Spørsmålet er: Godtar han å tape valget?

I fire år har Jair Bolsonaro (67) vært president i Brasil.

Årene har blitt beskrevet som en katastrofe for urbefolkningen, regnskogen og demokratiet i det store landet.

Bolsonaro er blitt kjent for å ha kalt et kvinnelig kongressmedlem «for stygg til å bli voldtatt» og at han heller kunne ønske at sønnen hans «døde i en ulykke enn at han var homofil».

– Vi må slutte å være et land av homsete pyser, skal han ha sagt under koronapandemien.

Brasil var ett av landene som ble hardest rammet – 680.000 mennesker døde.

Så hvordan kan han nå bli gjenvalgt?

Hyller Bolsonaro

Hun er designer, kunstner og selger de dyreste smykkene på søndagsmarkedet ved Ipanema-stranden i Rio de Janeiro.

Eulalia Maia tilhører den øvre middelklassen i et samfunn som er et av verdens mest delte mellom fattige og rike.

Maia mener Bolsonaro er en god president.

– Han gjør mye for helsestell og utdanning. For folks velferd. Jeg mener han er en god kandidat, sier hun til NRKs journalister i Brasil.

For henne er helse, utdanning og sikkerhet det viktigste før valget.

– Det er blitt mye mindre korrupsjon. Det er dessverre mange korrupte her i vårt Brasil, og jeg mener at det har blitt mye bedre under Bolsonaro, sier hun.

Også støtte fra kvinner

En av Norges ledende Brasil-eksperter heter Torkjell Leira. Han forklarer at Bolsonaro er en mester på å få kontakt med velgerne sine.

Den direkte og ærlige måten presidenten uttaler seg på gjør, ifølge Leira, at Bolsonaro skiller seg fra andre politikere som oppleves som løgnaktige og falske.

I forbindelse med den nye boken «Kunsten å drepe et demokrati» har Leira intervjuet en kvinnelig Bolsonaro-velger:

– Det at han snakket så nedsettende om kvinner, mente hun var et tegn på at han var ærlig og dermed et argument for å stemme på ham, sier han og fortsetter:

– Og det gjelder mye, også Bolsonaros utsagn om rasisme, om at han ønsker seg tilbake til militærdiktaturet og at han synes homofile og lesbiske er en styggedom. Det er en del mennesker i Brasil som fortsatt tenker likt som ham på disse områdene.

Dømt og frikjent

Nå er det presidentvalg og blant 11 kandidater står valget i realiteten mellom sittende president Bolsonaro og tidligere president Lula da Silva (76).

Lula ledet landet mellom 2003 og 2011. Han løftet millioner av mennesker ut av fattigdom gjennom Bolsa Familia-programmet, men har også slitt med beskyldninger om korrupsjon.

I 2016 ble han pågrepet og senere dømt i to rettssaker.

Etter å ha sonet 580 dager i fengsel annullerte landets høyesterett dommene mot ham og han kunne stille til valg igjen i 2022.

– Nå kommer Lula

I den største favelaen i Rio de Janeiro bor det omtrent 100.000 mennesker. Tett i tett er tusenvis av hus bygget med trange sidegater i en lang og bratt skråning. Favelaen heter Rocinha og har vært et mer eller mindre lovløst område i flere tiår.

Vi møter 22 år gamle Carlos Eduardo Oliveira og 26 år gamle Renata Christina Guimarães i hovedgaten Via Apia. Begge er de foreldre til et barn, og begge er de fast bestemte på hvem de skal stemme på:

– Min stemme går til Lula. Jeg satser hundre prosent på ham, ikke på Bolsonaro, sier Renata.

– Nå kommer Lula. Han har gjort noen feil i fortiden, men alle kan gjøre feil. Nå kommer han med nye ideer. Han vil utvikle favelaene og forbedre folks liv, det er et veldig godt løfte, derfor stemmer jeg på ham, sier Carlos.

Kampen om de fattige

For å vinne valget trenger begge kandidater støtte i den enorme delen av befolkningen som har absolutt minst.

Mer enn 33 millioner brasilianere lever nå på sultegrensen, og mannen som engasjerer denne velgergruppen, har en god sjanse til å gå av med seieren.

Én uke før valget ligger Lula langt foran Bolsonaro på den store IPEC-målingen. 48 prosent av de spurte sier at de vil stemme på utfordreren mot 31 prosent for Bolsonaro, ifølge Reuters.

