Da debatten om rusreform tok fart i fjor vår, vokste det også fram en diskusjon om politiets arbeidsmetoder i mindre narkotikasaker.
En video av en mindreårig gutt som ransakes i underbuksa satte fyr på debatten. Hendelsen vakte sterke reaksjoner både i sosiale medier og blant ekspertene.
27. april i fjor bekreftet Spesialenheten at de ville etterforske hendelsen på eget initiativ. Det er Spesialenheten som etterforsker eventuelle feil politiet gjør.
– Saken er prioritert. Vi har en del saker til behandling så vi vil ikke si noe konkret om det. Men en del uker vil det helt sikkert ta, sa leder Liv Øyen i Spesialenheten den gangen.
Men selv om det har gått nesten 260 dager, tilsvarende nesten ni måneder, siden Spesialenheten begynte etterforskingen, er utfallet enda ikke klart.
Det til tross for at Spesialenheten ikke skal bruke mer enn 150 dager på å etterforske saker som klages inn til dem.
– Det er jo beklagelig at det har gått så lang tid. Særlig når det er en mindreårig involvert, sier guttens bistandsadvokat Ann Gunn Edvardsen til NRK.
- Bakgrunn:
Skulle ransake underbuksa
I opptaket av hendelsen fremgår det at politimannen sier han skal «ransake underbuksa» til gutten. Politimannen ber den unge gutten ta av seg buksa. Deretter drar han i guttens underbukse, og forsøker å få hånda nedi.
Gutten motsetter seg ransakelsen. Av opptaket fremgår det at han kaller politimannen «jævla homse».
Når politimannen reagerer, svarer gutten blant annet «unnskyld, jeg beklager». I bakgrunnen hører man at vennene ler.
Sjefen til politimannen forklarte til NRK i fjor at gutten ble tatt bak en levegg, og at det ikke ble opprettet straffesak i etterkant av hendelsen.
- Les:
– Beklagelig
Bistandsadvokat Edvardsen sier det har vært belastende for gutten og hans familie å vente på svar.
– Når saken først er satt i gang så ønsker de at det blir en avgjørelse. For en mindreårig virker jo måneder mye lengre enn for en voksen person, sier Edvardsen.
Hun ønsker ikke å si noe om hva familien håper at utfallet av saken blir.
– Men det er en grunn til at det ble tatt opp, for å si det sånn.
Leder i forsvarergruppen til Advokatforeningen, Marius Dietrichson, var blant dem som reagerte på videoen i fjor.
Han synes det er uakseptabelt at Spesialenheten fortsatt ikke har landet på en konklusjon i saken.
– Kanskje særlig fordi Spesialenheten vanligvis opererer med en frist på fem måneder. Da kan man ikke bruke nesten det dobbelte uten engang å ferdigstille saken. For hver dag som går blir saken vanskeligere å oppklare, og tilliten til systemet forringes, sier Dietrichson til NRK.
- Les:
Han sier tilliten til politiet allerede er på spill blant enkelte deler av samfunnet og minoriteter.
– Det er da helt avgjørende for samfunnets tillit til rettsordenen at det organ som er satt til å kontrollere politiet, faktisk er i stand til å gjøre det, sier Dietrichson.
Fikk tidsrefs i tildelingsbrevet
Spesialenheten-sjef Terje Nybøe sier at enheten er opptatt av å ha en forsvarlig saksbehandling.
– Hvorfor har etterforskingen tatt så lang tid?
– Fordi vi har hatt flere omfattende saker til etterforsking som vi måtte gi høyere prioritet, sier Nybøe.
At saksbehandlingstiden i denne saken er lenger enn målet til Spesialenheten, er ikke unikt.
I Spesialenhetens tildelingsbrev fra 2021 nevnes saksbehandlingstiden som en av hovedutfordringene til enheten.
«Enheten har ikke lykkes i å nå målet om gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 150 dager», heter det i tildelingsbrevet. Det påpekes at rimelig saksbehandlingstid er viktig for folks tillit til enheten. Og at for lang saksbehandlingstid kan gjøre etterforskingen dårligere.
Spesialenhetens seneste årsrapport viser en saksbehandlingstid på 193 dager i snitt i 2020.
Da NRK var i kontakt med Spesialenheten om saken i desember, ble det opplyst at saken egentlig var klar. Men den ble sendt tilbake fra påtaleavdelingen til etterforskingsavdelingen.
– Hva var årsaken til dette?
– Det var ønskelig med ett ytterligere avhør i saken, sier Nybøe.
Spesialenheten har flere ganger etterforsket saker som handler om ransakingsproblematikk.
Rundt halvparten av klagene Spesialenheten får legges bort uten etterforsking. Av disse igjen endte kun 4 prosent med en form for straffereaksjon i 2020.
Alle anmeldelser mot politiet om saker med barn og unge har blitt henlagt i årene 2017 til 2020, viser en gjennomgang Stavanger Aftenblad har gjort.
Nybøe sier saksbehandlingstiden i 2021 vil bli kjent når Spesialenheten publiserer ny årsrapport.