Hopp til innhold

Her kan klassekamerater når som helst bli kastet ut av landet

Ved Fjerdum skole i Gausdal risikerer elevene når som helst at klassekamerater blir hentet og sendt ut av landet.

Fjerdum skole

Elevene på Fjerdum skole er vant til at medelevene deres plutselig blir borte.

Foto: NRK

Vemund Johansen

Vemund Johansen begynte å gråte da vennen ble sendt ut.

Foto: NRK
David Helbæk

Rektor David Helbæk er redd elevene skal bli følesesmessig avstumpet.

Foto: NRK

Fjerdum skole er en av mange her i landet som huser barn fra asylmottak. I oktober opplevde elevene i sjuende at klassekameraten Parsa en dag ikke kom på skolen.

Familien fra Iran hadde bodd fem år i Gausdal, da norske myndigheter hentet dem og sendte dem ut av landet.

– Jeg begynte å gråte, selvsagt. Jeg gråt hele timen, forteller kameraten Vemund Johansen om dagen da Parsa Aghaei-Khosfi, lillebroren Muhammed Ali og moren ble sendt ut.

– Jeg hadde vondt i øynene. De var helt røde. Jeg tror jeg gråt seks ganger den dagen, nikker Oskar Johnsgård.

Les mer:

Ble aggressive

Rektor David Helbæk bekrefter at hendelsen opprørte elevene voldsomt:

– Klassene ble aggressive, de måtte få løpe ut på skoleplassen og hyle og skrike, forteller han.

Fjerdum skole hadde inntil i høst Gausdal statlige asylmottak i skolekretsen, og 10-15 av de 130 barna på skolen har til en hver tid vært fra mottaket.

Flere ganger årlig opplever de at elever forsvinner ut av klassene. På landsbasis er det i dag over 300 barn som har levd i tre år eller mer uten å vite om de får bli i Norge.

Mistet bestevenninnen

En dag for åtte år siden så femteklassingen Ann Katrin Engjom politiet komme da hun var på vei til skolen. Den dagen møtte ikke bestevenninnen hennes, Afaq, opp i klasserommet.

Siden har hun ikke sett henne. Afaq ble sendt tilbake til Pakistan.

– Det var en forferdelig nyhet. Vi hadde et veldig tett og sterkt vennskap. Det var det vennskapet jeg hadde. Den ene personen jeg stolte på mest i hele verden var borte, sier Ann Katrin.

I flere år visste hun ingenting om hvordan det hadde gått med Afaq. Nå har hun fått kontakt med henne igjen og vet at hun har det bra. Men Afaq har glemt norsken sin, så det er vanskelig for de tidligere bestevenninnene å snakke sammen på telefon.

– Jeg savner henne fortsatt, sier Ann Katrin, som fortsatt syns det er vondt å tenke på det som hendte. Senere har hun hatt problemer med å få like nære venner.

– Det var veldig vanskelig å få kontakt med folk igjen, for plutselig en dag kunne de også bli borte.

Les mer:

– Naturlig å sørge

Rektor Davik Helbæk er bekymret for barna som opplever å miste venner.

– Jeg er redd de skal bli følelsesmessig avstumpet. I de klassene som har opplevd dette mange ganger, ser vi at det er vanskelig å integrere nye elever.

Helbæk får støtte fra barnepsykolog Magne Raundalen, som har jobbet mye med asylsøkerbarn og også møtt norske barn som har mistet venner på den måten.

– Jeg skjønner godt at de kan ha vanskeligheter med å knytte seg til andre. Å få en sorgreaksjon er naturlig, og når det føles urettferdig, er det enda verre. Det er i hvert fall viktig at barna får en god forklaring å på hvorfor dette skjer, sier Raundalen.

Parsa og klassekamerater

Parsa er enn så lenge gjenforent med klassekameratene på Fjerdum.

Foto: NRK

For sjuendeklassingene ved Fjerdum skole har historien til Parsa foreløpig fått en lykkelig slutt. Han og familien ble sendt til Romania, som var deres første mottaksland, men der ble de satt på første fly tilbake til Norge.

Inntil videre er de tilbake i Gausdal. Men verken Parsa eller vennene vet hvor lenge de kan glede seg over hverandre.

Se mer i Spekter - Når asylpolitikken rammer oss på NRK 2 i kveld klokka 20.45.

AKTUELT NÅ