Hopp til innhold

Sønnen ble kvalt til døde av norsk politi – nå kommer de vonde minnene tilbake

For 30 år siden døde Tonny (18) av kvelning etter at en politimann tok halsgrep på ham. Saken ble henlagt. George Floyd-saken i USA har brakt opp alle de vonde minnene på nytt for moren Anne Askevold.

Anne Askevold

SAVN: – Det har fulgt meg resten av livet. Det jeg sitter igjen med er fortsatt en slags bitterhet, sier Anne Askevold. Hun skulle ønske at noen ble straffet for at sønnen døde under en pågripelse i 1990.

Foto: Privat

– Jeg har ikke orket å se den videoen, det ble for sterkt for meg, sier Anne Askevold.

Videoen av George Floyd som ble kvalt av en politimann er sett av mange. Anne er ikke en av dem.

En av videoene som viser pågripelsen av Floyd i Minneapolis den 25. mai i fjor.

Vi skal tilbake til 1. april 1990. Sønnen til Anne, Tonny, var 18 år. Han ble pågrepet i forbindelse med et innbrudd.

Politimannen som pågrep Tonny var ikke på vakt på det tidspunktet, og hadde drukket alkohol.

Tonny ble holdt nede med et halsgrep. Den rettsmedisinske rapporten viste at han døde av kvelning. Politimannen ble siktet for drap, men året etter ble siktelsen henlagt etter bevisets stilling.

At det ikke ble noen straffereaksjon har vært vanskelig for Anne:

– Det har fulgt meg resten av livet. Det jeg sitter igjen med er fortsatt en slags bitterhet

  • Hør hele historien i NRK Ukeslutt:
Tonny Askevold

Tonny Askevold var bare 18 år da han døde av kvelning under en pågripelse.

Foto: Privat Foto: Privat

Ikke lovlig arrestasjonsteknikk

Politimannen ble aldri dømt. I Norge er ikke halsgrep en lovlig måte å arrestere på.

– Det er ikke en arrestasjonsteknikk som læres opp ved Politihøyskolen. Men man kan ikke utelukke at det kan bli benyttet i en nødvergesituasjon, sier Politidirektør Benedicte Bjørnland.

Politidirektøren synes historiene som de etterlatte forteller er vonde å høre, selv om hun ikke kan kommentere enkeltsakene direkte.

Marie Benedicte Bjørnland, poiltidirektør

Hvis det er fare for liv kan man ikke utelukke at halsgrep blir brukt i en nødverge situasjon, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.

Selv om det ikke er lov å bruke halsgrep ved arrestasjoner, er det flere tilfeller hvor politiet har gjort det. I februar ble en politimann dømt for å ha brukt halsgrep under et avhør. Dommen er anket.

– Hvis norsk politi forsømmer seg så grovt at folk blir alvorlig skadet, eller avgår med døden som følge av en pågripelse, så ønsker vi da en etterforskning, sier Bjørnland.

Mistet faren sin etter kvelning

Det er en sommerdag i juni i 2003. Thomasz Wacko og storesøsteren ringte til politiet fordi faren, som også het Thomasz Wacko, oppførte seg truende.

– Vi skjønte at her har mamma behov for hjelp, forteller Thomas.

Thomasz Wacko

Det var Thomasz og søsteren som selv ringte politiet da faren oppførte seg truende.

Da politiet kom, satte faren seg til motverge. Det ble et basketak mellom familiefaren og politiet. Det endte med at en politimannen tok grep rundt Wackos hals og presset mot pulsåren. Han døde senere på Moss sykehus av skadene.

Politimannen som kvalte Wacko ble tiltalt for uaktsomt drap, men ble senere frikjent. Tingretten mente politimannen handlet i nødverge.

Familien gikk til sak for å få erstatning, men også der ble politimannen frikjent med begrunnelsen at han handlet i nødverge.

Mange år har gått siden Thomasz mistet faren sin. Om det hadde skjedd i dag hadde man kanskje fått vite mer, tror han.

– Dagens teknologi hadde kanskje hjulpet med å få en nøytral situasjonsvinkling. Man hadde ikke spekulert, sier Thomasz.

Avisutklipp

Da Floyd-saken kom fant Anne på nytt frem gamle avisutklipp som hun ikke har sett på flere år.

Foto: PrivatFoto: Privat

Uenig med dommen

– Jeg mener absolutt han burde fått sin straff, sier Anne om politimannen som pågrep sønnen hennes.

Det har gått over 30 år siden hun mistet Tonny. Hun har lagt saken bak seg, men savnet forsvinner aldri.

Gamle avisklipp som hun ikke har sett på på mange år ble funnet fram igjen og sett på.

– Alt har dukket veldig fram igjen etter Floyd-saken, forteller hun.

Forsvarer i Wacko-saken: – Ble frifunnet

NRK har vært i kontakt med Dag Steinfeld som representerte politimannen i Tonny Askevold-saken. Han sier saken var underlagt en meget grundig behandling i påtalemyndigheten. Den ble henlagt også av riksadvokaten etter klage. Deretter tok familien ut privat søksmål der politimannen enstemmig ble frifunnet.

Forsvarer til politimannen i Wacko-saken, Jens Ove Hagen påpeker at polititjenestemannen enstemmig ble frifunnet i tingretten, både i straffesaken og det sivile søksmålet i erstatningssaken. Påtalemyndigheten godtok tingretten dom.

De pårørende anket erstatningssaken til lagmannsretten som frifant politimannen ved enstemmig dom. Begrunnelsen for frifinnelse var nødverge.

Gravsteinen til Tonny Askevold

Politimannen som kvalte Tonny, ble aldri dømt.

Foto: Privat Foto: Privat

Lyspunkt

AKTUELT NÅ