Sophie Elise-podkast fikk både skryt og kritikk i Kringkastingsrådet

NRK har fått 42 klager på podkasten til influenserne Sophie Elise Isachsen og Fetisha Williams. De fleste klagene er reaksjoner på at NRK har valgt å knytte til seg Isachsen som profil.

I dagens møte i kringkastingsrådet vakte klagene stor debatt. De fleste rådsmedlemmene hadde hørt på podkasten med interesse, og flere var kritiske.

Trude Drevland innledet med å fremheve episoden som handlet om misbruk. Den mente hun var både informativ og nyttig.

Men hun var også negativ: – Jeg lurer jo på om det å fremme abort og ytterst seksualiserende debatter er det vi ønsker for å motivere unge til å lytte på NRK.

Drevland påpekte også profilenes tydelige kommersielle interesseretter og etterlyste tydelige retningslinjer og rammer for podkasten.

Stine Håheim sa at det var naivt å påstå at podkasten er fri for reklame når den er «full av hinting til produkter». – Det er det jeg er mest kritisk til. Det setter målgruppen som er unge kvinner under et større kommersielt press.

«En litt ekkel følelse»

Kringkastingsrådets leder Snorre Valen sa at han fikk «en litt ekkel følelse», og pekte på at mye av kritikken mot podkasten var «kjønnet».

– Det er tydeligvis forskjell på hvilke forventninger vi har til unge kvinner og unge menn i offentligheten. Det er et likestillingsspørsmål her som vi ikke er i mål med, sa han.

Jan Bøhler sa han forsto godt de mange mødrene som hadde klaget på podkasten og viste til at døtrene blir utsatt for kroppspress.

– Det handler om utseende, slo han fast.

Han mente at NRK i større grad burde ta klagerne på alvor.

Underholdningsredaktør Christina Rezk Resar sa at NRK ikke har lagt strenge grenser for hva profilene i podkaster kan snakke om, innenfor lovens rammer.

– Vi diskuterer stadig grensene. Det er en balansegang, og det er ikke alltid lett, sa hun.

Hun viste til at Sophie Elise og Fetisha er to av mange podkast-profiler.

– Vi håper at de kan åpne ørene våre for flere stemmer, sa hun.

NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk understreket i sitt innlegg at om en programleder eller podkastprofil har egne kommersielle interesser, vil det ikke utelukke dem fra bruk i NRK.

– Det blir en journalistisk vurdering sa han, og viste til Therese Johaugs ekspertkommentatorjobb som eksempel.

Klager på «Gutta på skauen»

NRK har også fått flere klager på humorserien «Gutta på skauen». De går på omtale av 2. verdenskrig, på humor rundt et alvorlig tema, og i et tilfelle omtale av jøder.

Produsent Per Berge Engebretsen forklarte at serien var fiksjon og ikke basert på faktiske hendelser.

– Vi forstår at ikke alle liker serien, men vi håper og tror at de fleste seerne forstår at det er en komedie og ikke historiefortelling, sa han.

Han innrømmet at omtalen av Max Manus i en episode kan tolkes negativt, men er «ikke enige i at han tolkes helt ille».

Gunn Cecilie Ringdal roste serien og påpekte verdien av satire for å forstå samfunnet.

Tove Karoline Knutsen viste til at det er mange år siden krigen og sa det var «fortreffelig» at NRK lager humor rundt dette nå.

Dekningen av dronning Elizabeths død

Klagene som K-rådet har fått på det flere mente var overdekning av dødsfallet og gravferden til Storbritannias dronning, og betydningen det dermed ble tillagt.

Utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen viste til flere grunner til den brede dekningen: Slutten på en epoke i verdenshistorien, den store samlingen av internasjonale ledere og nære bånd til vårt eget land og kongefamilie.

Flere rådsmedlemmer roste dekningen og mente at NRK ville fått flere klager om dekningen hadde vært mindre.

Akhtar Chaudhry sa dekningen var flott å se, men definitivt «overkill». Han etterlyste mer politikk rundt teamet, sa han ville hatt mer om dem «som ble robbet av Storbritannia».

Klage på ordbruk

En klager har reagert på ordbruken i sendinger om valget i Italia.

Det må kunne gå an å være glad i sitt fedreland og være lei av kriminalitet og innvandring uten at det hele tiden henvises til fascismen og Mussolini, anførte klageren. Vedkommende mener at NRK dermed bidrar til polarisering.

– En interessant klage, sa rådsleder Valen.

Valen ba også om en avklaring rundt hvordan NRK tenker i omtalen av ytterliggående og høyreradikale aktører.

Utenriksredaktør Mikkelsen viste til at det er naturlig med historiske referanser i omtalen av politisk utvikling. Temaet var også en viktig del av valgkampen i landet.

Han viste til at dette ble diskutert «på en forholdsvis balansert måte» ved å intervjue flere professorer. En av dem påpekte at arven fra nyfascismen er udiskutabel, men at det ikke er riktig å omtale statsminister Georgia Melonis parti som fascistisk i dag, noe NRK heller ikke har gjort i sin dekning.

– Når vi skal forklare hva som skjer, er det naturlig å vise til histrofen og peke på konsekvensene. Det er også viktig å forstå hvilket historisk og ideologisk grunnlag de lener seg på, sa han.

Etikkredaktør Per Arne Kalbakk hadde noen tilleggsbemerkninger om språkbruken.

– Språk er makt. Der er det viktig at vi er presise. Når det gjelder etiketten høyre/venstre-ekstreme, så skal vi ha en høy terskel. Begrepet bør reserveres til bruk om grupper som tyr til vold, ytrer seg hatefullt eller antisemittisk osv.

Han pekte på at begrep som høyre/venstre-radikale partier/bevegelser er noe helt annet.

– I omtalen av Den nordiske motstandsbevegelsen, som er et uttalt nasjonal-sosialistisk parti, så kaller vi dem for nazister. Det er det de er, sa Kalbakk.

Fritt behandlingsvalg

Klageren mener det har vært en klar politisk slagside i NRKs dekning av fritt behandlingsvalg i helsevesenet.

Nyhetsredaktør Knut Magnus Berge sa at i den påklagede saken har NRK gitt stemme til en av de svake stemmene i samfunnet.

– Det er en viktig journalistisk oppgave å peke på mulige konsekvenser i forbindelse med at regjeringen ønsker å avvikle ordningen.

Berge pekte på at regjeringen i det samme nyhetsinnslaget fikk svare på kritikken. Dette sa han var helt i tråd med pressens etiske retningslinjer.

Han pekte samtidig på at det ikke er plass til å trekke opp hele debatten rundt de private sin plass i helsevesenet i et enkelt innslag. Men dette er et sentralt tema som jevnlig er oppe.

– Så blir kunsten å balansere dette over tid. Og der meiner eg at vi står oss godt, sa Berge.

Tove Karoline Knutsen påpekte at debatten rundt fritt behandlingsvalg er altfor komplisert til å være tema for et innslag på to minutter.

– Innslaget var tendensiøst og veldig uheldig. Her er det ikke tatt vare på den viktige balansen som må være der når man eksponerer sårbare pasienter, sa hun.

Snorre Valen sa seg uenig.

– Det er viktig å vise konsekvenser av politikernes vedtak. Og det er vanskelig å unngå at det blir emosjonelt når det handler om mennesker. Dette mener jeg er et uproblematisk innslag, sa han.

Mange saker

Totalt er det 162 henvendelser som har kommet til Kringkastingsrådet siden forrige møte.

I tillegg til klagesakene fikk rådet en orientering om hvordan NRK arbeider for å nå unge målgrupper, og hvordan NRK omstiller seg mot mer grønn produksjon og dermed kunne redusere sitt klimaavtrykk.

På møtet vil rådet også få en orientering om NRKs dekning av Baneheia-saken.