Jens Stoltenberg har søkt om å bli ny sentralbanksjef: – En jobb jeg er veldig motivert for

Det framgår av søkerlisten, som ble offentliggjort av Finansdepartementet tirsdag formiddag.

– Jeg ble kontaktet av Finansdepartementet i november med forespørsel om jeg ville vurdere å søke stillingen. Det har jeg nå gjort, og dette er en jobb jeg er veldig motivert for, sier Stoltenberg i en uttalelse sendt via hans pressekontakt.

Stoltenberg sier departementet har avklart at hans bakgrunn som tidligere statsminister og generalsekretær i Nato ikke kommer i konflikt med sentralbankens regler om hvem som kan ha denne stillingen.

– Jeg har klargjort overfor Finansdepartementet at dersom jeg får stillingen, vil det ikke være mulig for meg å tiltre før min periode i Nato utløper 1. oktober 2022.

Pressekontakt Sissel Kruse sier til NRK at Stoltenberg leder et rådsmøte i Nato og derfor ikke er tilgjengelig for ytterligere kommentarer.

– Tøff konkurranse

En rask gjennomgang av søkerlista viser få andre søkere kjent fra norsk offentlighet. Et solid unntak er visesentralbanksjef Ida Wolden Bache (48). Bache er for øvrig eneste kvinne av de totalt 22 søkerne på lista.

NRKs økonomikommentator Cecilie Langum Becker tror det vil bli tøff konkurranse mellom de to søkerne.

– Jeg har søkt på stillingen som sentralbanksjef etter dialog med Finansdepartementet. Som visesentralbanksjef har jeg et godt bilde av hva stillingen innebærer, og er motivert for jobben, sier Bache til NRK.

I debatten om Stoltenberg som mulig kandidat, har flere trukket frem at han har pondus til å holde både politikere og oljefondssjefen i ørene.

– Jeg synes det er fint at Finansdepartementet får så mange gode kandidater å velge mellom som mulig. Så får vi håpe at de gjør en god avveining av fordeler og ulemper mellom de ulike kandidatene, og at de ikke vektlegger argumenter som at vi trenger en sterk mann som sentralbanksjef for å sørge for at valgte politikere velger «riktig» politikk, sier økonomiprofessor Magne Mogstad ved Chicago University.

På spørsmål om det er på tide at Norge får sin første kvinnelige sentralbanksjef, svarte Bache følgende i oktober:

– Det er jeg den siste til å kommentere, men jeg håper det skjer en dag.

En annen som har søkt er den 19 år gamle BI-studenten Christian Temte Høst.

– Jeg tror virkelig ikke at jeg får jobben. Det var et innfall. Jeg studerer finans på BI. Bank hadde vært drømmejobb, egentlig, sier Høst til NRK.

• Kommentar: Stoltenbergs problem

– Til det samme knippet mennesker

NRK har tidligere snakket med hodejegere som kalte stillingsutlysningen «veldig Stoltenberg-vennlig». Den tidligere statsministeren og Ap-lederen tiltrådte som Nato-sjef 1. oktober 2014 og har siden fått perioden forlenget flere ganger. Han går av 30. september 2022.

Det er Finansdepartementet som utnevner sentralbanksjef. SV finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski, mener det er viktig at utnevnelsen skjer på bakgrunn av en reell prosess der man ser på formelle kvalifikasjoner.

Kaski ser «den åpenbare bindingen» til sittende regjering som et problem.

– Det vil kunne skapes tvil og stilles mange spørsmål på det grunnlaget. Det er også uheldig at landets viktigste posisjoner går til det samme knippet mennesker.

Ap-leder Jonas Gahr Støre sier til NRK at han ikke vil kommentere søkerlisten.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier administrasjonens jobb er å få flest mulig kvalifiserte søkere. Han sier det holdes i regi av departementsråden.

– Blir det ikke en stor utfordring for Ap og Sp med tanke på habilitet å knytte Jens Stoltenberg til en sånn stilling?

– Nå er det i prosess. Jeg ba embetsverket i Finansdepartementet prøve å få inn de søkerne man mener er best kvalifisert. Og så er det de som holder i den jobben, sier Vedum.

– Visste ikke du at man søkte etter Stoltenberg?

– Mitt oppdrag til embetsverket var at de skulle sørge for at man fikk inn de søkerne de mente var best kvalifisert til stillingen. Når man har gått prosessen ferdig, er det regjeringen som skal ta en beslutning i Kongen i statsråd, svarer Vedum.

Skeptisk

Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn er i likhet med Kaski skeptisk.

– Vi har ikke tradisjon for at partipolitikere går inn i denne viktige stillingen. Det er svært viktig at alle kan ha tillit til at sentralbanken opererer uavhengig av dag-til-dag-politikken i alt fra spørsmål om rentefastsetting til oljefondets investeringer.

