Solbergs ektemann nekter å offentliggjøre aksjeinvesteringer

– Det finnes ikke noe regelverk for at jeg skal oppgi den informasjonen, sier Sindre Finnes til NRK. Han er gift med statsminister Erna Solberg (H).

Erna Solberg er pålagt av Stortinget å offentliggjøre sine økonomiske interesser. Med dagens regelverk har ektefellen Finnes ingen plikt til å gjøre det samme.

NRK vet at Finnes har investert i aksjer i Norsk Hydro. Der eier han aksjer til en verdi av litt over 60.000 kroner. Om han eier andre aksjer, får vi ikke vite. Etter at Erna Solberg ble statsminister har Finnes gitt aksjeopplysninger til relevante myndigheter som Statsministerens kontor, men de finnes ikke i Stortingets register.

– Det betyr at en folkevalgt kan plassere eiendeler som en ikke ønsker skal bli kjent for offentligheten over på en ektefelle. Det er et problem, sier Tina Søreide, en av Norges fremste korrupsjonsforskere.

LES OGSÅ: Se politikernes aksjeinvesteringer

Ingen kontroll

Alle stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer har plikt til å melde fra til Stortingets administrasjon dersom de eier aksjer til en verdi over 88 000 kroner eller mer enn én prosent av selskapskapitalen.

Systemet er basert på tillit alene, ingen kontrollerer om opplysningene er korrekte. I en anti-korrupsjonsrapport Europarådet har utarbeidet om Stortinget, advares det mot at folkevalgte kan omgå systemet når familie og ektefellers verdier ikke registreres.

– Vi i Norge skal føle oss trygge på at folkevalgtes personlige økonomi ikke kan påvirke politikernes beslutninger. Derfor er det relevant informasjon for offentligheten hvilke investeringer Finnes har gjort så lenge disse opplysningene i dag ikke kontrolleres, fastslår Søreide og utdyper:

– Bakgrunnen for kritikken fra Europarådet er at politikere i mange land har utnyttet muligheter for å oppnå personlig berikelse gjennom sin rolle som folkevalgt. Inkludert i land som ellers er forbundet med lite korrupsjon.

• LES OGSÅ: Oljefondsjefen kjøper aksjer privat - NRK – Norge
• LES OGSÅ: Eier aksjer i 14 selskaper - NRK – Norge

– Typisk at vi er naive

– Jeg tror det er bedre både for statsministeren og for oss at Finnes økonomiske interesser er allment kjent, samstemmer Nils-Henrik M. von der Fehr, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.

– Det kan tenkes å få betydning for hva statsministeren velger å gjøre i enkeltsaker. Det er ikke ofte Stortinget fatter vedtak som har direkte betydning for et enkelt selskap, men det kan skje. Da er det viktig at politikerne ikke stemmer ut fra det som tjener deres egen lommebok, men det som er alles ve og vel.

Von der Fehr er ikke overrasket over at Stortinget ikke kontrollerer de folkevalgtes aksjeopplysninger.

– Det er typisk at vi er naive og i veldig stor grad stoler på den enkelte. Det er vel og bra, men det gjør at aktsomhetsnivået er ganske lavt. Vi kan ikke ha et kontrollsystem som er basert på tillit. Det må være basert på regler og sanksjoner slik at man er i stand til å ta de som ikke oppfører seg som de skal.

• LES OGSÅ: 16 ganger rikere enn Ernas menn og kvinner

Skal vurdere ordningen

– Jeg vil heller ha et samfunn basert på tillit enn et samfunn hvor vi skal kontrollere alt ned til minste detalj, sier Svein Roald Hansen, visepresident på Stortinget (Ap).

Hansen skal lede en intern arbeidsgruppe som skal vurdere anbefalingene fra GRECO, Europarådets organisasjon for anti-korrupsjon. De skal både se på om opplysninger om ektefeller bør inkluderes i registeret, og også om aksjeinformasjonen politikerne oppgir bør kontrolleres.

– Vi skal nøye vurdere de forslagene som ligger i rapporten fra GRECO. Det er positivt om registeret blir mer transparent, men det er også problematisk dersom man skal inkludere mennesker som ikke er valgt til Stortinget og som ikke har valgt å eksponere sin privatøkonomi. Hvor skal man sette grensen for ektefeller, samboere, barn?

Han vedgår at systemet i dag kan utnyttes, men mener at risikoen ved at man kan bli oppdaget fungerer preventivt.

– Jeg tror ikke noen har avdekket at de opplysningene som er oppgitt i registeret er gale. Hvis man blir tatt for å oppgi feil vil det være et tap av tillit, og er det noe politikere er avhengig av så er det tillit. Folkevalgte har bare én sanksjonsmyndighet, og det er velgerne.

«Alle» trenger ikke vite

Søreide på sin side mener derimot at risikoen for å bli tatt dersom man oppgir gal informasjon, er alt for liten.

– Uten en systematisk kontroll er vi avhengig av at media oppdager om det er noe som ikke er korrekt.

– Ser du at det kan være en utfordring å kreve at de folkevalgtes familiemedlemmer også må offentligjøre sin privatøkonomi?

– Det er viktig å understreke at ikke allmennheten trenger denne informasjonen. Det er nok at Stortinget er kjent med investeringene dersom det føres en systematisk kontroll, mener Søreide.