Oljefondet har solgt seg ut av 32 selskaper på grunn av miljø og sosiale forhold

I 2020 solgte Oljefondet seg ut av totalt 32 selskaper på grunn av forhold knyttet til miljø, sosiale forhold og styringen av selskapet.

Sju av selskapene har fondet solgt seg ut av på grunn av manglende åpenhet rundt betaling av skatt.

Fondet mistenker at selskapene bruker tvilsomme metoder for å kutte skatteregningen, og at det er grunnen til at de er lite åpne om hva de betaler hvor.

– Vi laget et forventningsdokument ifjor, som gikk på dette med skatt og åpenhet. Der forventer vi at selskapene betaler skatt der de betaler merverdier, at de er åpne og at styrene er involvert, sier oljefondssjef Nicolai Tangen til NRK.

• Les: Oljefondet har eierandeler i bankene omfattet av hvitvaskings-lekkasje

– En veldig bra start

Det er første gang Oljefondet selger seg ut av selskap på grunn av skatteforhold. Tangen ønsker ikke å kommentere hva slags virksomhet de sju selskapene bedriver.

– Det er en risiko å være investert i selskaper som plutselig kan få en stor skatteregning på toppen, sier Tangen.

Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network kaller nyheten om at Oljefondet har solgt seg ut av sju selskaper for «en veldig bra start».

– Men det er snakk om små selskaper som utgjør en liten del av Oljefondets samla investeringer. Så vi ønsker å se om Oljefondet tør å ramme de store selskapene, som kan være like dårlige og til og med verre på skatt og åpenhet, sier Jacobsen til NRK.

• Les: Amazon kan få lavere skatt enn norske bedrifter

Hun peker på at flere av verdens teknologigiganter nesten ikke betaler skatt i Norge, men sender inntektene sine ut av landet.

– De har begrunnet utrekket fra selskapene med at det uansett er en økonomisk risiko for Oljefondet. At de selskapene her vil være utsatt for straffeskatt, og at fondet kan tape penger. Det er vel og bra, men det må være mulig å trekke seg ut fra selskaper fordi det er det riktige å gjøre, sier Jacobsen.

Feilslått kritikk, mener Oljefondet. De ønsker å påvirke.

– Som eier i selskapene kan vi påvirke, det kan vi ikke når vi selger oss ut. Derfor er utgangspunktet vårt at vi ønsker å være en aktiv eier, men vi selger oss ut av mindre selskaper der risikoen anses som høy og hvor vi mener at aktivt eierskap ikke er et egnet eller hensiktsmessig virkemiddel, sier presseansvarlig Line Aaltvedt.

Hun viser også til selskapets egne, åpne rapporter.

– Vi følger med på de risiko- og avkastningsmessige konsekvensene av beslutningene. I rapporten vår om ansvarlig forvaltning skriver vi mer om dialoger med selskaper som har virksomhet i lukkede jurisdiksjoner og lavskatteområder, og om rapportering om skatt generelt set, sier Aaltvedt.

Solgt seg ut av gruveselskap

16 andre selskaper kastes ut av fondet på grunn av «uakseptabel risiko knyttet til miljø, samfunn eller selskapsstyring».

Til sammen har fondet solgt seg ut av 314 selskaper siden 2012, viser Oljefondets rapport for ansvarlig forvaltning som ble lagt fram torsdag.

Ni av selskapene har fondet solgt seg ut av på grunn av forhold knyttet til menneskerettigheter.

Blant annet har Oljefondet solgt seg ut av et gruveselskap «på grunn av dokumenterte hendelser om at virksomheten i årevis hadde påført lokalsamfunnet og miljøet alvorlige skader», heter det i rapporten.

Fondet spesifiserer ikke hvilket gruveselskap de sikter til i rapporten, og vil heller ikke utdype dette overfor NRK.

I rapporten skriver Oljefondet at det anser selskaper med særlig store klimautslipp som risikable å ha eierandeler i.

Fondet har solgt seg ned i selskaper med betydelig inntjening fra palmeolje- og gummiproduksjon i områder med tropisk avskoging, og selskaper som tjener penger på kulldrift.

• Les: Skulle kaste ut «klimaverstinger» av Oljefondet: Ingen ute etter fem år

Tjent mest på Apple og Amazon

Markedsverdien til Oljefondet er for øyeblikket på nesten 11.000 milliarder kroner.

Oljefondet har allerede fortalt hovedmomentene i årsrapporten for 2020. Den viser hvor mye fondet har tjent, og eventuelt tapt, i året som har gått.

I koronaåret fikk fondet en avkastning på 10,9 prosent, og det var teknologiaksjene som var de store vinneraksjene.

Torsdag gikk fondet mer detaljert til verks. Fondets største aksjeposter inkluderer Apple, Microsoft, Amazon, Alphabet og Tesla.

Ifjor var Tesla på plass nummer 442 på Oljefondets liste over aksjeposter. I år er aksjeposten på 12. plass.

– Det vi så er at selskaper innen teknologi, og som er forventet å tjene mye på det grønne skiftet var de aksjene som ga høyest avkastning. Og en av disse var Tesla, som var en av våre beste investeringer ifjor, sier nestleder Trond Grande i Oljefondet til NRK.

• Les: Sentralbanksjefen spår lavere avkastning for oljefondet

Olje- og gass står for tre prosent av porteføljen

Investeringer i finans og olje- og gass var de sektorene som i hovedsak bidro negativt. Oljeselskaper sto for tre prosent av porteføljen til fondet i 2020, en nedgang på to prosentpoeng fra året før.

Ifølge eierskapsdirektør Carina Smith Ihenacho vil fondet ikke selge seg ut av oljeselskaper i tiden som kommer:

– Det var en del av vurderingen som ble gjort, at vi skal være en eier i de større energiselskapene, og bidra til at de kan møte overgangen på en god måte til et lavkarbonsamfunn, sier Ihenacho.

Leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, mener imidlertid at Oljefondet har større eierandeler i oljeselskaper som ikke ønsker omstille seg, enn selskaper som ønsker det.

– Oljefondet investerer våre felles sparepenger i selskaper som ikke tar klimakrisen på alvor. Det er dypt uetisk, men også risikabelt rent økonomisk fordi store klimaendringer vil få enorme kostnader, sier Bakken Riise til NRK.