Sluttet å shoppe, brukte pengene på fly: – Nullet ut klimaeffekten

Forskere ved SIFO fant ut at etter shoppestopp i 2013, premierte deltagerne seg med flyreiser som nullet ut den potensielle klimaeffekten. Men forskningsleder påpeker også at motivet ikke nødvendigvis var en klimaeffekt.

Utdrag fra Debatten

Utdrag fra Debatten

– Å reise med fly har fått et ufortjent dårlig rykte.

Det skrev Gunnar Garfors, globetrotter og forfatter av «Ingenstad – på tur til verdas minst besøkte land», i Ytringen «Inga skam å fly!» 4. mai.

Forsket på «shoppestopp»

I Debatten trekkes blant annet et forskningsprosjekt om «shoppestopp» fram.

I 2012 opprettet startet nemlig tre venninner en shoppestopp-gruppe på Facebook.

En av dem var Irina Lee, som senere har skrevet bok om hvordan hun opplevde det første året med shoppestopp.

I november samme år opprettet de en åpen Facebook-gruppe hvor alle som ønsket kunne bli med på utfordringen om å ikke shoppe i ett år.

Deltagerne og initiativtakerne til gruppen ble etter shoppestoppen intervjuet av forskere ved Forbruksforskningsinstituttet (SIFO) på Oslo Met, og i 2016 ble artikkelen «Stop Shop 2012 and the role of simplicity movements in sustainable change» av Anita Borch, forskningsleder ved SIFO, publisert i Journal of Research for Consumers i 2016.

– Nullet ut effekt

I artikkelen står det blant annet:

«Den viktigste grunnen til at forbrukerdrevne tiltak som Stop Shop 2013 spiller en liten rolle i endringen mot bærekraftig endring er ikke basert på at det er individuelle endringer, eller at de bruker uformelle politiske kanaler, men basert på observasjonen at deltagerne reduserte bruken av klær, men legetimiserte da et relativt høyt forbruk av kjøtt og flyreiser», står det i artikkelen.

– Dermed nullet man ut effekten av et tiltak som kan være bra for klimaet med å gjøre noe som er dårlig for klimaet, sier forskningsleder ved SIFO på Oslo Met Torvald Tangeland.

Han påpeker samtidig at motivasjonen deltagerne hadde for å stoppe og handle ikke nødvendigvis var miljøet.

– Det er interessant at tiltaket kunne ha klimagoder, men at deltagerne valgte å belønne seg med en flyreise. Det er knyttet til de sosiale konvensjonene om at å reise er viktig, mener han.

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, sier at en miljøvennlig økonomi handler om mindre bruk og kast av forbruksvarer.

– Folk skal selv få bestemme hvordan de bruker pengene sine innenfor rimelighetens grenser, og så må politikerne forby det som er skikkelig forrurensende, og innføre avgifter på den type forbruk og tjenester som vi ønsker mindre av, mener hun.

– Folk bruker stort sett opp pengene de har

Forskerne ved Oslo Met har ikke forsket på effekten av flyskam, men Tangeland forklarer at man ikke kan se bort ifra at noen av de samme mekanismene kan inntreffe her.

– Folk bruker stort sett opp pengene de har tilgang på enten her og nå eller senere, sier Tangeland.

Hvordan man bruker pengene forklarer Tangeland at også handler om sosiale konvensjoner.

– Man trenger ikke gå mange år tilbake før det var ganske imponerende å si man skulle fly til Syden på ferie, men de siste årene har det blitt mer utbredt, sier forskningslederen.

Siden svenskene tok i bruk begrepet flyskam har en Facebook-gruppe med tips til hvordan gjennomføre ferien med tog dukket opp. Eivind Trædal (MDG) har opprettet den norske varianten, og gruppen togferie har i skrivende stund 11.800 medlemmer.

Riise, leder i Fremtiden i våre hender, syns at det med flyskam er litt vanskelig.

– Å påføre vanlige folk skyldfølelse er ikke noe jeg ønsker. Ansvaret for å få ned utslippene fra flyreisene våre ligger hovedsakelig på politikerne våre. Samtidig er det ingen tvil om at vi må fly mindre, og da er det veldig gledelig å se at engasjementet rundt flyskam i Sverige bidrar til en offentlig debatt rundt flyreiser, og mitt håp er at dette vil presse frem nødvendige politiske endringer. I tillegg er det sånn at vi i Norge flyr mer enn noen andre i Europa, og å kutte flyreiser er per nå det viktigste tiltaket vi som enkeltmennesker kan gjøre for å bidra til å kutte utslipp, sier Riise.

– Målet er samfunnsomstilling

Forskningsleder Tangeland sier at det er mulig at denne typen trender er noe man kan se mer av også fremover.

– Det handler om å endre konvensjonen for hva som er en riktig ferie, utdyper han.

Han trekker frem at i Japan endret man hva som var passende antrekk på jobb fra dress til mer uformelle antrekk. Da kunne man heve temperaturen i kontorlandskapene fra 20 til 28 grader, og dermed spare klimagassutslipp til nedkjøling.

Han legger til at når det gjelder klimautfordringen så er det ikke alt som kan gjøres på individnivå.

– Målet er å få til en samfunnsomstilling, og det fordrer at alle deler av samfunnet gjennomfører endringer. Det å fly mindre er ett bra tiltak. Utfordringen blir å se hva pengene brukes til, sier han.

Riise tipser om at det er flere klimatiltak man kan gjøre som enkeltperson.

– Det man bør tenke over om man vil ta grep er hvordan man forflytter seg, hva man spiser og energiforbruk i boligen. De fleste kan minske sitt avtrykk om de flyr mindre og spiser flere plantebaserte middager eller fisk fremfor kjøtt, og unngår å kaste mat, forteller hun.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger