– Tikka-tikka-tikka, lokker Espen, og kyrne kommer løpende mot ham. Espen Mørch Andersen driver gården på Løten sammen med samboer Even Norderhaug, men de har ikke så mange beitedyr igjen.
– Vi har hatt noen år med stort dokumentert tap av sau grunnet ulven. I fjor ble det for mye både psykisk og fysisk, så vi valgte å gi oss, forteller Espen.
116 sauer slapp de på utmarksbeite i fjor. Ni av dem døde etter et ulveangrep.
– Det var et tragisk syn. Vi brukte dager på å søke etter skadet sau og skyte dem, forteller han.
– Det er en uholdbar måte å ha dyr på, både for folk og fe, legger Even til.
«På helsa løs»
Løten er en av kommunene der beitedyr skal ha fortrinnsrett foran rovdyr, men Senterparti-ordfører Marte Larsen Tønseth sier de ikke opplever det sånn.
– Her har rovdyrstrykket vært enormt stort over lengre tid med unntak av enkelte år. Dersom beitedyra skal ha prioritet, må det bety raskere skadefelling, og at rovdyr kan tas ut før de gjør skade, mener Tønseth.
Det er bare noen dager siden det ble observert en ulv i området. Løten og Vang beitelag søkte om fellingstillatelse, men fikk avslag. Statsforvalteren begrunnet avslaget med at det er få beitedyr igjen på utmarksbeite og at skadepotensialet dermed er begrenset.
– Det går på helsa løs. Vi kjenner veldig på kroppen her lokalt hvor viktig det er med en annen rovdyrforvaltning enn det har vært nå, sier Tønseth.
Senterpartiet fikk hver tredje stemme i Løten ved årets valg, og nå er forventningene skyhøye til hva partiet kan få til om rovdyr i forhandlingene med Arbeiderpartiet.
Senterpartiet vil ha et lavere bestandsmål, men der er Arbeiderpartiet uenig. Tønseth håper at de blir enige om at det skal bli lettere å skyte ulv.
– Må Senterpartiet få gjennomslag for å endre rovdyrforvaltningen for at dere skal bli fornøyd med forhandlingsresultatet?
– Jeg mener det.
Færre tap
Seksjonsleder Knut Morten Vangen i Miljødirektoratet mener beitedyra har prioritet utenfor ulvesonen slik reglene er i dag.
– Men statsforvalteren må gjøre en konkret vurdering i hvert tilfelle. Man skal se på beiteområdets betydning, skadenes omfang og utvikling, risikoen for skade og forebyggende tiltak, sier han.
– Hvorfor opplever bøndene at det ikke gis fellingstillatelse før rovdyret har gjort skade?
– Det er en konkret vurdering fra sak til sak. Det gis fellingstillatelse ved påviste skader, men det er også mulig å få fellingsløyve ved potensiell fremtidig skade, sier Vangen.
Fagleder i Naturvernforbundet, Arnodd Håpnes, mener det ikke skal mye til for å få fellingstillatelse utenfor ulvesonen.
– Det er veldig lett. Kvotene er større enn antall ulver utenfor ulvesonen, så det hjelper ikke at Senterpartiet vil skyte mer fordi det ikke finnes flere å skyte, mener han.
Håpnes sier at streifdyrene kommer fra Sverige, og hevder at de norske ulvefamiliene ikke gjør skade utenfor ulvesonen
Ifølge Miljødirektoratets kartlegging frem til 1. august ble færre sauer drept av ulv i år sammenlignet med tidligere år.
Senterpartiordføreren mener nedgangen ikke betyr at rovdyrforvaltningen fungerer.
– Det varierer veldig fra år til år. Det har også blitt færre beitedyr og da blir det også færre skader, sier hun.
I Løten har det blitt 30 prosent færre sau de siste ti årene. Det siste året har det blitt fire prosent færre sau i Innlandet, ifølge miljødirektoratet.
Forventninger til forhandlinger
Espen og Even følte at våren ble tom uten lamming. Men da sommeren kom og det gikk rykter om ulv i området, var de lettet.
Men de klarte ikke å kvitte seg med hele saueflokken. Ni år gamle «Snute» er en av fem søyer som har beitet med lammene sine ved gården denne sommeren.
Å starte opp igjen er uaktuelt så lenge det er streifer rovdyr omkring.
– Må man drive med sau her da?
– Nei, men hvor skal man drive med sau da? Mat må vi jo ha, og her har vi masse utmarksbeite og de ressursene må brukes, mener Espen Mørch Andersen.
Om de begynner opp igjen kommer an på politikken.
– Det kunne være en bra begynnelse om de respekterer bestandsmålet. De får forhandle godt, så får vi se, sier Even Norderhaug.