Slik vil NVE endre nettleien

NVEs forslag til ny nettleie ble kritisert for å være et skrivebordsforslag som var vanskelig å forstå og virket mot klimamålene. I dag legger NVE-sjef Kjetil Lund frem et forenklet forslag som han håper skaper ro.

Strømprisen i Norge har aldri vært så lav som den er nå.

Strømnettet betales i sin helhet av forbrukerne og næringslivet som bruker den, og koster 27 milliarder i året. Ved å holde de såkalte effekttoppene nede, kan man spare unødvendige utbygginger, mener NVE.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Vi håper dette forslaget kan skape ro. Dette er en viktig reform å få gjennomført. Ingen er tjent med at det er bråk og uro år ut og år inn, sier NVE-direktør Kjetil Lund.

I dag legger Reguleringsmyndigheten for energi i NVE frem et nytt forslag til nettleie, som skal være enklere å forstå og som i større grad kommer kritikerne i møte.

Dersom forslaget blir vedtatt som ny forskrift av Olje- og energidepartementet, blir det nye regler for nettleien fra 1. juli neste år.

Nettleien påvirker om lag en tredel av strømregningen. De to andre delene er prisen på selve strømmen, og avgifter. NVE har siden 2017 jobbet med en ny modell for hvordan nettleien skal beregnes.

Mens dagens modell for nettleie er avhengig av hvor mye strøm man bruker, har Reguleringsmyndigheten for energi i NVE ønsket å gjøre nettleien mer avhengig av når man bruker mye strøm.

Strømnettet koster 27 milliarder i året, og betales i sin helhet av dem som bruker strømmen.

Mindre omfattende endringer

Forslaget som NVE la frem i februar ville i praksis gjøre det dyrere å lade elbilen rett etter jobb, og bruke mye strøm samtidig som andre bruker mye strøm.

Men i det nye forslaget er endringene i nettleien mindre omfattende enn det som ble sendt på høring.

– Jeg håper folk vil se at vi har strukket oss langt for å komme kritikerne i møte, så vil kan få oppslutning om dette. Sammenlignet med forslaget som ble sendt på høring er det vi nå har sendt til departementet langt enklere, sier Lund.

Dersom forslaget går gjennom blir nettleien grovt sett bestående av to ledd:

* Energiledd – som regnes ut med utgangspunkt i hvor mye strøm som brukes

* Fastledd – som regnes ut fra effekt, hvor mye strøm som brukes samtidig i strømnettet.

Reglene som nå vurderes endret er et regelverk for nettselskapene, som gir kjørereglene for hvordan de igjen lager sine prismodeller som forbrukerne møter.

Det er i dag ulike prismodeller blant nettselskapene rundt om i landet – og slik blir det også med det nye regelverket.

De fleste husholdninger vil ikke få store endringer i nettleien som følge av omleggingen, skriver NVE på sine nettsider onsdag morgen.

– Kunder med «normalt» forbruksmønster vil betale om lag det samme i nettleie som i dag, uten å gjøre endringer i forbruket sitt. Kunder som ønsker å endre forbruket sitt, kan redusere nettleien sin, skriver Lund.

Massiv kritikk i høringsrunde

I vinterens og vårens høringsrunde mottok direktoratet 130 til dels svært kritiske svar på sitt høringsbrev.

Forbrukerorganisasjonen Huseierne var en av de mest kritiske i vårens høringsrunde. Leder Morten Andreas Meyer har liten tro på at det nye forslaget som legges frem i dag vil være godt nok.

Han håper det sendes i retur fra olje- og energiminister Tina Bru, fordi han mener grunnlaget for kunnskapsinnhenting ikke har vært godt nok. Det kunne vært gjort gjennom flere pilotundersøkelser, for å vurdere om endringene i prismodellene for strømregningen bør gjennomføres.

– Jeg håper politikerne tar til vettet. Det som er lagt frem av dokumentasjon så langt, tyder ikke på at dette er noe mer enn en teoretisk skrivebordsmodell, som forbrukerne ikke responderer på den måten NVE vil, sier Meyer.

– Det synes jeg ikke er en fair kritikk. Det er et godt gjennomarbeidet forslag, og det er viktig i årene fremover at vi alle har et økonomisk motiv til å fordele forbruket vårt av kraft ut over døgnet, svarer Lund.

Forbrukerorganisasjoner fortsatt kritisk – andre jubler

Etter å ha sett på det nye forslaget som ble lagt frem onsdag, er Huseierne fortsatt kritisk til den foreslåtte omleggingen.

For nettselskapene vil måtte skru opp fastleddets betydning i nettleien, mens den variable delen, som avhenger av hvor mye strøm man bruker, vil vekte mindre.

– Siden fastleddet skal baseres på hvor mye strøm kundene bruker på det meste, er det i realiteten som et effektledd. Det at nettselskapene kan bestemme selv hvordan de skal løse dette, gjør at det blir umulig å forstå for forbrukerne, sier Linda Ørstavik Öberg, som er energipolitisk rådgiver.

Hun mener det ikke er tilstrekkelig dokumentert at det er behov for de foreslåtte endringene.

NVE har laget en egen spørsmål- og svarliste til det nye forslaget til nettleie, som forsøker å svare på hvorfor forslaget er som det er samt konsekvensene av det.

Administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i Norske boligbyggelags landsforbund (NBBL) sier at forslaget er bedre enn det opprinnelige, men ikke godt nok.

– Om folk skal forstå sin egen strømregning, og vite hvordan de sparer strøm, må fastleddet presses ned til om lag 50 % av regningen, sier han.

Men i nettselskapenes organisasjon Energi Norge, er man godt fornøyd med det nye forslaget.

– Det nye forslaget blir enklere å forstå for kundene og mer fleksibelt for nettselskapene. NVE åpner for høyere energiledd enn i det opprinnelige forslaget, noe som vil sikre at energieffektivisering fortsatt er lønnsomt. Vi mener NVE har lyttet til både bransjen og forbrukerorganisasjonene og funnet et godt kompromiss, sier Kristin H. Lind, direktør for nett og kraftsystem i Energi Norge.

Vil gjøre det gunstigere å bygge ut hurtigladere i distriktene

I elbilforeningen er det jubel over de foreslåtte endringene.

– Dette er en milepæl for å gjøre elbil til et valg for alle og en stor seier for Norsk elbilforening. Forslaget gjør det mer lønnsomt å bygge ut hurtiglading for elbil i områder med ujevn og lav bruk, sier generalsekretær Christina Bu.

Også i bransjeforeningen for mange av landets bensinstasjoner, er det god stemning etter at detaljene i forslaget er kjent.

Årsaken er at små ladestasjoner med et relativt lite samlet forbruk i praksis behandles som husholdningene – og slipper unna et eget effektledd.

– De foreslåtte endringene gjør det lettere å lykkes med en markedsdrevet utbygging av et godt ladetilbud i distriktene. Vi venter at flere bensinstasjoner blir til energistasjoner, og at det blir mer lønnsomt å etablere ladetilbud i distriktet, sier Iman Winkelman i Virke servicehandel.

Det er Olje- og energidepartementet som bestemmer hvordan den aktuelle forskriften eventuelt skal endres.

Departementet opplyser til NRK det vil gjøre en grundig gjennomgang av NVE sitt nye forslag og se det i lys av de høringsinnspillene som er kommet inn.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger