Hopp til innhold

Spesialenheten har brukt nesten 260 dager på ransakingsak: – Uakseptabelt

Politiet puttet hånda nedi buksa hans på åpen gate. Over åtte måneder etter Spesialenheten begynte etterforskingen, er saken enda ikke klar.

Spesialenheten for politisaker

Saken til gutten som ble ransaket av politiet har ligget hos Spesialenheten i 259 dager.

Foto: Mette Finborud Børresen

Da debatten om rusreform tok fart i fjor vår, vokste det også fram en diskusjon om politiets arbeidsmetoder i mindre narkotikasaker.

En video av en mindreårig gutt som ransakes i underbuksa satte fyr på debatten. Hendelsen vakte sterke reaksjoner både i sosiale medier og blant ekspertene.

27. april i fjor bekreftet Spesialenheten at de ville etterforske hendelsen på eget initiativ. Det er Spesialenheten som etterforsker eventuelle feil politiet gjør.

– Saken er prioritert. Vi har en del saker til behandling så vi vil ikke si noe konkret om det. Men en del uker vil det helt sikkert ta, sa leder Liv Øyen i Spesialenheten den gangen.

Men selv om det har gått nesten 260 dager, tilsvarende nesten ni måneder, siden Spesialenheten begynte etterforskingen, er utfallet enda ikke klart.

Det til tross for at Spesialenheten ikke skal bruke mer enn 150 dager på å etterforske saker som klages inn til dem.

– Det er jo beklagelig at det har gått så lang tid. Særlig når det er en mindreårig involvert, sier guttens bistandsadvokat Ann Gunn Edvardsen til NRK.

Skulle ransake underbuksa

I opptaket av hendelsen fremgår det at politimannen sier han skal «ransake underbuksa» til gutten. Politimannen ber den unge gutten ta av seg buksa. Deretter drar han i guttens underbukse, og forsøker å få hånda nedi.

Gutten motsetter seg ransakelsen. Av opptaket fremgår det at han kaller politimannen «jævla homse».

Når politimannen reagerer, svarer gutten blant annet «unnskyld, jeg beklager». I bakgrunnen hører man at vennene ler.

Sjefen til politimannen forklarte til NRK i fjor at gutten ble tatt bak en levegg, og at det ikke ble opprettet straffesak i etterkant av hendelsen.

– Beklagelig

Bistandsadvokat Edvardsen sier det har vært belastende for gutten og hans familie å vente på svar.

– Når saken først er satt i gang så ønsker de at det blir en avgjørelse. For en mindreårig virker jo måneder mye lengre enn for en voksen person, sier Edvardsen.

Hun ønsker ikke å si noe om hva familien håper at utfallet av saken blir.

– Men det er en grunn til at det ble tatt opp, for å si det sånn.

Leder i forsvarergruppen til Advokatforeningen, Marius Dietrichson, var blant dem som reagerte på videoen i fjor.

Forsvarsadvokat Marius Dietrichson på kontoret

Forsvarsadvokat Marius Dietrichson i Advokatforeningen.

Foto: Caroline Drefvelin / NRK

Han synes det er uakseptabelt at Spesialenheten fortsatt ikke har landet på en konklusjon i saken.

– Kanskje særlig fordi Spesialenheten vanligvis opererer med en frist på fem måneder. Da kan man ikke bruke nesten det dobbelte uten engang å ferdigstille saken. For hver dag som går blir saken vanskeligere å oppklare, og tilliten til systemet forringes, sier Dietrichson til NRK.

Han sier tilliten til politiet allerede er på spill blant enkelte deler av samfunnet og minoriteter.

– Det er da helt avgjørende for samfunnets tillit til rettsordenen at det organ som er satt til å kontrollere politiet, faktisk er i stand til å gjøre det, sier Dietrichson.

NRK forklarer

Debatten om tvangsbruk i politiet

Debatten om tvangsbruk i politiet

Hvordan begynte denne debatten?

19. februar la regjeringen fram sitt forslag til rusreform. Den bygger i stor grad på Rusreformutvalgets forslag om at narkotika fortsatt skal være forbudt, men at besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk ikke lenger skal straffes. Reformen er til behandling hos helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, og er ute på høring.