Rotevatn mener den tidligere Ap-lederens «i særklasse tett bånd til regjeringen», både personlig og partipolitisk, kan skape opplevd usikkerhet i så måte.

– Jeg ser Stoltenberg sier at han er oppfordret av finansdepartementet til å søke jobben. Jeg håper finansministeren (Trygve Slagsvold Vedum, Sp) tenker seg om både en og to ganger før han eventuelt går for en slik utnevnelse, sier hun.

– En gammeldags regnemaskin

Stortingsrepresentant Rasmus Hansson (MDG) mener det er nødvendig å få inn en sentralbanksjef som har visjoner for grønn økonomi, et moment SV også er inne på i sin kritikk.

– Stoltenberg har brukt hele karrieren sin i oljebobla, og nå må vi få en som er utenfor bobla. Vi trenger ikke en gammeldags regnemaskin på to bein.

Hansson mener også at det er demokratisk problem at det er få andre kvalifiserte søkere på lista.

– Ingen tør å søke fordi man tror at Jens Stoltenberg og Ida Wolden Bache skal søke. Det finnes mange mennesker som må være kvalifiserte, men her er det ingen andre enn de absolutte insiderne som tør å søke. Det er skremmende.

– Dyktig økonom

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) ser ingen motforestillinger mot Stoltenberg som sentralbanksjef.

– Han er en svært dyktig økonom og leder med en unik erfaring nasjonalt og internasjonalt, sier Ropstad.

Høyre-leder Erna Solberg sier hun forutsetter at det gjennomføres en vanlig prosess av Finansdepartementet når sentralbanksjefen skal ansettes.

– Det er ikke naturlig at jeg gir ytterligere kommenterer til søkerlisten, sier Høyre-leder Erna Solberg.

– Farlig presedens

BI-forsker Espen Henriksen er enig med Venstre og SV når det gjelder uavhengighet. Han mener en mulig Stoltenberg-ansettelse bryter med en viktig «sedvane» om at jobben skal gå til en dyktig fagperson uten sterke partipolitiske bindinger.

– Det er derfor farlig om det skulle bli presedens for at sentralbanksjefen er en stilling for tidligere sentrale politikere.

– Det holder ikke at sentralbanksjefen holder seg strengt til mandatet, men at folk også har oppfatninger av om han eller hun gjør det. Det er ikke umulig at Stoltenberg vil kunne gjøre det, men det er en større utfordring for en tidligere så sentral partipolitiker, sier Henriksen.

Tror Stoltenberg får jobben

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets mener det er interessant at Finansdepartementet har kontaktet Stoltenberg og bedt ham om å søke.

Haugland mener dette tyder på at departementet har sett bort fra argumentene om det kan være et problem å ha en person med tung politisk bakgrunn som sentralbanksjef.

– Uavhengighet fra politikken er blitt sett på som en viktig del av sentralbankinstitusjonen. At Finansdepartementet oppfordrer til å søke, sier klart og tydelig at Finansdepartementet ikke ser på dette som et problem.

– Ergo tror jeg at Stoltenberg kommer til å få stillingen. Det var det klareste argumentet for meg i disfavør for Stoltenberg, sier Haugland.

– Vil være ekstra var

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets tror departementet har gjort grundige vurderinger før de ba Stoltenberg om å søke, og at det nå skal veldig mye til for at han ikke blir valgt.

– Det betyr ikke at Ida Wolden Bache ikke er godt kvalifisert.

Stoltenberg har blant annet studert sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo. Andreassen tror hans faglige bakgrunn er «mer enn god» nok. Sjeføkonomen mener det er «utenkelig» at Stoltenbergs stemme vil være påvirket av tiden som Ap-leder.

Samtidig sier Andreassen at det vil være opp til Stoltenberg å vise at han ikke tenker på sin partipolitiske bakgrunn ved fremtidige avgjørelser.

– Han vil være ekstra var for å gjøre slike ting. Han vil aldri sette seg i en situasjon hvor han overkjører faglige betraktninger for å gå for en beslutning som Ap kunne tenke seg å tjene på.

– Men det at spørsmålet kan bli reist for en person som kan bekle en uavhengig stilling, har det noe å si?

– Ja, det har noe å si. Det bør ikke være automatikk i at tidligere partiledere kan bli sentralbanksjef. Få har blanke ark når de starter som sentralbanksjef. Hvis han blir utnevnt, vil han ha en rolle som gjør det utenkelig at det vil skje i praksis. Så er det opp til han å vise i ord og handling at han ikke tenker på det en gang.

Visesentralbanksjefen vil bli sjef

Hun lå lenge an til å bli den første kvinnelige sentralbanksjefen. Så kom Jens Stoltenberg inn fra sidelinjen.