Slik vil Frp nå Norges klimamål

Fremskrittspartiet slutter opp om norske klimamål og legger nå for første gang fram en helhetlig plan for hvordan partiet vil redusere utslipp. Men Frps oppskrift får hard medfart.

Prisrekord på bensin og diesel etter drapet på iransk general

Frp vil ikke ha økt CO2-avgift, men mener Norge bør oppfylle sine klimamål ved å innlemme skog i regnskapet og kjøpe klimakvoter i utlandet.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
CO₂ i atmosfæren
415 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

Stortingets energi- og miljøkomité avgir torsdag klimaplanen, som er oppskriften på hvordan Norge skal nå sine klimamål innen 2030.

NRK har allerede omtalt Frps omstridte forslag om å innlemme et CO₂-opptak på 10 millioner tonn i norske skoger i regnskapet.

Her er hele Frps plan for reduserte CO₂-utslipp:

  • Regne inn verdien av stående skog: 10 millioner tonn.
  • Kjøp av klimakvoter i EUs kvotesystem: 5,8 millioner tonn.
  • Kutt i landbruket, avtale mellom jordbruket og regjeringen: 5 millioner tonn.
  • Fremskriving av elbilfordeler: 2–3 millioner tonn.
  • Videreføring av dagens virkemidler og teknologitiltak: 2 millioner tonn.
  • Bruk av kreditter for arealbruk og skogbruk: 1,6 millioner tonn.

Norge har under Parisavtalen forpliktet seg til å redusere utslippene med inntil 55 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990.

Frykter tapte jobber

Regjeringens plan legger opp til å kutte 16,6 millioner tonn CO₂ mer enn det dagens politikk ville gjort i ikke-kvotepliktig sektor.

Men det trengs verken 2.000 kroner i CO₂-avgift, som regjeringen foreslår, nullutslippssoner i byer eller forbud mot fossilbiler fra 2025 for å gjennomføre den forsterkede målsettingen, ifølge Frp.

– Jeg håper regjeringen tar innover seg at vi også i fremtiden skal ha et næringsliv i Norge, sier partiets energi- og miljøpolitiske talsperson Terje Halleland til NRK.

Han frykter regjeringens plan vil gi norske bedrifter økte utgifter som bedrifter i andre land ikke får.

– Dermed kan vi oppleve at arbeidsplasser blir lagt ned i Norge, eller flyttet ut av landet, sier Halleland.

Gruppemøte i FrP

Frps energi- og miljøpolitiske talsperson Terje Halleland (t.v.) sammen med sin forgjenger, Jon Georg Dale.

Foto: Terje Pedersen / NTB

– Regnestykket går ikke opp

Men Arbeiderpartiets Espen Barth Eide er kritisk til bærebjelkene i Frps plan skog og kvotekjøp.

Han sier det ikke er mulig å svekke Norges allerede innmeldte klimamål ved å peke på at skogen binder karbon.

– At det skal trekkes fra Norges utslippskrav, er rett og slett i strid med den regnemåten Parisavtalen foreskriver. Det kommer ikke vi til å gå med på, sier energi- og miljøpolitikeren til NRK.

Eide avviser også kvotekjøp å betale for utslippskutt i utlandet og sier Frps regnestykke ikke går opp:

– Men jeg vil anerkjenne at Frp i hvert fall har gjort et forsøk, fordi alle partier må nå vise hva de mener i praksis. Det er ikke lenger nok å si hva man er mot, man må også si hva man er for.

Stortingets muntlig spørretime

Arbeiderpartiets Espen Barth Eide avviser å bruke kvotekjøp for å oppfylle Norges klimaforpliktelser.

Foto: Vidar Ruud / NTB

«Regnskapsmessig triksing» og «smutthull»

Direktør Tore Furevik ved Bjerknessenteret sier det er positivt at Frp går inn for å kutte CO2-utslipp.

– Det negative er at måten de vil gjøre det på, ikke vil redusere våre utslipp og vil – dersom andre skulle få samme kreative idé – føre til en global oppvarming langt over det verdenssamfunnet har satt som mål, sier han til NRK.

– Det de gjør her, er å lete etter smutthull som gjør at et av verdens rikeste land ikke trenger å delta i den nødvendige omstillingen bort fra bruk av fossilt brensel og over på fornybart.

Professor emeritus Jørgen Randers ved Handelshøyskolen BI mener Frp utnytter at politikerne i stedet for å gjøre upopulære klimavedtak legger fram hundrevis av småtiltak og tilslørende grep som kvotehandel.

– Frps forslagspakke er et vidunderlig sammensurium av forslag som er egnet til å fiske i det opprørte vannet som ovennevnte politiske uenighet har skapt, sier han.

Randers mener pakken «inneholder forslag som bare er regnskapsmessig triksing».

Halleland avviser kritikken.

– Det er veldig rart at de mener det EU har vedtatt, som er en av de mest ambisiøse klimaplanene som finnes, er en plan full av smutthull. Vi ønsker å bruke de mulighetene den planen gir oss.

Fryst på trærne

Frps forslag om å ta med stående skog i klimaregnskapet, har skapt stor debatt.

Foto: Torstein Bøe / NTB

Uenighet om skog

Frps forslag om å ta med stående skog i klimaregnskapet, har skapt stor debatt.

Ved å bruke EUs regnemåte «kunne Norge ha regnet med et CO₂-opptak på om lag 10 millioner tonn fra skog- og arealsektoren» i årene 1990 til 2030, ifølge et brev fra regjeringen.

Men om Norge skulle regne med hele netto-opptaket av CO₂ i skog, ville det bryte med våre forpliktelser under Parisavtalen, mener kritikerne.

Årsaken er at Norge gjennom Parisavtalen er forpliktet til alltid å levere inn mer ambisiøse mål, påpeker forsker Steffen Kallbekken ved Cicero Senter for klimaforskning.

– Dersom vi skulle regnet med opptaket av CO₂ i skog uten at vi samtidig økte det samlede målet om utslippskutt så vil det være en svekkelse av vårt mål ettersom vi allerede har sagt at vi ikke skal telle med opptak i skog, sier han.

Men samtidig er ikke bildet så enkelt. Til sommeren endrer EU nemlig reglene, skriver Cicero i en fersk analyse:

«Om Norge i fremtiden kan telle med hele nettoopptaket i skog mot målet for utslippskutt, avhenger derfor i stor grad av den nye klimaavtalen mellom Norge og EU, og EUs nye klimaregelverk.»

Ifølge Frps Terje Halleland åpner EU for å innlemme stående skog:

– Stortinget har sagt at vi skal gjennomføre klimapolitikken sammen med EU. Da må vi kunne bruke de kriteriene som ligger i planen.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger