Sp-toppens sommerløfte: Varsler tiltak mot prissjokk

– De økte levekostnadene må bli et tema i forbindelse med statsbudsjettet til høsten. Kostnadene har økt på så mange områder, enten det er snakk om matvarer, drivstoff, strømpriser, husleie eller rente, sier Marit Arnstad til NRK.

Sammen med tvillingsøsteren Eli tar den nyslåtte 60-årsjubilanten imot NRK på hjemgården Arnstad Vestre på Skatval i Trøndelag. Der bor de sammen, Eli i hovedhuset og Marit i kårboligen. Rundt føttene på gårdstunet leker hunden Ludde.

– Det er tette bånd i familien vår. Vi er toegget og ganske ulike, men så er vi også hverandres beste venner, sier Eli.

Hun møtte på Stortinget allerede i 1985 og er nå tilbake i politikken etter en lang pause, som Stjørdals første kvinnelige ordfører. Jobben fikk hun tidligere i vår, da Ivar Vigdenes ba om avløsning.

– Jeg er en lokalpolitisk skårunge. For jeg har bare vært aktiv i kommunepolitikken siden 2019. Men når du blir spurt om å være ordfører, så sier du ja. Det er veldig artig, sier Eli.

«Lillesøster» Marit, født noen minutter etter Eli, har også hatt lange opphold utenfor politikken. Men nå er hun blant de aller viktigste støttespillerne til partileder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum. I åtte år har hun ledet Senterpartiets stortingsgruppe.

Og derfra er signalet tydelig til regjeringen i forkant av høstens budsjettrunder: Folk som sliter med økte kostnader må få hjelp.

– Jeg har fått klar beskjed om å ta med meg dette inn i drøftingene med regjeringen, sier Marit Arnstad.

Ikke flere krisepakker

I dette intervjuet svarer Senterpartiets parlamentariske leder på spørsmål om det dramatiske fallet på meningsmålingene siden valget, om reverseringsstempelet partiet har fått og forteller om lidenskapen for fotball og familieligaen i Eliteserien Fantasy kalt «Ånstom karsk og vaffel».

Men først er det noe Marit Arnstad vil ha sagt: Offentlig pengebruk må vende tilbake til normalen etter to år med unntakstilstand.

– Pandemien har brakt med seg en tenkning om at vi hele tiden kan presentere nye økonomiske krisepakker til folk. Vi er nødt til å snu den kursen. Det er ikke normalt, sier hun og fortsetter:

– Det vanlige er å ha budsjettbehandling to ganger i året. Vi må tilbake dit.

Hun avviser at budskapet er et oppgjør med stigende forventningers misnøye blant norske velgere.

– Nei, for jeg har forståelse for folks frustrasjon. Men vi har vært igjennom en nokså eksepsjonell periode de siste to årene, med en rekke tilleggspakker og en helt annen økonomisk styring. Det er ikke det normale i norsk statsstyring.

– Må holde igjen

– Vi er heldige og har et oljefond og store oljeinntekter, men vi kan ikke bruke alle disse inntektene inn i norsk økonomi. Du kan ikke bare pøse inn penger i offentlig sektor. Du er nødt til å holde igjen, sier Sp-toppen.

Men hvordan henger dette budskapet sammen med løftet om å hjelpe folk som sliter i en tid med økende priser og høyere rente?

Marit Arnstad svarer at det handler om prioriteringer - i de ordinære budsjettrundene på Stortinget. Dermed er det først i forbindelse med statsbudsjettet for neste år at nye tiltak kan få effekt.

– Når du har mangel på arbeidskraft som Norge har i dag, og samtidig økte kostnader på en lang rekke innsatsvarer, så fører det til større konkurranse om knappe ressurser. Da må det offentlige holde tilbake på pengebruken, hvis ikke vil renta stige mer enn vi forventer at den vil gjøre.

Lover hjelp

Senterpartiet gikk til valg med løfter om å holde avgiftene lave på drivstoff, men prisene har steget til værs like fullt. En pumpepris som er nærmere 30 enn 20 kroner er langt unna hva Sps kjernevelgere så for seg valgnatta.

– Å kutte avgiftene på bensin og diesel, ville vel ha vært en håndsrekning til folk som stemte på dere i den tro at dere ville gjøre det billigere å bruke bil på bygda?

– Vi sa i forbindelse med revidert at det ikke var aktuelt å gjøre noe med avgiftene. Men det er klart at levekostnadene blir et viktig tema i budsjettarbeidet for neste år, gjentar Arnstad.

Hun er tydelig på at noe må gjøres, men lite konkret når NRK spør om hva slags grep hun ser for seg.

– Jeg kan ikke si noe om hva som kommer i statsbudsjettet til høsten, sier hun.

– Lavere moms eller kutt i skatter og avgifter er jo noen eksempler? Hva slags muligheter ser du for deg?

– Det er mange ulike grep som du nevner. Målet må jo være at vi får skjermet de mest sårbare fra den kostnadsspiralen som vi nå ser.

– Snakker vi da om økte sosiale ytelser, som for eksempel barnetrygden, som regjeringens budsjettpartner SV vil øke?

– Vi snakker om hele bildet når det gjelder levekostnader og mulighetene for å skjerme dem som har det vanskeligst.

Politisk familie

Marit og Eli Arnstad sporer familien tilbake til 1700-tallet på slektsgården Arnstad Vestre. Og det er en politisk familie vi snakker om.

Elis datter Ada er politisk rådgiver i Finansdepartementet, mens Marits sønn August er kommunestyrerepresentant. Moren Aasta var også lokalpolitiker, mens grandonkelen var ordfører og fylkesordfører og onkelen statssekretær og generalsekretær - alle for Senterpartiet naturligvis.

– Var du nødt til å bli politiker?

– He he, nei, jeg ble på ingen måte tvunget inn i politikken. Men jeg kommer fra en veldig samfunnsinteressert familie. I våre familieselskap er det ikke biler eller hus som blir diskutert, men politikk. Og sånn har det vært helt fra jeg var liten.

– Vi diskuterte alltid hjemme hos oss. Og enkelte av mine gammelonkler inntok det motsatte standpunktet bare for å provosere fram en diskusjon, sier Marit Arnstad.

Hun har selv beskrevet seg som mindre utadvendt enn søsteren. På fleip kaller hun seg selv «hun sure i Senterpartiet», i kontrast til den overstrømmende partilederen.

– Jeg er nok litt reservert og sjenert av meg. Da kan jeg kanskje oppfattes som ikke så åpen, sier Arnstad.

Bratt fall

Et av spørsmålene Marit Arnstad hyppigst har måttet svare på, er hvorfor hun selv har valgt å bli værende i Stortinget framfor å tre inn i regjering.

– Det er fordi Senterpartiet har bruk for meg i Stortinget. Og fordi jeg trives i Stortinget og ønsker å være der. Vi er en mindretallsregjering som er avhengig av å forhandle for å få gjennomslag, og da mener jeg det er på Stortinget jeg gjør best nytte for meg.

Det andre spørsmålet som ofte blir gjentatt for tiden, handler om Senterpartiets bratte fall på meningsmålingene. I juni i fjor hadde partiet 17,6 prosent i snitt på målingene. Ved inngangen til årets sommer er oppslutningen 10 prosentpoeng lavere.

– Hva har gått galt?

– Jeg tror nok en del av slitasjen og fallet i vinter har å gjøre med frustrasjon hos folk. Frustrasjoner knyttet til økte kostnader, og at det ikke finnes noen enkle løsninger for å forandre kraftmarkedet.

– Men var det ikke nettopp ved å foreskrive enkle løsninger for eksempel når det gjelder kraftmarkedet, som gjorde at Senterpartiet vokste så kraftig?

– Nei, vi har sagt at vi vil ha strukturelle endringer, men ikke at dette er noen «quick fix» som er gjort på en måned eller to. Da vi gikk imot Acer og EUs tredje energimarkedspakke var jo det et uttrykk for at vi ønsker en annen kurs i kraftpolitikken.

– Det var på forsommeren i fjor at Vedum ble utpekt som statsministerkandidat av partiet. Var det en taktisk bommert?

– Nei, jeg ser det ikke på den måten. Jeg synes ikke det var så merkelig. Før var det ganske vanlig i norsk politikk at flere partier hadde egne statsministerkandidater.

– Var pressen for snill med Senterpartiet i opptakten til stortingsvalget? Fikk dere det for lett?

– Iallfall ikke under selve valgkampen, da fikk vi et kritisk søkelys og måtte stå til ansvar for sakene. At vi blir ettergått på saker må vi finne oss i, på linje med andre partier.

Storesøster Eli mener Sps fall er noe som først og fremst blir trukket fram i kommentarer på Facebook og Twitter.

– Folk forstår at det har vært spesielle måneder, sier hun.

Karsk og vaffel

Idrett og politikk. Det er stort sett hva det har gått i, når storfamilien på Arnstad Vestre er samlet. Faren Arne som døde i 1980 og ikke engang fikk fylle 50, var i tallrike år aktiv i idrettslaget i bygda.

Og Marit og Eli er begge selvskrevne deltakere når familien oppretter fantasy-lag i Premier League og Eliteserien. Ved inngangen til sommeren lå Marit på tredjeplass i ligaen «Ånstom karsk og vaffel». Navnet avslører ikke bare en viss fascinasjon for trøndersk drikkekultur, men også lokal grammatikk, der dativformen av Arnstad blir til «Ånstom».

– Berisha har vært god for meg i år, Haugen i Ålesund også. Og så har jeg brukt en god del Lillestrøm-spillere, sier Marit, til anerkjennende nikk fra søster Eli. Begge er ihuga RBK-supportere for øvrig, så fantasy-lagene velges på bakgrunn av kjølig analyse, fritt for sentimentalitet.

Men historie og tradisjoner er noe begge søstrene vektlegger, også politisk. Partiet deres kjemper tross alt for å splitte opp sammenslåtte kommuner og fylker samt reversere flere reformer som Solberg-regjeringen gjennomførte.

– Er Senterpartiet et retroparti?

– Vi sa jo i valgkampen at vi ville jobbe for å oppløse fylker som var slått sammen med tvang og at tvangssammenslåtte kommuner skulle få en mulighet til oppløsning. Reversering er også en merkelapp som er påført av våre politiske motstandere, sier Marit Arnstad.

Hun mener det ikke er snakk om reversering, men forandringer til det bedre for folk og sier det generelt er altfor stor oppmerksomhet om meningsmålinger i politisk journalistikk.

– Det mente jeg da vi lå mye høyere på målingene også, bedyrer hun.