– Hvis Joshua French hadde dødd i fengsel, så hadde kritikken handlet om hva vi ikke hadde gjort. Vi har stilt opp for en person som er alvorlig syk og som har fått en urimelig dom i forhold til det norske myndigheter har ment, sier statsminister Erna Solberg til NRK.
- Les:
– Forskjellsbehandling
Etter å ha sittet fengslet i Kongo siden 2009 var Joshua French tilbake på norsk jord 17. mai.
Saken om French og kompisen Tjostolv Moland har skapt enormt engasjement, og i åtte år har norske diplomater jobbet for å få French tilbake til Norge.
Kan andre nordmenn vente seg samme ressursbruk hvis de havner i problemer?
– Saken har vært ekstraordinær på mange måter, men først og fremst er dette en sak der personer har fått dødsdommer i et annet land. Norsk politi var nede og undersøkte saken og det er klart at vi stiller opp, også når det ser ut som det er alvorlige justisfeil som gjøres mot norske borgere i andre land. Og vi jobber alltid med å bidra både med konsulærhjelp og soningsutveksling når folk er syke, sier Solberg.
Det er en fremstilling flere ikke er helt enig i.
– Man hører stadig om folk som ligger på sykehus som er somatisk syke, og blir nektet bistanden de trenger for å komme tilbake til Norge, og blir etterlatt for å dø. I de tilfellene løfter ikke UD en finger, sier advokat Arvid Sjødin, som mener UD må tydeliggjøre hvor de setter grensen.
Hvor mye dette har kostet vil ikke UD gå ut med, men de understreker i en e-post til NRK at de har brukt et betydelig beløp.
French ble hentet i et privatfly onsdag. Sjødin trekker frem dette som et tydelig tegn på at UD har brukt betydelige ressurser for å få French hjem. Han tror UD prioriterer saken fordi den har fått omfattende medieoppmerksomhet, og mener det er uholdbart.
– Er du norsk statsborger, så har du krav på bistand, slår han fast.
– Pressen var avgjørende
Halvard Leira er forsker ved NUPI, og har jobbet med et forskningsprosjekt om beskyttelse av nordmenn i utlandet. Han mener Norsk presse og interesseorganisasjoner kan være avgjørende for å mobilisere UD.
– Stikkordet er oppmerksomhet. Det finnes flere saker med nordmenn som har sittet på dødscelle, og saken til French har fått enormt mye mer oppmerksomhet. Så ressursbruk er oppmerksomhetsdrevet.
Sjødin påpeker at Solberg og Brende trakk frem humanitære forhold som begrunnelse for at Norge fikk overført French, og spør om dette er grunnlaget for ressursbruken.
– Spørsmålet er om vi skal bruke samme humanitærargumentet i alle saker, slik vi gjorde i denne saken.
Avtalen om å få French overlevert kom ifølge statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende på plass på medisinsk grunnlag. De sier at det ikke er betalt penger eller gitt løfter om fremtidig bistand til landet i forbindelse med saken.
– Nei, det er ikke noen problematiske sider ved den avtalen vi har gjort. Det er en humanitær avtale og et viktig arbeid som har vært gjort over mange år. Og vi har i hvert fall ment at den andre dommen er ganske ubegrunnet i forhold til det som norsk rett og norske politifolk mente var riktig, svarer Solberg.