Solberg: – Forstår at mange føler uro

– I Norge har vi, i fellesskap, vist en enestående evne til å finne løsninger. Til å gjøre samfunnet vårt bedre og sterkere, skritt for skritt. Det er jeg trygg på at vi vil klare også denne gangen.

Med disse ordene ønsket Erna Solberg seerne et godt nytt år i den TV-sendte nyttårstalen 1. nyttårsdag.

Før hun kom så langt hadde hun viet store deler av talen til utfordringene Norge og verden står overfor, og hva hun mener må til for å takle dem.

Terrorfrykt

To grusomme terrorangrep preget starten på 2015. Den første uken i januar drepte terrorgruppen Boko Haram opp mot 2000 mennesker i byen Baga nord i Nigeria. Størst oppmerksomhet fikk likevel terrorangrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris rundt samme tid.

Siden har terrorister utført angrep verden over, i byer som København i Danmark, Garissa i Kenya, og Beirut i Libanon. I november ble Paris på nytt rammet, og terrorfrykten har ført til at nyttårsfeiringen ble nedskalert eller avlyst i flere storbyer.

I sin nyttårstale sa Solberg at hun forstår at mange føler uro.

– Derfor er det viktig for oss å løfte beredskap og bekjempe terror. Vi skal være trygge på at vår måte å leve på, vårt demokrati, ikke er truet.

Ifølge Solberg handler ikke terrorberedskap og sikkerhet kun om hva som gjøres her hjemme.

– Når konflikter ute i verden får konsekvenser her hjemme, er det slik at også vår sikkerhet starter med det som gjøres ute, sa hun i talen og trakk fram norske soldater som trener lokale styrker i Afghanistan og Irak som «skal bekjempe terrorister i eget land».

• Bakgrunn: Stikkorda som skildrar litt av verda i 2015

Flyktningkrisen

Ifølge FN ligger 2015 an til å bli et rekordår når det gjelder antall mennesker på flukt. I en fersk rapport anslår de at rundt 60 millioner mennesker har flyktet fra sine hjem.

Mange er internt fordrevne i sitt eget land. Andre bor i flyktningleire i nabolandene. Et voksende antall reiser også til Europa.

Nesten en million mennesker har krysset Middelhavet i år, og rekordmange har senere funnet veien opp til Norge.

Over 30 000 mennesker har søkt asyl her til lands i 2015. Det store flertallet kom fra september og utover, og den enorme veksten har ført til at Stortinget har vedtatt en rekke innstramminger.

• Les: Solberg: – Mitt tøffeste halvår som statsminister

I sin tale understreket Solberg behovet for en streng asyl- og innvandringspolitikk. Men mest taletid brukte hun på integrering.

– De som får innvilget opphold skal vi ta imot i tråd med god, norsk folkeskikk.

Solbergs hovedbudskap er at alle må bidra til at de som kommer blir en del av det norske samfunnet. Hun oppfordrer arbeidsgivere til å kalle inn folk med utenlandske navn til intervju, skoleklasser til å arrangere vennegrupper for de nyankomne barna og foreldre til å stille opp ved å låne bort barnebøker og kjøre til fotballtrening.

– Skal våre verdier vinne, må vi også få til det vi kan kalle «hverdagsintegrering». Her kan vi alle bidra, sa statsministeren i sin tale.

• Les: Her er Solbergs integreringshelt

Økt arbeidsledighet

Solberg understreker også at integrering er helt nødvendig dersom Norge skal takle utfordringen med den økende arbeidsledigheten.

De siste Nav-tallene viser at 80 800 personer er registrert som helt ledige. Det er 9100 flere enn for ett år siden, og Nav spår at ledigheten også vil øke i 2016.

– Vi står foran en krevende omstilling av vår økonomi. Oljeprisfallet har gjort at omstillingen skjer raskere. Flere spør hvordan vi skal mestre dette. Svaret er at vi må skape flere jobber, sa Solberg i nyttårstalen.

Ifølge Solberg skal det delvis skje ved at statlige prosjekter innen infrastruktur og vedlikehold sørger for nye arbeidsplasser. Hun trakk også fram støtte til forskning og nyskapning i bedriftene. Men ifølge statsministeren kan ikke det offentlige løse dette alene.

– Flere av oss må være villige til å skape våre egne arbeidsplasser. Flere må investere i norske arbeidsplasser, sa Solberg og fortsatte:

– Utfordringen kan virke stor. Men vi har en godt utdannet befolkning, god teknologisk kompetanse, rike naturressurser og et godt samarbeid i arbeidslivet. Vi har det beste utgangspunktet. Derfor er jeg trygg på at vi sammen skal klare også denne utfordringen.

• Les: Mot full stopp i reallønnsveksten

Klimaendringer

I sin første nyttårstale, i 2014, fikk Solberg kritikk for at hun ikke nevnte klimasaken. Denne gangen viet hun den siste delen av talen til klimaavtalen i Paris. Ifølge Solberg kan enigheten i den franske hovedstaden være «vendepunktet vi har håpet på».

– Norge har påtatt seg omfattende forpliktelser om reduserte utslipp. Arbeidet har allerede startet. Det vil kreve mye av oss å nå målene. Men vi skal stå ved løftene vi har gitt til resten av verden, og til våre barn og barnebarn.

• Les: Venstre-leder: – Glem Lofoten
• Les: Møter krav om norsk oljestopp med kald skulder