Smeltende havis i Arktis kan gi ekstremt snøfall over Europa

Hvit vinter er ingen saga blott med klimaendringene: Luftstrømmer forflyttes av varmere klima i Barentshavet. Det kan gi ekstremt snøfall over Europa, ifølge ny forskning.

San Sebastian, Spania

Et snødekt San Sebastian i Spania i februar 2018. Forskere mener smelting av havis forårsaket ekstremværet i Europa den gang.

Foto: Ander Gillenea / AFP

Ekstremt vintervær, med rekordkulde og snøfall lenger sør enn vanlig kommer av at isen i Arktis smelter.

Det konkluderer en studie som nettopp ble publisert i det naturvitenskapelige tidsskriftet Nature. Forskerne har analysert det alvorligste vinterværet i Europa i februar og mars 2018.

Det kraftige snøfallet det året fikk navnet «The Beast from the East» og ble den dyreste værhendelsen i Storbritannia på sju år. 11,8 milliarder kroner ble prislappen på trafikkaoset og forsinkelsene.

Sørøst i England under Beast from the East i 2018.

Bilene snegler seg fra London til Canterbury sørøst i England i snøværet som rammet landet februar 2018.

Foto: Matt Dunham / AP

Isen er et lokk over havet

– Det vi finner er at havisen er som et lokk over havet. Fjerner vi lokket over lengre tid, øker fuktigheten i atmosfæren. Det har en direkte virkning på været lenger sør, og kan gi ekstremt snøvær.

Det sier hovedforfatter Hannah Bailey ved Universitetet Oulu i Finland.

Hannah Bailey

Hannah Bailey er professor i geokjemi, med ekspertise innen arktisk klima og miljøendringer, ved Universitetet Oulu i Finland.

Foto: Privat

Studien kobler sammen tap av havis i Barentshavet med økt fordamping og ekstremt snøfall i Europa.

Når Arktis blir varmere, vil polarvirvelen, et område med kald, roterende luft, bli drevet sørover. Dette gir lavere temperaturer og mer nedbør enn vanlig over Eurasia og Nord-Amerika.

Forskerne argumenterer for at innen 2080 vil et isfritt Arktis gi opphav til store mengder nedbør over Europa om vinteren.

Om 60 prosent av Barentshavet er isfritt, kan det potensielt være årsaken til 88 prosent av snøen som faller over Nord-Europa.

Også andre studier har koblet oppvarmingen av Arktis opp mot uvanlig vær andre steder i verden. Allerede i 2013 konkluderte FNs klimapanel med det samme.

Varm luft fordamper fra isfrie områder i Barentshavet.

De parallelle skyene som strekker seg sørover over Barentshavet, indikerer at varm, fuktig luft stiger opp fra den isfrie overflaten.

Foto: NASA

Kulden kom ikke fra Sibir

Du har sikkert hørt det bli sagt at kulden kommer fra Sibir? Det ble også sagt om «The Beast from the East».

– Faktisk viser våre observasjoner og modeller at vinterkulda i 2018 hovedsakelig hentet fuktighet fra Barentshavet. Særlig fra områdene med åpent hav mellom Norge, Russland og Svalbard.

Det sier medforfatter av studien, Alun Lloyd Hubbard ved Norges arktiske universitet til NRK.

Mer snø når det snør

Effekten av redusert havis er større mengder snø når og der det snør. Men det innebærer også større mengder vann når det regner, særlig om våren og høsten.

– Det betyr mer flom og skred, men gir også muligheter for glimrende skiforhold, sier Hubbard.

– Betyr det at også Norge får mer snø og regn enn før?

– Nettopp. Men Norge er allerede ett av verdens våteste og mest nedsnødde land. Så endringene blir ikke så synlige i Norge. Andre steder, sentralt i Europa, der det er tørrere, som Finland, Russland og de baltiske landene, vil de merke endringene i mye større grad.

Men selv om deler av Europa tidvis kan oppleve kaldere vær enn vanlig, blir det ikke nødvendigvis kaldere i Norge.

Alun Lloyd Hubbard

Glasiolog og professor ved Norges arktiske universitet, Alun Lloyd Hubbard, firer seg ned 180 meter fra en isvegg i Søndre Strømfjord på Grønland.

Foto: Caspar Haarlov / Caspar Haarlov

– Smeltende havis gir ikke bare mer snø, men gjør også at mer varme slippes ut i atmosfæren, forklarer Bailey.

– Kan vi allerede se disse endringene?

– Ja, det er det som er poenget. Havisen i Arktis har minket siden 1980-tallet. Jo mer havis som smelter, jo varmere og våtere blir det i Europa. Det betyr også mer snø når det snør, oppsummerer Hubbard.

Overforenklede spådommer

Studien viser hvor komplekse værsystemene er, sier forskeren.

– De brå endringene vi ser i Arktis nå, påvirker hele planeten. Klimaendringene manifesterer seg ikke nødvendigvis på den mest åpenbare måten.

Hubbard mener det blir for enkelt å slå fast at Europa blir snøfritt i fremtiden.

– Vi må passe oss så vi ikke drar brede og brå konklusjoner om klimaendringene og dets virkninger. Overforenklede spådommer om klimaet kan komme tilbake og hjemsøke oss. Akkurat som «The Beast from the East» gjorde i 2018, sier forskeren.

The Beast from the east i Paris

«The Beast from the East» rammet også Paris.

Foto: Olivier Morin / AFP

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger