Sp: – Sukkeravgifta et målrettet angrep på norske arbeidsplasser

Regjeringspartiene, KrF og Venstre finansierer mange av satsingene i statsbudsjettet for neste år med å øke avgiftene på sjokolade, sukkervarer, brus og annen alkoholfri drikke.

Avgifta sørger for at statskassa får rundt 2 milliarder kroner mer å rutte med.

– Sukkeravgifta er et målrettet angrep på Lerum, Freia, Nidar og mange andre arbeidsplasser i Norge, sa Sps Sigbjørn Gjelsvik fra talerstolen.

Han viste til at regjeringa øker sukkeravgifta samtidig som det fortsatt skal være momsfritt å handle fra utenlandske butikker på nett for inntil 350 kroner.

– Det er de samlede rammebetingelsene som har betydning for vekst og arbeidsplasser i landet. Her har regjeringen levert, og vil fortsette neste år, svarte Siv Jensen (Frp).

Viste til andre skattelettelser for næringslivet

Finansministeren trakk også fram at det går bra for norsk næringsliv for tida, med økt vekst og lavere arbeidsledighet.

– Etter budsjettenigheten er samlede skatter og avgifter under denne regjeringen redusert med i overkant av 24 milliarder kroner når alle forslag er fullt innfaset. Nesten 8,8 milliarder kroner er lettelser i næringsbeskatningen, la finansministeren til.

Avslutningsvis sparket Jensen også tilbake:

– Det kan jo være fristende å minne om at under den rødgrønne regjeringen, økte man avgifta på alkoholfrie drikkevarer tilsatt sukker og søtning med 80 prosent. Da kalte ikke Senterpartiet dette for målrettede angrep, eller at man smalt til med avgiftsskjerpelser.

Gjelsvik parerte med å påpeke at deres avgiftsøkninger skjedde over fem år, og ikke over ett år, som dagens hos regjering.

Harselerte med vitaminbjørner og sjokoladekjeks

Barne- og likestillingsminister, Solveig Horne (Frp) måtte også svare på spørsmål i dag om sukkeravgifta, fordi hun har ansvar for forbrukersaker.

– Hvor mye sunnere vil forbrukeren bli av denne sukkerøkningen, og hvor mye handler kun om å få budsjettet til å gå i hop, spurte Geir Pollestad (Sp).

– Det er for tidlig å si, men helse har vært et viktig argument, så ser vi fra nyhetene at avgifta kan slå uheldig ut, men vi er opptatt av at forbrukerne kan få sunne valg, svarte Horne.

Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum benyttet også anledningen til å harselere med at Frp har gått inn for å øke avgifter gjennom avtalen om sukkeravgifta (se video tidligere i saken).

På talerstolen holdt Sp-lederen opp vitaminbjørner som faller inn under sukkeravgifta, mot en sjokoladekjeks som slipper å betale (se video over).

Etter innlegget fikk Vedum refs fra stortingspresidenten, som minnet ham på at han ikke skulle vise fram produkter på den måten i Stortinget.

Sukkerfrie varer må også betale sukkeravgift

Selve sukkeravgifta ble innført i 1922 for å skaffe mer penger til statsbudsjettet. Det er Finansdepartementet som har definert hva som regnes som godteri og sukkervarer.

Definisjonen slår ulikt ut på produkter som inneholder sukker. Blant annet er det avgjørende hvor stor andel som består av sjokolade, og om varen er trukket med sjokolade for hvilken kategori produktet havner i.

Margens, som inneholder 75 prosent sukker, slipper å betale denne særskatten, mens for eksempel sukkerfri tyggegummi må betale. Avgiftene treffer dermed ikke bare sukkerholdige varer, samtidig som enkelte sukkervarer går fri.

Eksempler på avgiftspliktige varer:

• Sukkerfri Dent
• Sukkerfri Curamed Hoste og Hals
• Kvikklunsj
• Marsipanfigurer
• Marsipanlokk til kake
• Sukkerfri brus
• Sukkerfri tyggegummi

Eksempler på varer som slipper å betale sukkeravgift:

• Marengs ("Pikekyss") som inneholder 75 prosent sukker
• Kafébakeriet sjokoladekjeks med 50 prosent sjokolade
• Kransekake
• Marsipanrull
• Snickers Iskrem
• Freia Melkesjokoladekjeks

Næringslivet har rettet skarp kritikk mot økning av sukkeravgifta, som de mener er urettferdig og vil sette norske arbeidsplasser i fare.

NHO Mat og Drikke mener flere nordmenn vil kjøpe brus og snop i Sverige når avgifta på godterier øker.