Slik ser utbygger Statoil for seg at LNG-terminalen på Melkøya vil se ut om få år.
Drakampen mellom miljøverninteresser og de som ønsker en bredest mulig utbygging av gassfeltet Snøhvit og anlegget for flytende gass (LNG) på Melkøya i Hammerfest har gjort komiteens arbeid til en kamp om mange detaljer i utbyggingen.
Et flertall bestående av Ap-representanter, Høyre og Kristelig Folkeparti sikrer trolig flertall for en utbygging. Men flere krav skal oppfylles før komiteens flertallsinnstilling er sikret flertall også i plenumsbehandlingen 7. mars.
Blant kravene som er spilt inn til komiteen er krav om miljøutredninger, krav om energigjenvinning og krav om bedre renseteknologi.
Dette er gassfeltene som skal bygges ut dersom flertallet i Stortinget får det som de vil.
CO2-økning
Men Snøhvit-prosjektet er omstridt. Miljøvernorganisasjonene Bellona, Natur og Ungdom, Fremtiden i våre hender, Naturvernforbundet og Greenpeace mener at Snøhvit-anlegget på Melkøya utenfor Hammerfest vil økte norske utslipp av CO2 mer enn Norge kan tåle.
Beregninger viser at det er snakk om en økning på over 2 prosent i forhold til 1999. De årlige utslippene fra anlegget vil tilsvare utslipp fra 300.000 biler.
Motstanderne er også opptatt av faren for forurensning i
Barentshavet som er yngleplass for fisk.
Ny "Alta-kamp"
Selv om Finnmarks inntreden i oljealderen gir hardt tiltrengt aktivitet på kysten, er det ventet hard motstand når utbyggingen får klarsignal. Natur og Ungdom varsler sivil ulydighet og demonstrasjoner, 22 år etter demonstrasjonene mot utbygging av Alta-vassdraget.
I Hammerfest gleder kommunetopper og folk flest seg til investeringer på 40 milliarder kroner og mist 180 nye arbeidsplasser.
Oppgradert riksvei og ny flyplass står også på ønskelista til fylkes- og kommunepolitikerne når statlige milliardinntekter begynner å rulle inn gjennom gassrørerene fra Barentshavet.