Snøhetta vurderer å tegne nytt spir til Notre-Dame i Paris

– Vi vil vurdere å delta i en konkurranse om å tegne spiret. Som et av verdens viktigste historiske monumenter blir det en oppgave en må vise stor respekt, sier en av grunnleggerne av Snøhetta, Kjetil Trædal Thorsen.

Snøhetta er et internasjonalt arkitektur- og designfirma med kontor blant annet i Oslo, Paris og New York.

Firmaet er mest kjent for å ha tegnet Biblioteket i Alexandria i Egypt og operabygget i Bjørvika i Oslo.

Arkitektkontoret har fått en rekke internasjonale og nasjonale priser for sitt arbeid.

– Vil ha moderne spir

Arkitekter over hele verden skal få konkurrere om å gjenoppbygge hovedspiret i Notre-Dame, sier Frankrikes statsminister Édouard Philippe.

Sammen med store deler av taket på katedralen gikk hovedspiret tapt i brannen mandag kveld og natt til tirsdag.

Onsdag holdt den franske regjeringen et ekstraordinært møte for å diskutere gjenoppbyggingen av Notre-Dame. President Emmanuel Macron har lovet at katedralen skal være gjenreist innen fem år, enda vakrere enn den var.

Statsminister Philippe sier målet med arkitektkonkurransen er å «gi Notre-Dame et spir som er tilpasset teknikken og utfordringene vi har i dag».

Han legger til at myndighetene foreløpig ikke har noe anslag på totalsummen for renovering av katedralen.

– Dette er åpenbart en massiv utfordring, og et historisk ansvar, sier Philippe.

– Vil samarbeide

Kjetil Trædal Thorsen i Snøhetta sier han vil finne en samarbeidspartner som er spesialisert på historiske bygg i Paris.

– Disse arkitektene vi vil samarbeide med er lisensiert til å drive med fredede bygg, påpeker han.

– Det blir kontoret vårt i Paris som vil stå for en eventuell deltakelse i en konkurranse, sier Thorsen.

Har ikke bestemt seg

Firmaet Jensen & Skodvin arkitektkontor as, har også en rekke priser for flere kjente bygninger. Som blant annet Mortensrud i Oslo, Sognefjellshytta, Juvet Landskapshotell og Tautra Mariakloster.

De har ikke bestemt seg for om de vil delta, men tror det vil bli en stor internasjonal deltagelse.

– Ja, kanskje vi vil delta. Men det kommer først og fremst an på programmet (oppgavebeskrivelsen), og hva vi har å gjøre av andre ting. Jeg er ganske sikker på at det blir en enormt stor internasjonal deltagelse, så dette er som et stort lotteri, sier daglig leder i Jensen & Skodvin, Jan Olav Jensen.

Han er også professor ved arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Jensen synes det er veldig flott at en kulturnasjon som Frankrike, med så mange rike kulturminner, setter i gang en slik prosess med sitt berømte kulturminne. Han mener det illustrerer et faktum vi ikke tenker mye på, at nesten ingen hus forblir uendret i hele sin eksistens.

– Om man ser på historiene til de mest berømte katedralene, ikke bare Notre-Dame, så har de vært påbygd, endret og utvidet, noen ganger kanskje hundrevis av ganger i løpet av sin levetid på snart tusen år. Historisk har det absolutt ikke vært uvanlig å endre så viktige bygg. Jeg er overbevist om at det er en av årsakene til at de har overlevd så lenge, og blitt så viktige. Men i vår tid er det svært sjeldent at man gjør slike ting med byggverk av en slik kvalitet, det må kreve et stort kulturelt mot, avslutter Jensen.

– Fantastisk idé

Arkitekt og arkitekturprofessor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Thomas Thiis-Evensen, mener at en internasjonal arkitektkonkurranse er en fantastisk ide.

– At vi får laget et moderne spir synes jeg er fantastisk, og den vil bli veldig synlig for vår tid ut mot hele Paris, sier Thiis-Evensen.

Det var arkitekt Eugène Emmanuel Viollet-le-Duc sitt signatur på spiret som falt i brannen. Han restaurerte Notre-Dame mellom 1840–1860.

– Konkurransen er en festlig idé. Det behøver ikke ha noe med arkeologi eller den gotiske stilen fra 1100-tallet å gjøre. Violette-le-Duc sitt spir var også en fortolkning, men innenfor det gotiske formspråket, sier Thiis-Evensen.

I likhet med arkitekt Jan Olav Jensen mener han at Notre-Dame er et eksempel på at en bygning alltid er i en prosess gjennom århundrene. Han tror det gotiske hvelvet i Notre-Dame kommer til å bli nøyaktig rekonstruert og at glassmaleriene som ble tapt, vil kunne få et mer moderne uttrykk.

– Det blir en blanding av gammelt og nytt, og det er bra, sier Thiis-Evensen.

Bør norske arkitekter hive seg på her?

Ja, selvfølgelig, sier Thiis-Evensen.

Les også: Notre-Dame - den historiske kirken.

Les også: Før- og etter-bilder fra Notre-Dame