Slik vil regjeringen bruke koronamilliardene

Milliarder til vaksiner, beredskap og arbeidsledige. Statsbudsjettet for 2021 ligner ikke tidligere år.

Flere store beløp skal gå til å holde hjulene i gang i helsevesenet, kulturlivet og arbeidsmarkedet.

Men det er to klare antagelser som må slå til om pengebruken skal stemme. For det første må Norge få en vaksine i 2021. For det andre kan ikke smitten øke kraftig.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) advarte nordmenn mot å puste lettet ut over at norsk økonomi er på bedringens vei.

– Situasjonen er nå skjør. Vi har sett i mange land at smitten er på vei opp, sa han da budsjettet ble lagt fram.

Her er noen av de største budsjettpostene som illustrerer hvor dyr koronapandemien er for Norge.

10 milliarder mer til dagpenger

Ledigheten i Norge har steget kraftig siden mars. Nå er 194.800 nordmenn registrert helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak, ifølge Nav.

Regjeringen antar derfor at det vil bli mye dyrere å utbetale dagpenger til nordmenn neste år. Da statsbudsjettet for 2020 ble vedtatt og ingen koronapandemi var i sikte, trodde regjeringen at dagpengeutgiftene ville være på 8,9 milliarder.

For neste år legges det opp til en dobling i utgiftene til 18,4 milliarder. Det betyr at nesten 10 milliarder kroner ekstra må brukes på å betale dagpenger til ledige i 2021, sammenlignet med et normalår.

Regjeringen tror at nordmenn som trenger dagpenger vil være 85.000 i snitt neste år. Hvis den høye ledigheten fortsetter, vil utgiftene bli enda større.

Også i år har utgiftene til dagpenger blitt mye større enn forutsatt. I det reviderte statsbudsjettet i vår, ble bevilgningen satt til 53,5 milliarder kroner.

Siden ledige nå kan ta utdanning uten å miste retten til dagpenger, tror regjeringen at dagpenger til folk i utdanning vil øke utgiftene med 100 millioner kroner neste år.

Over 1,6 milliarder til Nav, tiltak og lønnsgaranti

Nav får 500 millioner mer i 2021 for å håndtere den store pågangen under koronapandemien.

Pengene skal blant annet få ned hvor lang tid Nav bruker på saksbehandling, og gi bedre IKT-løsninger for brukerne.

Regjeringen øker samtidig satsingen på arbeidsmarkedstiltak for folk uten jobb med 825 millioner kroner. Det skal gi 7.000 tiltaksplasser.

Hvis arbeidsgiver går konkurs, vil staten garantere for lønnen til de ansatte dersom selskapet ikke har nok penger i konkursboet.

Regjeringen tror pengebruken på lønnsgaranti vil øke fra 925 millioner kroner i år til 1,17 milliarder neste år. Økningen er på 26 prosent eller 245 millioner.

I tillegg får Altinn får 45 millioner kroner for å videreutvikle tjenesten. Løsningen hadde stor pågang under koronapandemien, skriver regjeringen.

Til sammen utgjør dette over 1,6 milliard kroner mer enn i et normalår.

3,8 milliarder til vaksiner

Norge har inngått flere avtaler for å sikre innbyggerne vaksiner ved hjelp av EU-landet Sverige.

Regjeringen har i forslaget satt av 3,8 milliarder kroner til vaksiner og vaksinasjon mot korona. Det er foreløpig ikke fastsatt når Norge får de første leveransene med vaksiner.

• Hopp i frikortgrensen: 1 million nordmenn må betale mer
• Dyrere bensin: Dette betyr budsjettet for deg
• Solgte bilen – nå er pendleren skuffet over togsatsingen

6,3 milliarder dyrere sykehus

Helsetjenesten har hatt økt beredskap i 2020 på grunn av koronapandemien, og mange pasienter har fått utsatt behandling.

For å få ned ventelister og behandle flere pasienter, setter regjeringen av 6,3 milliarder ekstra til drift av sykehus. Det gir 2,4 milliarder mer til å behandle pasienter, ifølge regjeringen.

Omtrent 3,5 milliarder har regjeringen beregnet at de ekstraordinære utgiftene som er knyttet til pandemien vil være i 2021.

Fra 2022 vil derfor 3,7 milliarder kroner ikke videreføres av tilskuddet.

1,9 milliarder til FHI, beredskapslager og teststasjoner

Norge risikerte å gå tom for både smittevernutstyr og medisiner da pandemien brøt ut.

I 2021 vil regjeringen bruke 1,1 milliarder kroner til etablering av et beredskapslager for medisiner.

For å gjennomføre tester, foreslås det å bruke 650 millioner kroner på teststasjoner ved grenseovergangene. Smittesporingsarbeidet skal sikres med en bevilgning på 46 millioner kroner.

Folkehelseinstituttet får 94,1 millioner til kostnader til beredskap under koronapandemien. Det skal gå til lønn, overvåking, prevalensstudier og infrastruktur. WHO får i 2021 ytterligere 20 millioner kroner for å håndtere arbeidet internasjonalt.

Til sammen utgjør postene overfor 1,9 milliarder kroner.

2,5 milliarder i koronastøtte til kultur

Koronatiltak som maksbegrensing på antall tilskuere har særlig rammet kultursektoren hardt.

Regjeringen øker derfor kulturbudsjettet med 3,7 milliarder neste år. 2,5 milliarder av dette er satt av til rene korona-støtteordninger for kultur og idrett.

Den største posten er på 2,25 milliarder kroner. Pengene skal gå til å skape flere kultur- og idrettsaktiviteter i et koronarammet samfunn.

2 milliarder til å dekke tapte billettinntekter

Mindre reiser på tog og buss gir færre kroner i kassen til kollektivselskapene.

Regjeringen tror en del tiltak vil vedvare, slik at bransjen vil trenge rundt 2 milliarder kroner fra staten for å dekke inn tapte billettinntekter.

Togselskapene skal få 650 millioner kroner i kompensasjon, mens fylkeskommunal kollektivtrafikk vil få kompensert 1.250 millioner kroner. 100 millioner kroner skal gå til ekspressbusser.

Mindre poster – flere til barn og unge

Regjeringen har sett behov for å styrke en rekke tilbud under koronapandemien.

• Blant annet pekes det på markant økning av barn og unge som henvender seg til Alarmtelefonen for barn og unge. Derfor vil regjeringen bevilge 8 millioner kroner ekstra for å holde en døgnåpen telefon- og chattelinje i 2021.
• Sårbare elever med etterslep i læringen fordi skolene ble stengt, skal få ekstra hjelp også i 2021. Det vil koste 170 millioner kroner.
• 10 millioner skal gå til å øke nettbasert norskopplæring, og 5 millioner skal gå til en nasjonal løsning for å lagre og dele digitale læringsverktøy.
• Ventetiden har gått opp i domstolene og påtalemyndigheten på grunn av virusutbruddet, ifølge regjeringen. Regjeringen foreslår å gi 130 millioner ekstra til å få fortgang i straffesakene igjen.
• Også namsmannen må få unna køen med å drive inn gjeld etter virusutbruddet. Det settes derfor av 42 millioner kroner til dette.
• Statsforetaket Selskapet for industrivekst (Siva) har 40 millioner kroner for å hjelpe innovasjonsselskaper med økonomiske problemer i forbindelse med koronatiltakene. Pengene er ikke benyttet ennå, og kan bli brukt i 2021.