Hopp til innhold

Spår at forbruksgjelden krymper for første gang på 20 år

Siden 1999 har husholdningens samlede forbruksgjeld vokst i snitt med 15 prosent årlig. Nå snur det, mener ekspertene.

Montasje av reklame for forbrukslån

Illustrasjon: Montasje av reklame for forbrukslån.

Den eksplosive veksten har vært en hodepine for myndighetene i mange år. Men 2019 blir et vendepunkt tror ekspertene. De spår at forbrukernes samlede forbruksgjeld blir mindre i år enn i fjor, og krymper for første gang på minst 20 år.

NRKs gjennomgang av rapporter fra Finanstilsynet de siste 20 åra viser at den årlige veksten i nordmenns forbruksgjeld i store deler av perioden har vært tosifret, på det høyeste 40 prosent i året.

Selv under finanskrisen fortsatte husholdningens forbruksgjeld å vokse.

Odd Weidel, bankanalytiker i Sparebank1 Markets

– Vi spår at husholdningens forbruksgjeld vil være 1–2 prosent lavere i år enn i fjor. – Det høres kanskje ikke så mye ut, men vi antar at det går mot den laveste veksten siden 1999, sier Odd Weidel, aksjeanalytiker for bank og finans i Sparebank 1 Markets

Foto: Johan B. Sættem

I en oppdatert analyse av det norske forbruksbankmarkedet fra slutten av juni, spår bankanalytiker Odd Weidel i Sparebank 1 Markets at veksten er kraftig på vei ned – og trolig vil ende i minus i løpet av året.

– Forbruksgjelden har økt 15 prosent hvert år

– I første kvartal hadde de fleste bankene svak volumvekst og noen har endog negativ volumvekst. Vi forventer at dette fortsetter i resten av året, og at totalmarkedet vil vise en svak negativ vekst i 2019, sier Weidel.

– Og det er lenge siden sist?

– Ja, det er riktig. Når man ser på tall fra Finanstilsynet, ser man at veksten siden 1999 i snitt har vært 15 prosent i året. Det er veldig høyt, sier han.

I klartekst betyr negativ vekst i forbruksgjelden at gjelden i sum blir mindre enn året før.

Ifølge Norges Banks rapport om det norske finansielle systemet for 2019 var forbruksgjelden (forbrukslån og kredittkortgjelden) ved utgangen av 2018 rundt 110 milliarder kroner.

Weidel peker på særlig tre faktorer som forklarer oppbremsingen i markedet:

Finans Norge: – Viser at regjeringens tiltak har virket

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge sier at flere av medlemsbedriftene nå rapporterer om at aktiviteten avtar.

– Vi har vært i kontakt med flere av de store aktørene i dette markedet, og for 2019 antar vi at vi vil få negativ vekst, altså at forbruksgjelden til nordmenn vil falle, sier han.

Finans Norge tror blant annet at mange vil kutte ut kredittkort de ikke bruker eller redusere kredittkortrammene, fordi de nå vil telle med som gjeld selv om de ligger ubrukt i en skuff.

Geir Olsen, statssekretær i Finansdepartementet (V)

– Det er bra at veksten avtar, fordi vi ser at det er for mange som ikke klarer å betjene de forbrukslånene de har tatt opp, sier Geir Olsen. Han er er statssekretær i Finansdepartementet for Venstre.

Foto: Johan B. Sættem

– Det er veldig lenge siden det var negativ vekst i forbruksgjelden. Det viser vel at de tiltakene som regjeringen har innført, må vi vel nesten si, har virket, sier Staavi.

– For mange har fått lån de ikke burde hatt

Statssekretær Geir Olsen i Finansdepartementet (V) sier seg enig med ekspertene at det nå er sannsynlig at husholdningens samlede forbruksgjeld vil krympe i løpet av året.

– Ja, det er det. Det er for mange som har fått lån, som ikke burde ha fått lån. Derfor ha myndighetene strammet inn regelverket betydelig, slik at det nå skal være vanskeligere å få lån, sier Olsen.

AKTUELT NÅ