Selv om Bolsonaro i månedene før valget har lansert «Auxilio Brasil», Brasil-hjelpen, som gir en månedlig utbetaling fra regjeringen på drøyt 1200 kroner, har det gitt lite uttelling på målingene.

Hva om han taper?

– Det finnes tre alternativer for fremtiden min, skal Bolsonaro ha sagt om valget i 2022 og slått fast:

– Bli arrestert, bli drept eller å vinne.

– Så hva skjer dersom han taper?

Kommentatorer verden over er nå redde for at «Bolsonaros 6. januar» kan bli verre enn Trumps ble i 2021.

– Dessverre er det mye som tyder på at det er akkurat det som vil skje, sier Torkjell Leira.

Samfunnsgeografen er ikke i tvil om sammenligningen:

– Jair Bolsonaro har som Trump brukt mange år på å undergrave tilliten til valgsystemet. Han har nesten ikke latt det gå en måned uten at han har spredd usannheter eller direkte løgn om valgsystemet og sagt at det ikke er til å stole på. Så dessverre tyder det meste på at han vil protestere på et valg som han ikke vinner selv, sier Leira.

– Og hva skjer da?

– Sannsynligvis vil han oppfordre tilhengerne sine til å protestere i gatene, kanskje vil noen av de mest ekstreme ta til våpen, og da blir det voldelige sammenstøt, sier Brasil-eksperten.

«Den ultimate testen»

En av forskjellene mellom Trump og Bolsonaro er at den brasilianske presidentens største og viktigste velgergruppe er soldater og offiserer i militæret.

Leira tror vi snart får se hvor sterke båndene mellom presidenten og generalene er. I boken sin skriver han:

«Den ultimate testen på styrken til Bolsonaro og båndene til militæret er hva som vil skje den dagen han, eller en tilsvarende kandidat, taper et presidentvalg. Vil det autoritære bestå? Vil forsvaret godta et budsjettkutt? Vil de 6000 militære i statsapparatet akseptere å bli fjernet fra sine respektive stillinger? Vil tilhengerne protestere voldelig, slik vi så det under stormingen av Kongressen i USA i januar 2021?

– Ja, det tror jeg, svarer forfatteren selv på det sistnevnte spørsmålet.

Vanskelig i dype kriser

Benedicte Bull er statsviter og professor ved UiO, og har forsket på samfunnsutviklingen i Latin-Amerika. Slik det ser ut nå, tror hun ikke generalene kommer til å blande seg:

– Jeg tror det kommer til å bli voldsepisoder og demonstrasjoner, men jeg tror ikke militæret vil stille seg bak Bolsonaro om Lula vinner med god margin. Derfor tror jeg at Bolsonaro må akseptere et nederlag, om det ikke skjer med det aller første, skriver hun i en e-post til NRK.

Bull mener det er flere grunner til at Bolsonaro, som representerer ytre høyre, tilsynelatende får én periode som president. Hun viser til økende matpriser, arbeidsledighet og at folk ønsker Lula tilbake:

– Bolsonaro har en gruppe kjernevelgere, men seieren hans i 2018 var like mye avhengig av en sterk motstand mot Arbeidernes Parti (PT) som styrte i 12 år, som at den autoritære høyrepopulismen hadde etablert seg som en politisk bevegelse.

– Kan et tap for Bolsonaro tyde på at ytre høyre-bølgen vi har sett i flere land har fått seg en knekk?

– Det tyder iallfall på at det kan være vanskelig å opprettholde støtten til autoritær høyrepopulisme gjennom dype kriser, og særlig om man ikke klarer å portrettere årsakene til krisen som en fiende og seg selv som den viktigste redningen. Det har ikke Bolsonaro klart verken i forhold til pandemien eller den økonomiske nedturen, sier Bull.

Valg mellom to onder

I Brasil er det plikt å stemme ved valg. Mange vil derfor enten stemme blankt eller føle seg presset til å stemme på noen de egentlig ikke liker.

Vi møter skuespiller Rafael Bloc i Rio de Janeiro. I valgkampen blir han betalt for å reklamere med flagg og klistremerker for Jair Bolsonaro, men selv mener han det er et valg mellom to onder.

– I dag stemmer Brasil på den som er minst dårlig. Overalt der det er politikere er det korrupsjon. Dette er noe hele verden bør vite, fordi det gjør skade på alle områder: utdanning, idrett og offentlig helsevesen.