Spansk er nå det mest populære språkfaget i grunnskolen, og i Nordland fylke har antallet elever som vil lære spansk økt med 55,3 prosent fra i fjor, skriver Nationen.
For to år siden ble spansk innført som 2 fremmedspråk i grunnskolen. Problemet er at distriktene ikke har kapasitet eller penger til å ansette språklærere. Lektorer og rådgivere skylder på Kunnskapsløftet.
- Kort varsel gjorde det umulig for de mindre kommunene å oppfylle språksatsingen i Kunnskapsløftet, sier lektor i spansk Ane Christiansen ved høgskolen i Bodø til Nationen.
Hun mener at lærerne først burde fått grundig opplæring før det ble innført et nytt språkfag i grunnskolene.
- Det tar tid å utdanne språklærere fra bunnen av, og de må kunne føle seg trygge på sine kunnskaper før de kan lære det videre, sier Christiansen.
Hun var den eneste i Nordland med spansk kompetanse da spansk ble innført som fremmedspråk.
Tvangssendt på språkkurs
Etter at Kunnskapsløftet ble innført, økte etterspørselen av spanskundervisning ut over hele landet. Folk som behersket det spanske språket i distriktene ble hyret inn for å utdanne spansklærere.
- Kvaliteten på spansk er svært varierende i de forskjellige kommunene. Jeg har møtt folk som nærmest ble tvangssendt på spanskkurs, forteller Christiansen til Nationen.
Anita Sandviken som er rådgiver ved Lom ungdomsskole syntes det er vanskelig å råde elever til å velge spansk når de vet hvordan situasjonen er.
Bør sendes til Spania
Også rådgiver Torgeir Ødegård ved Skjåk ungdomsskole har brukt mye tid og ressurser på å finne spansklærer uten å lykkes.
- Kunnskapsløftet er ikke tilpasset småskoler, sier han til Nationen.
Det er påkrevd at man må ha 30 studiepoeng for å undervise spansk i grunnskolen. Ane Christiansen ønsker seg en videreutdanning der lærerne kjøpes fri fra den vanlige undervisningen så de kan reise til Spania ett år.
- Satsingen på fremmedspråk har vært halvhjertet fra politisk hold. Grundig spanskopplæring ville hevet kvaliteten, og visket ut de store forskjellene mellom by og land, sier hun.
