Biologer mot Bollestad i helikopter: – Hun skader skogen med kunstgjødsel

Her flyr landbruks­ministeren i helikopter som skal slippe gjødsel over skogen. Bollestad kaller det et kjempeviktig klimatiltak. Men forskere vet ikke om det gjør mer skade enn nytte.

Landbruksministeren på helikoptertur

VIDEO: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) opptrer i en video på departementets facebookside.

Foto: Landbruks- og matdepartementet

Videoen av en ivrig landbruksminister i et helikopter får det til å gå kaldt nedover ryggen på en rekke biologer. Den er laget av departementet hun leder, og ligger ute på deres Facebook-sider.

I videoen er Olaug Bollestad (KrF) med på å slippe kunstgjødsel over skogen. Hun sier at det «et kjempeviktig klimatiltak», og at det «bevarer skogen, bruker skogen og gjøre den bedre til å binde karbon».

Gjødselselskapet Yaras representant forteller i filmen at skog som vokser binder mer CO₂ enn gammel skog.

Siden 2016 har mellom 5 og 11 millioner kroner i statsstøtte gått til nitrogengjødsling av skog.

Hvordan kan vi rense lufta vår? Jo, blant annet ved å gjødsle skogen. Skog i vekst binder mye CO2. Ved å ta skogen i bruk, har vi mange muligheter til å redusere klimautslippene!

Publisert av Landbruks- og matdepartementet (Norge) Fredag 26. juni 2020

Luftforurensning

Men det som gjør trærne fetere er ikke nødvendigvis bra for resten av skogen, mener flere biologer.

– Jo da, trærne blir fetere, men nitrogen er ikke bra for moser, sopp og lav, og blåbærene blir skrantne, sier skogøkolog Erik Framstad ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

En rapport fra NINA konkluderer med at vekstene på skogbunnen sannsynligvis tar skade av nitrogenet.

Grantorvmose

Mosen dør om den får for mye nitrogen.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

Mange husker luftforurensningen som kom med vinden fra Europa, og plasket ned over norsk natur som sur nedbør. Fremdeles kommer rikelig med nitrogen gjennom lufta fra Europa og fører til «gratis» gjødsling av skogen.

Nitrogenet som slippes over skogene fra statsfinansierte helikoptre, tilsvarer tre ganger mer enn tålegrensen myndighetene har satt for nitrogenforurensning, ifølge Framstad.

Tviler på klimagevinsten

NINAs forskere tviler også på klimagevinsten ved skoggjødsling.

Omkring 70 prosent av karbonet i norske skoger er lagret under bakken. Effekten av gjødsling på denne delen av skogen vet vi lite eller ingenting om. Men det er mange grunner til å tro at karbonet i jorda vil reduseres, mener forskerne.

Biologiprofessor Line Nybakken ved NMBU konkluderer i sin forskning med at nitrogengjødsel etterlater skogen mindre robust mot skadedyr og soppangrep, som det er ventet mer av når klimaet endrer seg.

– Vi vet altfor lite om den totale biologiske effekten av skoggjødsling til å konkludere med at det er et klimatiltak, mener Nybakken.

– Som en reklamefilm

– Man skulle nesten tro landbruksministeren hadde stilt opp i en reklamefilm for skognæringen. Dette minner om grønnvasking.

Slik reagerer biolog og seniorrådgiver for naturmangfold i WWF, Sverre Lundemo. Han er ikke alene.

Sverre Lundemo

Sverre Lundemo er biolog og seniorrådgiver for naturmangfold i WWF Verdens naturfond.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

– Her virker det som om skogbruket har lyktes med å selge inn sine næringsinteresser som klimatiltak, supplerer Framstad i NINA.

– Det er frustrerende at landbruksdepartementet ikke ser seg tjent med å formidle et bredere faktagrunnlag enn det som passer inn i skognæringens velsmurte PR-maskineri, sier bevaringsbiolog ved NMBU, Anne Sverdrup-Thygeson.

Anne Sverdrup-Thygeson

Anne Sverdrup-Thygeson ved NMBU.

Foto: Håkon Sparre

Men landbruksministeren vil ikke være med på at hun er i lomma på næringen:

– Nei, dette er et stortingsvedtak, fordi vi mener det er viktig for klima, for kvaliteten på veden, og det øker mengden skog vi får per areal, sier Bollestad.

100.000 biler

– Vi gjødsler knapt én promille av den norske skogen årlig. Dette gir omkring 20 prosent raskere vekst. Karbonopptaket blir på rundt 200.000 tonn ekstra årlig. Det tilsvarer utslippene fra ca. 100.000 norske biler, forklarer Per Skorge i Skogeierforbundet.

Regjeringen legger til grunn en utredning fra Miljødirektoratet. Den konkluderer med at skoggjødsling er et godt klimatiltak. Men den sier samtidig at det mangler studier som gir sikker kunnskap om effekten på annen vegetasjon.

– Vi mener likevel at man per i dag vet tilstrekkelig, gitt at det kun foregår i aktivt drevet barskog, og ikke nær vann og vassdrag eller i områder med verdifullt naturmangfold, sier Jakob Sandven, seniorrådgiver i Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet foreslår kontrollsystemer for å sikre at andre arter ikke skades.

– Hvordan følges dette opp av myndighetene?

– Det følges opp med at man tar stadig prøver, og det er jo ikke sånn at man kjører dette ukontrollert ut. Både typen gjødsel og hvor det gjødsles er svært nøye vurdert av fagfolk, og det skjer med stor presisjon, forsikrer Bollestad.

Blåbær

Blåbær er en av artene på skogbunnen som tåler dårlig å bli gjødslet.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

Dopapir eller trehus?

Kvaliteten på de rasktvoksende trærne er det også delte meninger om. Flere av biologene NRK har snakket med sier det blir større avstand mellom årringene, som igjen gir dårligere kvalitet på trevirket.

Det er Skogeierforbundet helt uenig i. Skorge sier kvaliteten er like god, og at disse trærne er avgjørende for å få ned utslippene fra betong i byggeindustrien.

– Men den gjødsla skogen skal jo hogges etter noen få år. Ikke bare slippes det ut store mengder CO₂ fra skogbunnen når den hugges. Men en stor del av trevirket går til kortlivede produkter som flis og dopapir, svarer Lundemo i WWF.

Uttalelsene opprører Skorge som mener det er mulig å både bekjempe klimaendringene, ta vare på naturmangfoldet og skape verdier samtidig.

– Det opprører oss at noen mener vi må droppe å bruke de grønne ressursene våre, når FNs klimapanel så tydelig sier vi må plante og bruke skogen mer, sier Skorge.

– Som biolog er jeg ikke mot skogbruk og verdiskaping, men det må skje på måter som ivaretar klima og naturmanfold best mulig. Dessuten er det å ta vare på variert og intakt skog blant de viktigste tingene vi kan gjøre for å dempe effektene av klimaendringer, svarer Lundemo.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger