Slik taklet han sorgen etter 22. juli

Klokken 15.26 fredag 22. juli i fjor satt statsminister Jens Stoltenberg i telefonen med stortingspresident Dag Terje Andersen, hjemme i statsministerboligen like bak Slottet i Oslo.

– Nå hørte jeg et drønn, sa Stoltenberg.

– Jeg også, svarte Andersen.

De fortsatte samtalen. Ingen av dem visste da at det var en bombeeksplosjon de hadde hørt.

– Mitt sterkeste visuelle minne fra den ettermiddagen er bildene fra Regjeringskvartalet, et regjeringskvartal som var fullstendig ødelagt, sier Stoltenberg ett år etter terrorangrepene.

Sterke følelser

Han var statsministeren som ble evakuert av livvaktene ned til et sikkert rom i kjelleren i frykt for et angrep nummer to. Han var også sjefen som så medarbeidere komme blodige inn i statsministerboligen utover dagen, og han var den tidligere AUF-lederen som opplevde at hans ungdomsparadis, Utøya, ble forvandlet til et helvete. Han var mannen som fikk beskjed om at venner og kjente var blant de drepte, og at gode venner hadde mistet sine barn.

Han var statsleder, kollega, far, ektemann, venn og medmenneske.

Nå forteller Stoltenberg hvordan han har opplevd året som har gått.

– Selv har jeg lært to ting: Det ene er å sette enda mer pris på livet, og å forstå og erkjenne fullt ut at livslinjen er veldig tynn. At det kan gå veldig raskt fra liv til død, sier Stoltenberg til NRK.no.

– Det andre har vært å sette enda mer pris på det norske demokratiet.

Jens Stoltenberg står i hagen utenfor boligen. En liten marihøne kryper på hans blå slips, og bladene gir skygge fra solen som skinner fra en blå himmel.

Ett år har gått siden den døsige, grå og regntunge ettermiddagen i fjor gikk fra å være en vanlig fredag i fellesferien til å bli et av de mørkeste kapitlene i Norges historie.

– Det har vært sterke følelser. Det har handlet om sorg og om savn, sier Stoltenberg.

• Stoltenberg nekter å si drapsmannens navn
• Se Stoltenbergs tale under minnegudstjenesten i Oslo domkirke 24. juli 2011

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Noen ganger har jeg bare kjent sorg og avmakt

Han understreker at 22. juli først og fremst handler om de menneskene som mistet livet eller er hardt skadet, og alle deres pårørende. Men også Stoltenberg kommer til å bære med seg de vonde følelsene i lang tid.

Han har snakket om åpenhet og samhold, om å møte hat med kjærlighet. Men noen ganger har det bare vært mørkt.

– Det har vært perioder der jeg har kjent bare sorg, tomhet og avmakt. For meg har det da vært godt å få lov til å spille en rolle, få lov til å trøste og møte mange av dem som er hardest rammet. Det har vært meningsfylt.

– Hvordan har du avreagert?

– Ved å være sammen med mine nærmeste, Ingrid, kona mi, og familien min. Det har vært viktig for meg. Jeg tror veldig mange mennesker etter 22. juli har følt viktigheten av nærhet, av å vise følelser og trøste hverandre, sier Stoltenberg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vil ikke forholde seg til gjerningsmannen

En annen måte å takle situasjonen på, har vært å unngå å forholde seg til gjerningsmannen, som AUF-leder Eskil Pedersen nylig sa at han hater.

– Hater du gjerningsmannen?

Stoltenberg blir stille noen sekunder.

– Jeg forholder meg veldig lite til ham. De gjerningene han er ansvarlig for, er ondskap og har påført så mange mennesker lidelse, sorg og død. At jeg ikke har forholdt meg så mye til ham, og heller ikke fulgt rettssaken i detalj, har for meg personlig vært en måte å håndtere situasjonen på.

Han omtaler ham som «gjerningspersonen» eller «den tiltalte», ikke som «Breivik».

– Det understreker for meg at jeg ikke forholder meg så mye til ham. Jeg har ikke brukt mye tid på å fundere på hva slags menneske han er, hva som er hans motiver eller hvorfor han gjorde det han gjorde. For det er mer enn nok for meg å se de gjerningene han er ansvarlig for. De er så ondskapsfulle, de er så onde, at det er mer enn nok til at jeg kan ta avstand fra alt det han gjorde den 22. juli.

– Vanskelig for å tro det

Gjerningsmannen tok livet av til sammen 77 mennesker. Åtte mennesker ble drept av bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet, 69 mennesker ble drept på Utøya.

Under den nylig avsluttede rettssaken fortalte den tiltalte at han hadde ønsket og planlagt å halshugge Gro Harlem Brundtland, en som har stått Stoltenberg nær i mange år.

– Hva gjør det med deg å høre det?

– Det er ganske uvirkelig, og det er sånn at jeg har vanskelig for å tro det, svarer Stoltenberg.

– Problemet er jo at man har vanskelig for å tro på at det som skjedde 22. juli, faktisk skjedde. Regjeringsbygget, som er et sted jeg har jobbet i mange år, ble bombet. AUF, som jeg har hatt et nært forhold til siden jeg var ung selv, og Utøya, hvor jeg har vært hver sommer siden 1974, ble angrepet. Og personer jeg har kjent lenge, ble drept, skadet eller var i livsfare. Det har kommet nært, sier han.