SVs energi- og miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken tilbød seg å ta jobben som saksordfører i Stortingets behandling av klimaplanen.
Den ville han fått med støtte fra de rødgrønne partiene.
Men de partiene som ser for seg å styre sammen etter høstens valg – Ap og Sp – vendte ham ryggen da saken kom til komiteen. Bare MDG støttet SV-profilen.
– Alle partiene på venstresida er enige om at klimameldingen slik den nå står, er for dårlig. Da sier det seg selv at det ikke blir bedre av å la Høyre styre arbeidet videre i Stortinget, sier Haltbrekken til NRK.
Han mener saken er den viktigste Stortinget skal behandle i år.
– Med kapteinsbindet på armen ville vi hatt store muligheter til å legge opp prosessen og invitert til forhandlinger om en kraftig skjerpelse av klimapolitikken, mener SV-toppen.
- LES OGSÅ:
«Totalvurdering»
Ole André Myhrvold sitter i komiteen for Senterpartiet. Han forklarer partiets holdning slik:
– Det var som alltid en totalvurdering, men vi anså det som naturlig i denne saken at det var en fra regjeringspartiene som fikk oppgaven med å sørge for å skaffe flertall for regjeringens klimaplan.
Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide bedyrer at det ikke er noe politikk i dette.
Han viser til at rollen som saksordfører går på rundgang i komiteen.
– Opposisjonen, Ap, SV, Sp og MDG, har flertall i komiteen og kunne derfor fått alle saksordførerskap, mens i andre komiteer, der regjeringssiden har flertall, kunne posisjonen fått alle sammen, sier han til NRK.
– Slik er det ikke, vi deler på de store og små jobbene over tid. Den siste store, vindkraft, hadde vi for eksempel. Dette er hevdvunnen praksis på Stortinget, legger Eide til.
Heggelund fikk jobben
Overlegningene i komiteen endte dermed med at Høyres Stefan Heggelund ble saksordfører.
– Det er hyggelig å ha fått denne oppgaven. Nå er jeg opptatt av at vi har god dialog i komiteen om saken, sier han til NRK.
For ett år siden forhandlet samme mann, sammen med saksordfører Ketil Kjenseth (V), fram enighet om fjorårets store klimasak i Stortinget. Da handlet det om hvordan iskanten i Barentshavet skal defineres, og dermed hvor langt nord det skal være tillatt med oljevirksomhet.
- LES OGSÅ:
Energi- og miljøkomiteen på Stortinget er nå i innspurten i behandlingen av regjeringens klimaplan. Komiteen avgir sin innstilling innen 25. mars.
Stortingsmeldingen handler om hvordan Norge skal kutte utslipp for å nå sine klimamål i 2030.
– Denne saken er for viktig til at vi bare skal overlate den til regjeringspartiene, som viste at de ikke klarte å legge fram en klimamelding for fremtiden, sier Haltbrekken.
Han mener regjeringens melding ikke gir de utslippskuttene Norge er helt avhengig av.
– Vi har ikke gitt opp å få på plass store utslippskutt. Vi har til nå fremmet 175 forslag som kutter utslippene, sier han.