjentatte ganger har uttrykt sterk bekymring for om omstillingsprosessen ville føre til at SSB ikke kunne utføre sitt samfunnsansvar, som blant annet er å lage statistiske analyser av det norske samfunnet.
Meyer har i brevsform tidligere kalt Jensens beskrivelse for «feilaktig og skjev fremstilling av fakta i saken», og sa at det delvis var en «omgåelse av sannheten».
2. Hva står på spill?
Ifølge Meyer handler SSB-saken om å sikre SSBs fremtidige uavhengighet, om å gjøre det lettere for ledere i staten å omstille, og om behovet for å ha en arbeidsgiverpolitikk som «ivaretar ledere i staten på en skikkelig måte».
Ifølge professor Einar Lie er SSBs uavhengighet som fagorgan viktig i norsk offentlighet, men han tror likevel ikke saken handler om det:
– Det er klart at det dreier seg i nokså stor grad om direktørens selvstendighet til å omorganisere, men slik man tradisjonelt har diskutert SSBs uavhengighet, har det vært knyttet til at tallene de produserer skal være riktige, og at analysene ikke skal være påvirket av politikerne. I den forstand er det andre spørsmål enn SSBs uavhengighet som har stått i sentrum.
For den avgåtte SSB-direktørens del kan det, ifølge Lie, handle om heder og ære, og et behov for å få frem sin versjon, fordi hun føler seg urimelig behandlet.
3. Hvilke konsekvenser kan høringa få?
- ... for finansminister Siv Jensen?
– Høringer i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomiteen er jo alltid skummelt for en statsråd, særlig når man har mindretallsregjeringer. Da er det et større alvor over det, men jeg tviler på at høringa får et veldig dramatisk utfall, sier professoren i økonomisk historie.
Ifølge Lie tror han SSB-striden ikke er noen politisk god sak for opposisjonen å gå på statsrådsjakt på.
– Meyer har allerede gått av. Det kan godt tenkes at komiteen vil være kritisk til ting som har skjedd, men hvis man ser på innholdet i saken, så har selv Arbeiderpartiet og andre i opposisjonen også vært skeptisk til disse omorganiseringene.
– Kan det få noen konsekvenser for finansministeren dersom hun blir tatt i noen form for usannhet?
– Det er aldri bra for en statsråd å bli tatt for usannheter, og det vil få konsekvenser. Men jeg tviler på at det skjer her, fordi mye skriftlig materiale ligger allerede på bordet, og det vil være muntlige utsagn om hva som er sagt underveis.
Ifølge Lie er det mer sannsynlig at det kan bli gitt et bilde av situasjonen som ikke passer helt, eller skaper uklarhet.
– Det kan bli ubehagelig for statsråden, men trolig ikke mer enn det.
- .......for SSB eller andre etater fremover?
– Saken har reist spørsmål om en statsråd kan skifte ut en etatsdirektør, som er ansatt av Kongen i statsråd. Holder det at statsråden erklærer at man ikke har tillit til direktøren? Det er litt uavklart hva slags terreng man står i her, så det kan tenkes at høringa kommer ut med konklusjoner som vil få konsekvenser for etater i tilsvarende situasjoner, svarer professoren.
4. Hvorfor har denne konflikten fått så stor oppmerksomhet?
– Jeg kan ikke huske liknende saker med så kraftig uenighet mellom et departement og direktorat, der en direktør har gått av, etter hatt en åpen konflikt med statsråden over lengre tid. Det er noe veldig unorsk ved det, svarer Einar Lie.
Professoren er overrasket over at saken ble så enorm.
– Den er blitt forbausende stor til å dreie seg om organisering av en forskningsavdeling i Statistisk sentralbyrå, som egentlig er et ganske grått direktorat. Det har med politikk å gjøre – høyre-venstre, arbeidsliv, innvandringsforskning og spørsmålet om holdninger i departementet, men også hvordan Meyers egne holdninger virker inn på det hele.
I tillegg mener Lie at det er mange maktgrupper og nettverk som berøres ganske direkte av omorgansieringa, og som har bidratt til å holde saken gående.
– Men hvorfor den har blitt en så stor sak er egentlig interessant i seg selv. Det er en kompleks sak som er vanskelig å sette seg inn i, fordi den har så mange ulike dimensjoner, og mange ulike oppfatninger av hva som egentlig er det viktige i saken, og hva som har drevet frem en tilspisset konflikt.
5. Hvem stiller på høringa, og når er den?
I tillegg til tidligere SSB-direktør Christine Meyer og finansminister Siv Jensen (Frp) har, kontrollkomiteen også kalt inn sjeføkonomene Øystein Dørum fra NHO og Roger Bjørnstad fra LO.
Ekspedisjonssjef Amund Holmsen i Finansdepartementet skal forklare seg sammen med Jensen, med finansråd og tidligere SSB-sjef Hans Henrik Scheel som bisitter.
Også SSBs styreleder Morten Reymert og ansatterepresentanter til styret i SSB skal forklare seg, og byråets forskningsdirektør Kjetil Telle.
Høringa starter onsdag 10. januar kl. 12.30, og varer til klokka 19.10. Det er ventet at Meyer skal forklare seg kl. 15.25 og Siv Jensen fra kl. 18. Du kan følge saken på nett på NRK.no og på TV på NRK2 fra kl. 12.15.