Språkeksperten som analyserte trusselbrevet: – Kan avsløre alder og hvor du kommer fra

Trusselbrevet som lå igjen da Anne-Elisabeth Hagen (68) forsvant 31. oktober i fjor, er et av politiets mest konkrete spor i forsvinningssaken.

Brevet ble funnet i boligen til ekteparet Hagen og inneholdt trusler, instruksjoner og et krav om løsepenger.

Skjult informasjon

Men brevet kan også inneholde svært viktig og skjult informasjon om hvem som står bak den antatte bortføringen og hvor disse personene kommer fra.

En av dem som har analysert brevet, er en språkviter.

– Jeg kan bekrefte at jeg har blitt kontaktet av politiet angående tekstmaterialet, sier personen.

«DNA»

– Det er flere som har sett på teksten. Den type analyse jeg har vært med på er en rettslingvistisk analyse. Det er en analyse som tar sikte på å si noe om avsenderen på bakgrunn av språket. Du kan sammenligne språket med DNA, sier språkviteren som ønsker å være anonym, til NRK.

• Les også: Politiet fryktet overvåkingsutstyr inne i huset

Lingvisten sier alle har en unik måte å uttrykke seg på, som sier noe om hvem vi er.

– Språket kan avsløre hvem du er, både alderen din og hvor du kommer fra. Det kan gi oss informasjon om språklig tilhørighet, informasjon om blant annet morsmål og geografisk tilhørighet. Det vil si hvor vedkommende bor eller har bodd. Det kan også si noe om utdanning og arbeidserfaring.

– Ut fra din analyse, hva fant du av spor i brevet du undersøkte for politiet?

– Jeg kan ikke si noe om innholdet i selve brevet, sier språkviteren.

Politiet bekrefter at de har brukt kompetanse utenfor politiet, og at det gjøres en rekke undersøkelser av brevet, som omtales som «svært sentralt».

– Ekstra interessant i Norge

Etter det NRK får opplyst er brevet skrevet på en datamaskin og printet ut. Dermed må politiet analysere innholdet, ikke selve håndskriften som har vært en viktig metode for å oppklare tidligere saker.

– Jeg kan bekrefte at dette brevet er til ulike undersøkelser, men jeg kan ikke gå i detaljer om hva disse undersøkelsene har gitt oss av svar, sier politiinspektør Tommy Brøske i Øst politidistrikt til NRK.

– Hva vet dere om hvor i verden brevskriveren kommer fra?

– Da snakker vi om detaljer i etterforskningen, så det kan jeg ikke svare på, sier Brøske.

Det tettskrevne brevet skal etter det NRK får opplyst være skrevet på gebrokkent norsk. Språkviteren vil heller ikke kommentere dette av hensyn til etterforskningen, men forklarer at det norske språket er spesielt velegnet for slike analyser.

– I Norge er denne typen analyse ekstra interessant, siden vi har så mange dialekter. Fordi mange skriver slik de snakker, er det mulig å spore dialektale trekk i språket.

– Viktig informasjon

Rettslingvistikk er en gren av språkvitenskapen som oppstod på 90-tallet, men som ikke har slått rot i Norge ennå. Per i dag kan man ikke utdanne seg som rettslingvist i Norge, men språkviteren NRK har hatt kontakt med, har tatt kurs i utlandet.

– Jeg synes det er bra at politiet er opptatt av språket i bevismaterialet, siden også det kan inneholde viktig informasjon. Rettslingvistikken som disiplin er vanlig i Storbritannia og USA, der de har holdt på med dette i mange år. Vi har mye å lære av utlandet her.

Språkviteren har ulike måter å undersøke alder og i noen grad kjønn på den som har skrevet teksten. For eksempel bruker unge personer andre ord og uttrykk enn det eldre personer gjør.

– Man kan også tenke seg at menn banner mer enn kvinner. Men det er ikke nødvendigvis slik. En rettslingvistisk analyse kan ikke gi et klart svar på hvem avsenderen av en tekst er, men analysen kan styrke eller svekke teorier politiet allerede har.

– I hvilken grad kan Google Translate brukes til å manipulere tekst?

– Det er et velutviklet verktøy. I møte med en tekst der avsenderen ikke vil gi seg til kjenne, er det viktig at en alltid er oppmerksom på at teksten kan være manipulert, og at Google Translate eller likende kan ha blitt brukt til å gjøre dette.