Hopp til innhold

Sommarøy-bløffen gikk verden rundt, nå kommer avsløringene

Sommarøy-saken spredde seg som ild i tørt gress over hele verden. Nå blir saken avslørt som bløff i stadig flere land.

Sommarøy

Sommarøy-bløffen har gått verden rundt. Selv etter at bløffen ble avslørt har medieoppslagene fortsatt.

Foto: Faksimile: Amar Ujala

21. juni sendte Innovasjon Norge ute en pressemelding som avslørte at Sommarøy sitt tiltak om å avskaffe tiden faktisk var et publisitetsstunt. Pressemeldingen kom etter at NRK hadde avslørt bløffen, som da hadde vært omtalt av 1479 ulike medier verden over.

Til tross for at bløffen ble avslørt har saken fortsatt å spre seg, og har torsdag formiddag blitt dekket av 2050 utenlandske medier.

Falske nyheter

Nyheten om at historien var usann har sakte, men sikkert begynt å spre seg. Samtidig tiltar den internasjonale kritikken mot Innovasjon Norge i styrke.

Den hardeste kritikken kommer i amerikanske Forbes. Skribenten David Nikel hevder at Norges rykte som forbilde i kampen mot falske nyheter er «revet i filler» etter at Innovasjon Norges rolle i bløffen ble kjent.

CNN hevder på sin side at deler av historien var sann, men at den har blitt overspilt av «Norges PR-maskin».

Russiske Sputnik News, som selv flere ganger har blitt beskyldt for å spre falske nyheter, kaller Innovasjon Norge et «statlig styrt markedsføringsbyrå» og rapporterer at bløffen skal ha «undergravd kredibiliteten til norske myndigheter».

– Du skal ikke lyve

Peggy Simcic Brønn, professor ved institutt for kommunikasjon og kultur ved BI, sier til NRK at denne saken ikke er bra.

– Du skal ikke lyve, punktum.

Hun legger til at ideen om å samle et samfunn og finne på «gimmick» som å kaste klokken er god.

– Men her har det gått for langt, sier hun.

Likevel tror hun ikke dette vil få konsekvenser for Norges rykte i verden.

– Omdømmet til Norge som land er så sterkt at dette blir som et blaff i verden, tror hun.

Innad i landet tror hun det er annerledes.

– For Innovasjon Norge og PR-bransjen kan det få konsekvenser, sier hun.

Varmebilde for spredningen av Sommarøy-saken.

Sommarøy-saken har gått som en farsott over hele verden. Her kan du se hvor saken har gått best.

Foto: Innovasjon Norge

Hele verden

De 2050 mediene som har dekket saken er spredd i alle verdensdeler. Best har imidlertid saken gått i Nord-Amerika og Europa.

Som opprinnelig rapportert ble saken plukket opp av nesten alle store, engelskspråklige medier. New York Times, Washington Post og The Guardian skrev alle om saken.

I The Guardian var saken til og med utgangspunkt for en meningsartikkel som hevdet at Sommarøys tidløse sone aldri kunne vare.

På fastland i Europa plukket medier som El País, Die Welt, Der Spiegel og Le Figaro opp saken. På Balkan skrev blant annet Serbias største tabloidavis, Blic, om saken, så vel som bosniske og kroatiske medier.

En rekke indiske medier plukket opp saken, og i den amerikanske delstaten Louisiana dekket det religiøse nettstedet Louisiana Babtist Message den tidløse sonen.

Har beklaget

Innovasjon Norge har tidligere i uken unnskyldt saken.

– Når Innovasjon Norge opptrer som aktør skal det være synlig og åpent for alle. Det har det ikke vært her, og det er jeg ordentlig lei meg for, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

Han sier at den manglende åpenheten har skapt et inntrykk av at det hele var et spontant initiativ fra befolkningen, mens det i realiteten har vært en kampanje styrt og delvis gjennomført av dem.

– Det er ingen grunn til å holde skjult. Det burde det vært åpenhet rundt. Jeg beklager at det ikke har vært det, sier Haugli.


Les også: Næringsministeren om Sommarøy-bløffen: – Jeg har lyst å beklage

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober