Søkte om streikeunntak for sykepleier med armbrudd

24. mai er det meklingsfrist i lønnsoppgjøret mellom UNIO og Oslo kommune. I fjor ble det streik. Og avstanden mellom partene er etter det NRK kjenner til stor.

Samtidig skaper fjorårets streik fortsatt splid.

NRK har tidligere omtalt at sykepleiere mener de kan bevise at streiken deres ble stoppet etter uriktige påstander fra kommunen.

Nå mener de også at kommunen brukte en annen strategi for å stoppe streiken.

Vi skal elleve måneder tilbake i tid.

Tirsdag 1. juni 2021 er streiken i Oslo kommune under opptrapping. Streikeberedskapsledelsen i Sykehjemsetaten i Oslo kommune sender ut følgende internmelding om hvordan streiken skal håndteres på kommunens sykehjem:

To dager senere sendte de så ut beskjed om at «Dersom vi får avslag på søknader ankes de fortløpende».

I praksis betyr en dispensasjon at den ansatte skal jobbe, selv om han eller hun egentlig er tatt ut i streik. Den begrunnes ofte med fare for liv og helse hvis vedkommende ikke kommer på jobb, eller store materielle skader.

Undergraver streikeretten

– Det fremstår rett og slett useriøst, sier fungerende SV-leder Kirsti Bergstø.

Hun mener Oslo kommunes linje med å søke om at alle som ble tatt ut i streik likevel skulle jobbe, tyder på at de forsøkte å ødelegge for streiken.

– Det kan jo tolkes som rent faktisk å undergrave streikeretten. Jeg vil forvente at man faktisk har vurdert hvilket personell og funksjoner det er nødvendig å søke dispensasjoner for i det man både skal ivareta streikeretten og sørge for at tjenestene går rundt, fortsetter hun.

– Vi kjenner oss ikke igjen i det, vi forholder oss til streik som en lovlig og regulert aksjonsform, skriver HR-direktør i Sykehjemsetaten Gro Prøis Tynning i et svar til NRK.

Tynning ønsker ikke å stille til intervju. Det gjør heller ingen av de andre syv direktørene i streikeberedskapsledelsen. Prøis Tynning skriver videre en e-post:

– Hovedargumentene for at det ble søkt om dispensasjon for sykepleiere er at vi trenger de sykepleierne vi har på jobb og ikke kan gå med helgebemanning utover helgene. Helgebemanning er forsvarlig i helg, to dager, men ikke over lengre tid.

Oslo kommune har ikke besvart NRKs henvendelse om tilsvarende strategi ble brukt også ellers i kommunen under streiken. Sykepleierforbundet sier de opplevde praksisen som nokså lik i hele kommunen.

– Det står jo veldig tydelig at det skal søkes dispensasjoner for alle som blir tatt ut i streik, uavhengig om det er behov for det eller ikke. Det viser jo bare at det er planlagt for å teppebombe streikekontorene våre med dispensasjonssøknader, sier leder i Sykepleierforbundet Lill Sverresdatter Larsen.

Bakte kake

– Jeg hadde veltet og knekt to fingre og hadde hånden i gips. Selv om jeg var 100 prosent sykemeldt ble det likevel søkt dispensasjon nesten daglig, forteller Marie Nagel Aldrin.

Hun er sykepleier på kommunal akutt døgnenhet på Aker sykehus for Helseetaten i Oslo.

– Hvorfor tror du de gjorde det?

– For meg virket det som de søkte om disp for alle selv om vi var veldig godt bemannet. Kollegaene mine som var på jobb, gikk oppå hverandre. Folk bakte kake og folk stod på kjøkkenet og de fikk vasket alle sengene. Så det var ingen grunn til at de eller jeg skulle være på dispensasjon, sier Aldrin.

Reglene som gjelder under en streik er i stor grad en avtale mellom partene i arbeidslivet. Arbeidsgiverorganisasjonen NHO skriver følgende om hva som skal til for å be om at arbeidstakere unntas en streik:

«Det er svært strenge krav for å innvilge dispensasjon fra streiken. Ved fare for liv eller helse, samt fare for betydelige materielle skader, kan det unntaksvis og i særlige tilfeller være grunnlag for hel eller delvis dispensasjon.»

Marie Nagel Aldrin sier lokale tillitsvalgte var oppgitte over at søknadene om å unnta sykepleiere fra streiken strømmet inn.

– Og så måtte de jo innvilge noen selv om det egentlig ikke var fare for liv og helse, sier hun.

Hellig

– Er det spilleregler som er brutt, så er det bekymringsfullt, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

Han sier han selv holdt seg langt unna hvordan streiken ble håndtert. Og han vil ikke kommentere kommunens strategi. Men han er tydelig på hvordan den ikke bør være.

– Streikeretten er hellig og det skal ikke være noen strategi om å be om dispensasjon for flest mulig, fortsetter byrådslederen.

Han sier det ikke kom noen føringer fra politisk ledelse om hvordan Oslo kommune skulle opptre som arbeidsgiver i streiken.

– Streik er et helt legitimt virkemiddel i et lønnsoppgjør og jeg forutsetter at begge parter forholder seg til spillereglene.

– Er det å forstå som en beskjed til dine underordnede?

– Det er på prinsipielt grunnlag en klar beskjed til partene i arbeidslivet at vi holder armlengdes avstand til dette og at partene må følge spillereglene.

Rødt peker på Raymond

– Det er jo en rein sabotasje av en streik, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Han peker nå mot toppen og byrådslederen.

– Raymond Johansen er den øverste politiske ansvarlige i Oslo kommune. Og han kan ikke ha på seg å lede en kommune som undergraver streikeretten som er en grunnleggende menneskerettighet. Det er arbeidsfolks mulighet for å kunne slå i bordet og kreve sin rett.

Johansen er helt uenig i kritikken.

– Jeg reagerer veldig på Rødts leders uttalelser, sier byrådsleder Johansen, og fortsetter:

– Moxnes vet at vi som politikere ikke legger oss opp i de faglige vurderingene for eksempel av fare for liv og helse. Arbeiderpartiet har lengst tradisjoner av alle om å støtte opp om streikeretten, fortsetter han.

Moxnes advarer arbeidsgivere mot å følge det han mener er en uredelig streikeoppskrift.

– Jeg vil be ordførere, byrådsleder og andre med arbeidsgiveransvar om å tenke seg veldig grundig om før de angriper streikeretten og undergraver arbeidsfolks rettigheter. Det burde vi ikke ha i Norge i 2022, sier Rødt-leder Moxnes.

– Jeg forventer at Oslo kommune redegjør for hvorfor de har vurdert sånn som de har gjort og ikke minst at det kommer andre strategier for framtidige arbeidskonflikter, sier SVs Kirsti Bergstø.

Sykepleierforbundet mener kommunens mange søknader bidro til at streiken ble stoppet.

– Det var et tidkrevende arbeid og det kunne ta tid før vi fikk svart. Og dermed kunne det sendes et varsel om fare for liv og helse, sier Sverresdatter Larsen.