Hopp til innhold

Sp-topper splittet om OL-søknad

I Senterpartiet foregår det nå en intern strid om de vil ha OL til Norge. På partiets landsmøte til helgen vil det bli avgjort om partiet ønsker å sende ny OL-søknad.

Vinter-OL. Olympiske leker i Pyeongchang 2018. Skøyter menn.

Her blir Håvard Bøkko, Simen Spieler Nilsen og Sverre Lunde Pedersen olympiske mestre for Norge i finalen mot Sør-Korea på skøyter i 2018. Norge har arrangert vinter-OL to ganger; Oslo i 1952 og Lillehammer i 1994.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Vi - og resten av verden – trenger et OL å se frem til, sier Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe til Adresseavisen.

Både Borten Moe og Trygve Slagsvold Vedum ønsker å sende inn OL-søknad.

Men i innstillingen til det nye partiprogrammet fra Senterpartiets sentralstyre har flertallet sagt nei til OL i Norge.

Borten Moe vil ha et gjenbruks-OL hvor man bruker eksisterende anlegg.

– En ny norsk OL-søknad må legge vekt på gjenbruk, for det finnes mange flotte arenaer rundt om i landet, sier han til NRK.

Han ønsker et nøkternt mesterskap uten det han kaller et «absurd ressursbruk».

– Det framstår som «show off» for autoritære regimer, sier Borten Moe og viser til fotball-VM i Qatar som ett eksempel.

Oljehøring i Stortinget: Varsler slår alarm om ukultur

På partiets landsmøte vil det bli avgjort om partiet vil stemme for OL i Norge

Foto: Heiko Junge / NTB

Den internasjonale olympiske komité vedtok i 2018 at fremtidige olympiske leker skal være mer bærekraftige og kostnadseffektive.

Land som vil være vertsland må for eksempel vise til deres bærekrafts-visjon.

– Vi skal vise oss selv og resten av verden at det finnes andre måter å gjøre dette på. I den grad vi vil måtte utfordre IOC, så får vi heller gjøre det, sier Borten Moe.

Når ser dere får dere ett nytt norsk OL?

– Den tidligste teoretiske muligheten er jo OL i 2030.

Både Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad og andre nestleder Anne Beathe Tvinnereim sier til NRK at de er imot forslaget. Begge mener det er feil prioritering.

– Jeg mener at et nytt, norsk OL blir for kostbart. Jeg har ingen tro på at man får overtale IOC om å redusere kostnadene, og da koster det mer enn det smaker, sier Arnstad.

Marit Arnstad

Arnstad mener OL i Norge blir for kostbart, selv med gjenbruk.

Foto: Audun Torsdalen / NRK

Forslaget er et lavterskel OL med fokus på gjenbruk, kan det ikke være en god ide etter et langt år med koronapandemi?

– Det er en interessant side ved forslaget, men jeg tror at realiteten er at det blir ganske kostbart likevel. Når det gjelder tildeling av midler til idrettsanlegg, så vil jeg prioritere breddeidretten.

– Vi får se hva landsmøtet bestemmer til helgen, jeg tør ikke å spå utfallet, sier Arnstad.

Vil ikke ha snobbe-OL

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har tidligere uttalt at han ønsker å komme vekk fra et dyrt OL.

Slagsvold Vedum lanserte i 2016 det han kalte gjenbruks-OL.

– Vi må fjerne oss fra snobbe-OL, og arrangere et OL basert på norsk dugnadsånd, sa Vedum den gangen.

I 2014 stemte også senterpartiet nei for et Oslo-OL i 2022. Sp-lederen sa da:

– At vintersportslandet Norge, der mange har gode minner fra Lillehammer-OL i 94, velger å si nei tror jeg skyldes de galopperende kostnadene ved de siste års OL-arrangement og debatten rundt særprivilegier til ledelsen i IOC.

Viktig med felles oppfatning

Idrettstinget vedtok i 2019 at Idrettsstyre skal finne hvilke punkter som norsk idrett skal ha med i en eventuell norsk søknad om vinter-OL eller Paralympics.

Idrettspresident Berit Kjøll skriver i en e-post til NRK at det er svært viktig at idretten har en felles oppfatning av hva som skal ligge til grunn.

Kjøll

Kjøll mener at de premissene som norsk idrett blir enige om blir et utgangspunkt for myndighetene

Foto: Terje Pedersen

– Så snart koronasituasjonen tillater det skal dette utvalgsarbeidet etter planen starte opp igjen, og diskuteres med idrettsorganisasjonen

Idrettspresidenten mener at OL og Paralympics for 2024, 2026 og 2028 alle har betydelig grad av gjenbruk av eksisterende infrastruktur.

– Det er en villet utvikling fra den olympiske og paralympiske bevegelsen og fra arrangørlandene, og det er svært gledelig å se at fremtidige OL og PL nå fremstår som langt mer bærekraftige enn tidligere, skriver Kjøll.

AKTUELT NÅ