NRK Meny
Normal

Sluses ut av klasserommet og samfunnet

Mange elever med funksjonshemminger tas ut av fellesundervisningen istedenfor å få tilrettelagt undervisningen i klassen. – Starten på et liv i isolasjon og arbeidsledighet, advarer forskere.

Hanne Semner har fått spesialundervisning i flere år, men undervisningen var ikke utfordrende nok for den skarpe hjernen. Hun følte lærerne behandlet henne som en baby, og er glad for at hun nå er tilbake på vanlig ungdomsskole med jevnaldrende.

SNAKKER SAKTE, MEN TENKER RASKT: Mamma Marianne Semner flirer ofte av hva den kvikktenkte tenåringen uttrykker gjennom skjermen. Å uttale en setning tar ofte lang tid når CP-rammede Hanne må lete gjennom tusenvis av symboler og tegn.

– Drit bra, gleder meg hver dag, lyder en robotstemme i rommet.

Etter flere år med spesialundervisning på grupperom, fikk snart 15 år gamle Hanne Semner endelig lov til å gå i en vanlig klasse med jevnaldrende ungdommer.

Hanne har cerebral parese. Tenåringen mangler talespråk og er avhengig av rullestol, men hodet er det ingenting i veien med. Hun kommuniserer gjennom en skjerm med tusenvis av symboler hun styrer med øynene. Datamaskinen leser så opp hva Hanne ønsker å si.

Da hun begynte i femte klasse ble hun tatt ut av den vanlige klassen og fikk spesialundervisning. Hun følte de ikke så henne. At de så på henne som en baby i rullestol.

– Grupperommet er like kjedelig som å se maling tørke, låter stemmen fra skjermen.

Forsterker ulikhet og utenforskap

I en ny undersøkelse fra Norges Blindeforbund, svarer 60 prosent av ungdommene at de har opplevd å bli tatt ut av fellesundervisningen istedenfor å få tilrettelagt undervisning i klassen.

Ifølge Funksjonshemmeds Fellesorganisasjon, FFO, gjelder trenden med spesialundervisning generelt for mange skolebarn med funksjonshemminger.

– Når barna ikke får delta sammen med andre barn i klassen, medfører det at de stilles utenfor, og ikke får den sosiale læringen og deltakelsen de har rett på, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad.

Forskningen viser at barn som er mer sammen i fellesklassen også er mer sammen med andre barn på fritida. Isolasjonen forsterkes når barna tas ut av klassen.

– Vi har flere kartlegginger som viser det. En stor andel av henvendelsene til FFO dreier seg om oppvekst, utdanning og utenforskapet disse barna opplever.

Prestasjonskrav gir mer spesialundervisning

Jan Tøssbro

– Du får en type isolasjon av funksjonshemmede, en segregering som går utover integregeringa i skolen, sier professor i sosialt arbeid på NTNU, Jan Tøssebro.

Foto: NRK

– Du får en type isolasjon av funksjonshemmede, en segregering som går utover integreringa i skolen, sier professor i sosialt arbeid på NTNU, Jan Tøssebro.

Han peker på utviklingen der andelen av barn som tas ut av vanlig klasse i Norge har økt de siste femten åra.

– Det er færre barn som går i vanlig klasse i dag enn på 1990-tallet. Det handler nok i stor grad om Pisa-sjokket som ga økt vekt på prestasjoner. Da blir det vanskeligere for en alminnelig lærer å balansere hensynet til inkludering med andre hensyn.

Forplanter seg videre i livet

Pedagogikkforsker Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark kaller utviklingen i skolen for «merkelig».

– Vi har avviklet et statlig spesialskolesystem, men det er like mange elever som er segregert ut av fellesskapet i dag som den gang. Det har oppstått mange løsninger lokalt som vi ikke har helt oversikt over.

Thomas Nordahl

– Hvis du ikke greier å bestå videregående, så er sannsynligheten for at du greier å komme deg ut arbeidslivet ganske mye lavere hos elever med funksjonshemminger enn hos andre elever, sier pedagogikkforsker Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark.

Foto: NRK

Nordahl sier kvaliteten på spesialundervisningen er høyst varierende.

– 50 prosent av dem som mottar spesialundervisning har en assistent uten pedagogisk utdannelse. De er ofte lite interessert i læringsresultater og gjør at kvaliteten blir dårlig.

Han sier dette forplanter seg videre ut i arbeidslivet.

  • Hele 64 prosent av barn med fysiske funksjonsnedsettelser fullfører ikke videregående, mot kun 17 prosent i befolkningen for øvrig, viser forskning fra Nova.
  • Kun 36 prosent av utvalget var yrkesaktive i 2010 mot 87 prosent av befolkningen ellers.
  • Ifølge Statistisk sentralbyrå var det i fjor 87 000 funksjonshemmede som ønsket seg jobb, men som stod utenfor arbeidslivet.

– Hvis du ikke greier å bestå videregående, så er sannsynligheten for at du greier å komme deg ut arbeidslivet ganske mye lavere hos elever med funksjonshemminger enn hos andre elever, sier Nordahl.

NRK har vært i kontakt med barneskolen Hanne Semner gikk på tidligere. De ønsker ikke å kommentere saken.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger