Sjeføkonomer tror nedturen i norsk økonomi blir mindre bratt enn forventet

Saken oppdateres

SSB publiserte i dag morges de siste prognosene for norsk og internasjonal økonomi.

Koronaviruset og omfattende smitteverntiltak har ført til en bråbrems i norsk økonomi. Ifølge nasjonalregnskapet falt BNP Fastlands-Norge med 4,7 prosent fra mars til april, og var dermed 11,3 prosent lavere i april enn i februar.

– Norsk økonomi er i en dyp krise, men utsiktene har bedret seg de siste ukene. Siden våre forrige prognoser fra april har vi oppjustert veksten for 2020 med hele 1,4 prosentpoeng. Det betyr at BNP Fastlands-Norge ventes å falle med knappe 4 prosent i 2020, sier SSB-forsker Thomas von Brasch.

Slik rammes norsk økonomi av korona

Prognosene som SSB publiserte i dag viser et fall i BNP på 3,9 prosent i 2020. Det er bedre enn hva man forventet da Statistisk sentralbyrå la frem prognoser i april. Den gang forventet man et BNP-fall på 5,5 prosent i 2020.

– Selv om det ser ut til at oppgangen kommer tidligere, er situasjonen fremdeles alvorlig i norsk økonomi. Lavere internasjonal etterspørsel og lav oljepris vil prege den økonomiske utviklingen i flere år framover selv om smitten her hjemme holdes nede, sier von Brasch

Raskere åpning enn forventet

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea mener norsk økonomi går bedre enn hva man hadde forutsett for bare noen uker siden.

– Det har sammenheng med at norsk økonomi er i ferd med å åpne opp, og har egentlig åpnet opp raskere enn hva de fleste hadde forutsett, sier han.

Olsen peker blant annet på at arbeidsledigheten er på vei nedover.

– Den er fortsatt vesentlig høyere enn det vi har vært vant til, men den har kommet mye ned. Vi ser på kortbrukdata fra husholdningene, at pengebruken er tilbake der vi var før koronakrisen.

Likevel er det flere store utfordringer.

– For det første vet vi ikke helt hvordan smitteutviklingen blir og hvilke smitteverntiltak som fortsatt vil være til stede fremover. Det gjør jo at usikkerheten om utviklingen fremover er usedvanlig stor.

– Flere oppmuntrende tegn

Også sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets sier vi har fått flere oppmuntrende tegn fra norsk økonomi som tyder på at nedturen kan bli mindre bratt enn hva man anslo i starten av mai.

– Da ventet vi at fastlandsøkonomien ville falle med 6 prosent i år, for så å vokse med 5 prosent neste år. Vi vet nå at vareforbruket har holdt seg overraskende godt oppe og at boligprisene steg betydelig i mai, etter to måneder med nedgang, skriver Haugland i en kommentar til NRK.

Hun mener en rask respons fra finans- og pengepolitikk på krisen har bidratt til å begrense «svartsynet hos norske forbrukere».

– At en av tre av alle sysselsatte jobber i offentlig sektor, og dermed ikke opplever jobbusikkerhet i disse tider, hjelper Norge relativt til andre land. Oljeprisen har også økt mye, og oljeselskapene melder nå at de ikke venter å kutte så mye i sine investeringer i år. Det skyldes trolig også forventninger om en skattepakke til næringen fra Stortinget

Forventer lave renter fremover

Norges Bank har de siste to månedene satt ned styringsrenta i tre omganger ned 1,5 prosent. I starten av mai satte sentralbanken ned styringsrenten ned til null for første gang.

– Renta ventes å være rekordlav lenge, men vi tror på en forsiktig renteoppgang fra 2022, sier Thomas von Brasch.

Ved utgangen av 2023 forventer SSB en styringsrente på 0,75 prosent.

Samtidig skriver SSB at norsk økonomi er uvanlig sårbar overfor ytterligere forstyrrelser, og at man må anse nullrente som en nedre grense.

Lavere rente er et virkemiddel i krisetider, og SSB skriver at renta ikke vil avlaste situasjonen hvis de økonomiske utsiktene skulle forverre seg.

– I prognosene har vi lagt til grunn at smitten holdes nede med få aktive smitteverntiltak, men det er risiko for at smitten igjen kan tilta, både nasjonalt og internasjonalt. I så fall vil lavkonjunkturen kunne bli både dypere og adskillig mer langvarig enn det vi nå ser for oss, sier Thomas von Brasch.

Forventer boligprisvekst fra 2021

Ifølge SSB ligger det an til et moderat fall i boligprisene gjennom deler av 2020, som følge av lavere realinntektsvekst, lavere befolkningsvekst og stor usikkerhet rundt den økonomiske situasjonen.

SSB forventer derimot en forsiktig oppgang fra 2021.

– I 2022 og 2023 vil aktivitetsutviklingen i norsk økonomi normaliseres samtidig som renta fremdeles ventes å være på et lavt nivå. Dette bidrar til en vekst i boligprisene på rundt 3 prosent i disse årene, sier von Brasch.

Samtidig forventer SSB en fortsatt svak krone fremover. For første gang siden 1990-tallet har Norges Bank gått inn og kjøpt kroner. SSB skriver at en god del av svekkelsen siden er redusert, og peker også på økte oljepriser.

«I prognosene legger vi til grunn uendrete valutakurser gjennom hele prognoseperioden», skriver SSB.