Debatten om tvangsbruk i politiet

Hva betyr det at forslaget er på høring?

Når et forslag er på høring, inviterer Stortinget organisasjoner og privatpersoner til å komme med innspill til forslagene de behandler. Høringsfristen er 15. mai. Og det er noen høringssvar som allerede har kommet inn, som er kjernen til debatten om politiets tvangsbruk. 

Debatten om tvangsbruk i politiet

Hva stod det i høringssvarene?

Deler av politiet svarte at dersom rusreformen til regjeringen får flertall på Stortinget, ville politiet miste en del av virkemidlene de har i dag, til å slå ned på narkotikakriminalitet. De argumenterte med at man da vil miste muligheten til å ransake telefoner og personer på jakt etter bevis på hvem som solgte stoffet.

Debatten om tvangsbruk i politiet

Er det politiet sier riktig?

Mange jurister mener det som deler av politiet sier er feil. De mener de virkemidlene politifolkene var redde for å miste, ikke var lovlige i det hele tatt. Riksadvokaten bestemte seg derfor for å presisere hva politiet kan, og ikke kan gjøre.

Debatten om tvangsbruk i politiet

Hva sa riksadvokaten?

Riksadvokaten sa blant annet at politiet ikke kan tvinge folk til å teste seg for rusmidler med blod- eller urinprøver, og at politiet ikke skal ransake en person som er mistenkt for rusmiddelbruk hvis formålet er å avdekke en ukjent selger av stoffet. Han sa også at han mener det ikke er grunnlag for å si at det foreligger en grov systemsvikt eller utbredt feilpraktisering av reglene om tvangsbruk og ransakelser, men at han synes det må undersøkes nærmere. 

Debatten om tvangsbruk i politiet

Er debatten over nå som riksadvokaten har presisert?

Debatten fortsetter, både i media og i sosiale medier. I tillegg er flere politiske partier i ferd med å bestemme seg for om de vil støtte regjeringen sin rusreform, eller ikke. Instillingen til helse- og omsorgskomiteen på Stortinget er ventet 27. mai. 

 

Riksadvokaten har også varslet at han vil ha en gjennomgang av ransaking i narkotikasaker. Statsadvokatene skal levere rapport til riksadvokaten innen 1. oktober i år. 

Fikk tidsrefs i tildelingsbrevet

Spesialenheten-sjef Terje Nybøe sier at enheten er opptatt av å ha en forsvarlig saksbehandling.

– Hvorfor har etterforskingen tatt så lang tid?

– Fordi vi har hatt flere omfattende saker til etterforsking som vi måtte gi høyere prioritet, sier Nybøe.

At saksbehandlingstiden i denne saken er lenger enn målet til Spesialenheten, er ikke unikt.

I Spesialenhetens tildelingsbrev fra 2021 nevnes saksbehandlingstiden som en av hovedutfordringene til enheten.

«Enheten har ikke lykkes i å nå målet om gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 150 dager», heter det i tildelingsbrevet. Det påpekes at rimelig saksbehandlingstid er viktig for folks tillit til enheten. Og at for lang saksbehandlingstid kan gjøre etterforskingen dårligere.

Terje Nybøe, førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet

Leder Terje Nybøe i Spesialenheten.

Foto: Riksadvokatembetet

Spesialenhetens seneste årsrapport viser en saksbehandlingstid på 193 dager i snitt i 2020.

Da NRK var i kontakt med Spesialenheten om saken i desember, ble det opplyst at saken egentlig var klar. Men den ble sendt tilbake fra påtaleavdelingen til etterforskingsavdelingen.

– Hva var årsaken til dette?

– Det var ønskelig med ett ytterligere avhør i saken, sier Nybøe.

Spesialenheten har flere ganger etterforsket saker som handler om ransakingsproblematikk.

Rundt halvparten av klagene Spesialenheten får legges bort uten etterforsking. Av disse igjen endte kun 4 prosent med en form for straffereaksjon i 2020.

Alle anmeldelser mot politiet om saker med barn og unge har blitt henlagt i årene 2017 til 2020, viser en gjennomgang Stavanger Aftenblad har gjort.

Nybøe sier saksbehandlingstiden i 2021 vil bli kjent når Spesialenheten publiserer ny årsrapport.

AKTUELT NÅ