Her blir flåtten drept av sopp

En grønn, muggaktig sopp gjør flåtten syk og dreper den. I Østerrike har forskere testet soppen med gode resultater, og nå står flåttutsatte områder i Norge for tur.

Denne flåtten er drept av nyttesoppen Metarhizium brunneum. Nå skal soppen norsk flått til livs.

Denne flåtten er drept av nyttesoppen Metarhizium brunneum. Nå skal soppen norsk flått til livs.

Foto: Karin Westrum / Bioforsk

Ingeborg Klingen

Ingeborg Klingen i Bioforsk.

Foto: Erling Fløistad / E. Fløistad, Planteforsk
Flåtthunn med blod og med en paRrende hann på toppen.

Flåtthunn med blod og med en parrende hann på toppen.

Foto: Karin Westrum / Bioforsk
Flåtthunn tom for blod

Flåtthunn tom for blod.

Foto: Karin Westrum / Bioforsk

På Bioforsk i Ås jobbes det med biologisk bekjempelse av insekter og midd, og flåtten, som irriterer folk og fe i sommerhalvåret, skal nå til livs.

– Vi ser på en nyttesopp som heter Metarhizium. Den vokser naturlig all norsk jordsmonn. Soppen er mikroskopisk i utgangspunktet, men når den får vokse litt så er den grønn. Soppen gir flåtten en sykdom som dreper flåtten, sier forskningsleder ved Bioforsk plantehelse, Ingeborg Klingen.

Hun sammenligner utseendet til soppen med et muggent, grønt brød.

LES OGSÅ: Fant borrelia i hver fjerde flått

Vil teste soppen på Nordmøre

Soppen er ikke giftig for hunder og mennesker og er på EUs «ja-liste» for plantevernmidler.

Forskerne er nå i gang med å se på hvordan soppen virker i det flåttrike området Tingvoll i Møre og Romsdal.

– Vi ser på sau i dette prosjektet. Vi har kartlagt områdene hvor det er mest flått og vi prøver å behandle områdene med en sprøyting med nyttesoppen.

Selve sprøytingen starter forskerne med våren 2013.

I Østerrike har forskere allerede sprøytet soppen i flåttområder som stier og områder hvor det ferdes mennesker, og resultatet har vært positivt.

Klingen understreker at soppen ikke kan fjerne flåtten alene.

– Dette er ett av tiltakene man gjøre for å bekjempe flåtten. Et annet tiltak er å minske hjortebestanden. Det må flere ting til, sier hun.

Og soppen kan også angripe andre organismer enn flåtten.

– Men den er forholdsvis spesifikk og mer spesifikk enn de kjemiske midlene man har mot skadedyr i Norge i dag, sier Klingen.

Særlig eldre blir syke av flåtten

Flått med virustypen TBE gir akutt hjernehinnebetennelse og har en dødelig utgang på cirka én prosent, og rundt 20 prosent får varige nevrologiske skader.

Ifølge Folkehelseinstituttet er det sjelden at barn blir smittet. Det er særlig eldre som hittil har blitt syke.

I fjor sommer ble det varslet om at tidenes flåttsesong var i anmarsj.

Ekspertene advarte mot å bruke shorts og sandaler i gress og buskas, og bad folk om å undersøke seg selv og egne husdyr ekstra nøye etter turer ute.

Langs øst- og vestkysten av Sverige er det oppdaget stor utbredelse av flått, og langs kysten rundt Oslofjorden er det også oppdaget mye flått.

Borreliose er den mest omtalte flåttsykdommen, men ikke den vanligste.

Den vanligste flåttsykdommen i Norge er granulocytter anaplasmose. Den skyldes bakterien Anaplasma phagocytophilum, som lever som parasitt i en type hvite blodlegemer.

Kan gi feber og leddplager

Lyme borreliose overføres med skogflått i Norge, og skyldes bakterier i slekten Borrelia.

Sykdommen kan slå ut på forskjellige måter, og viser seg i startfasen 3–30 dager etter flåttbittet ofte som utslett, feber, leddplager, muskelsmerter og hodepine.

Sykdommen kan behandles med antibiotika, og dersom man får behandlet raskt nok hindrer man store plager.

Flere kan ha blitt smittet uten at det har blitt oppdaget på grunn av ulike tester som brukes for å påvise sykdommen.

Flått kan også smitte med Skogflåttencefalitt.

Dette er en virusinfeksjon som kan forårsake hjernebetennelse og infeksjon i ryggmargen. Denne sykdommen er mer alvorlig enn Borrelia, da den ikke kan behandles med antibiotika.

Fra 1997 til 2007 ble det registrert 26 tilfeller av skogflåttencefalitt i Norge. 22 av disse var i Agder-fylkene, to i Vestfold og to i Telemark.

Økende hjortebestand gir mer flått

En av grunnen til at flere får flåttsykdommer er den økende hjortebestanden, som kan skyldes blant annet at områder gror mer og mer, og at flåttbestanden øker.

Samtidig øker temperaturen, og flåttsesongen varer lengre enn tidligere.

Andre sykdommer som spres av flått er babesiose (en type malaria), tularemi (harepest) og tyfus.

Flåttbitt kan også gi en type blodforgiftning med gule stafylokokker som kalles «flåttbåren pyemi».

TBE-viruset kan ikke behandles i etterkant med antibiotika, som den mer kjente flåttypen borreliose. Det er bare én vaksine som kan beskytte mot sykdommen.

Ifølge folkehelseinstituttet er det svært sjelden at noen blir smittet av TBE-viruset. Mens det er vanlig å ta vaksine i Sverige, har ikke norske myndigheter anbefalt vaksinering.

LES OGSÅ: Ny flåttsykdom gir blodpropp


SISTE NYTT

Siste meldinger