Snart kan du se mappa til nazi-mistenkte

1200 hyllemeter med mapper fra Landssvikoppgjøret blir fritt tilgjengelig for innsyn fra 1. januar neste år.

Papirene ligger trygt lagret under bakken hos Riksarkivet på Sognsvann i Oslo.

– Her er mappene til alle som etter krigen ble etterforsket for landssvik som en del av landssvikoppgjøret. Dermed er det mappene til 92.000 enkeltskjebner som ligger her, sier underdirektør Erland Pettersen, mens han trykker på knappen som får magasinhyllene til å rulle til side, og nye grå kartonger med flere mapper kommer fram.

– Mange mapper er ganske tynne. Hvis en person bare var medlem av Nasjonal samling, fikk et forelegg og godtok det, så er det kanskje bare tre-fire dokumenter i saken. I saker om økonomisk landssvik, kan det være flere esker med dokumenter for hver sak, sier Pettersen.

• Les også: Noen av Gestapos viktigste agenter var kvinner

Tiden moden

Snart 70 år etter frigjøringen er tiden moden for å gjøre Landssvikarkivet fritt tilgjengelig for innsyn i 2015, mente en arbeidsgruppe opprettet av Riksarkivaren høsten 2013.

Begrunnelsen var at «Arkivene fra okkupasjonstida er av helt spesiell interesse som kilder til en viktig periode i landets felles historie» og videre: «Åpne kilder har stor betydning som virkemiddel for en opplyst og informert debatt om vanskelige historiske tema».

Mens det hittil har vært forbeholdt forskere, den som selv har mappe i arkivet eller deres aller nærmeste familie å få innsyn i mapper i Landssvikarkivet, blir det altså fritt fram for alle historieinteresserte å be om å få se hvilken mappe som helst.

– Vi forventer stor interesse for dette arkivet, kanskje spesielt fra slektninger, sier Erland Pettersen.

– Hvordan går jeg fram hvis jeg vil se mappa til en jeg kjenner?

– Da kan du skrive til Riksarkivet enten i form av brev eller epost, eller gå inn på Arkivportalen på nettet. Hvis du gir så nøyaktige opplysninger som mulig om den du vil se mappa til, så vil vi gjøre vårt ytterste for å finne den fram. Når vi har funnet dokumentene, kan du få sitte på lesesalen her i Riksarkivet i Oslo og bla i dem. Bor du langt unna og ikke har mulighet til å komme hit, kan du be om å få tilsendt kopier av dokumentene, sier Pettersen.

• Les også: – Nazistene sleit med å rekruttere nordlendinger

Lokalhistorikere

Historiker Hans Fredrik Dahl har sett mye i mapper i Landssvikarkivet og har skrevet både om Quisling og om landssvikoppgjøret.

Han mener spesielt mange lokalhistorikere kan finne mye spennende stoff når arkivet gjøres tilgjengelig for alle etter nyttår.

– De kan se etter byens eller bygdas eller nabolagets største og mest berømte nazister, som det har gått mange historier om på folkemunne. Nå kan de gå inn i dokumentsamlingen og se den nøyaktige avveiningen som retten gjorde i 1945. Vel vil noen mapper være tykke og andre tynne, men i hovedsak er det konsentrert, nøyaktig og relevant informasjon i dem, sier Dahl.

– Hva vil du gjort hvis du hadde familiemedlemmer med en nazi-fortid du ikke vet så mye om?

– Jeg ville gå ut fra at folkesnakk og familietradisjoner og det du har hørt som barn ved middagsbordet, ofte er unøyaktig. Ofte var det overdrevet, kanskje var naboen slett ikke så stripete som det ble sagt. Kanskje var det ikke straffbart, kanskje ikke engang grunn til å fordømme ham. Å korrigere sladder og middagsbordsnakk med ordentlig informasjon, det synes jeg er en viktig ting, sier Dahl.

• Hør reportasjen:

Noe fortsatt unntatt

Noen opplysninger blir fortsatt ikke tilgjengelig for alle. Det kan gjelde intime opplysninger om familieforhold, foreldre og oppvekst.

Dette kunne komme fram for eksempel i rapporter fra psykiatrisk sakkyndige som ble utnevnt av retten.

– Noen av disse rapportene er av en slik art at de ikke bør være allment tilgjengelige og var aldri ment å være det. Jeg har riktignok selv funnet interessante ting i psykiatriske dokumenter, så jeg håper de ikke automatisk nekter innsyn i slike papirer, men vurderer det rimelig i hver enkelt sak, sier Hans Fredrik Dahl.

Hovedregelen er nettopp at dokumentene skal være fritt tilgjengelige fra nyttår.

– Vi anslår at interesserte kan få tilgang til 95 prosent av dokumentene. Fordi de fysiske papirene er gamle, og noen er slitt, får du som regel ikke putte dem i kopimaskinen. Men har du et kamera eller smarttelefon med deg, kan du ta bilder av dokumentene hvis du ønsker det, sier Erland Pettersen i Riksarkivet.