Slik mestrer du å være sosial igjen etter pandemien

Fem tips for å bli deg selv igjen etter over et år i sosial dvale.

ENDELIG TILBAKE
Illustrasjon: Alexander Slotten / NRK

En del av oss har nok syns det har vært litt behagelig å slippe å treffe så mange folk under pandemien.

Sosialt nervøs.
Illustrasjon: Alexander Slotten / NRK

– Det må være lov å grue seg litt til det åpner igjen. Jeg tenker at det er ganske naturlig også. Jo mindre man øver på ting, desto mer utrygg blir man. Slik er det også med det sosiale, forteller psykolog Bjarne Øverland til NRK.

Bjarne Øverland, psykolog.
Foto: Privat

Øverland påpeker at pandemien har gjort de sosiale normene litt uklare.

– Bare for en måned tid siden var budskapet at vi skulle unngå alle, men nå ligger det en forventning om at vi skal være mer sosiale, sier han.

Hvordan fungerer en samtale nå igjen?

Sliter med å finne noe å si.
Illustrasjon: Alexander Slotten / NRK

For de fleste av oss har livene våre vært mindre innholdsrike. Tanken på å gå tom for ting å snakke om er en stor frykt for mange, sier psykolog Øverland.

Husk at en dialog består av to personer.

– Dersom en samtale ikke flyter har dere faktisk delt ansvar. Forsøk å lytt til hva den andre sier, og legg merke til hvordan de ser ut når de sier det, forteller Øverland.

Han anbefaler å flytte fokuset over på den andre.

– Prøv å ikke la tankene vandre til hvordan du ter deg, hvordan du ser ut, eller hva du skal si når det blir din tur.

– Å komme opp med gode spørsmål er mye vanskeligere når du har fokus på deg selv. Klarer du å lytte til hva den andre faktisk sier, så kommer spørsmålene mye mer naturlig.

I tillegg kan avstandsreglene by på en ekstra utfordring når vi samles i grupper, da større avstand krever at vi prater høyere og er tydeligere i kroppsspråket når vi kommuniserer.

Skriker i en mengde.
Illustrasjon: Alexander Slotten / NRK

– Dette kan øke terskelen for å ta ordet, forteller han.

Asle Hoffart er professor i psykologi ved UiO og spesialist i klinisk psykologi. Han forteller at man kan dele inn de som er engstelige i forbindelse med gjenåpning inn i to grupper.

1. De utadvendte

– For de ekstroverte kan nedstengningen sammenlignes litt med å ha vært i dvale, og når man våkner tar det litt tid og eksponering før man er tilbake til sitt gamle jeg.

Bjørn står opp fra dvale.
Illustrasjon: Alexander Slotten / NRK

Han forteller at noen kan kjenne på litt usikkerhet i forhold til hva det betyr å være sammen med andre, fordi vi mangler litt treningen med å være sosiale med flere utenfor vår egen kohort.

2. De inadvendte

For de mer introverte har nedstengningen vært en gave.

– De vil da kjenne på en annen engstelse knyttet til krav om å være sammen med andre, som er knyttet til andre sosiale bekymringer, sier han.

Løsningene

Rådene vil være forskjellig avhengig av gruppen man identifiserer seg mest med.

Tilhører man den første gruppen, så skal man ikke stresse for mye med det. Det handler om å få litt mengdetrening og bli vant til å være sosial igjen.

– For de mer introverte, så er det nok litt viktigere å presse seg litt for å eksponere seg for sosiale settinger, slik at man får trening i de sosiale ferdighetene som har forvitret litt, og styrker de sosiale musklene, forteller Hoffart.

Asle Hoffart, professor i psykologi.
Foto: Privat

– De fleste av oss, inkludert meg selv, er en blanding av både introvert og ekstrovert, så kalt ambiverte, forteller Bjarne Øverland.

For ambiverte så føles det som et tiltak å komme i gang med sosiale aktiviteter, men det føles belønnende når man først gjennomfører det.

Dørstokkmilen

– Jeg tror pandemien kan ha gjort oss litt ekstra «sosialt late», foreller Øverland.

– Vi har blitt vant til å være mindre sosiale, og dermed kan det føles strevsomt å skulle ta initiativ til sosial kontakt.

Men de fleste av oss har behov for å gjenoppta det sosiale livet vi hadde før pandemien.

– Det handler om å komme seg over den berømte dørstokkmila.

Hva er den angsten man føler på?

– For de fleste vil nok denne uroen dempe seg når vi kommer tilbake til den gamle sosiale rytmen. Andre har kanskje engstet seg mye for sosiale situasjoner allerede før pandemien, og opplever at det går utover evnen til å fungere i jobb, studier eller på andre viktige områder i livet. Da kan det være snakk om en sosial angstlidelse.

Medisinen mot sosial angst

– Den beste medisinen mot sosial angst er å utfordre seg selv i sosiale settinger, sier Øverland.

Det vil si å delta og engasjere seg sosialt til tross for at man føler seg urolig.

– Når vi er sosialt engstelig har vi ofte en rekke tanker om hva som kan gå galt, men disse har som oftest ingen rot i virkeligheten. Ved å utfordre seg sosialt kan man få erfaringer som motbeviser dette.

Konfronterer angsten.
Illustrasjon: Alexander Slotten / NRK

– En annen vanlig tankefelle er å tenke at alle andre er like opptatt av deg som det du selv er. De fleste du har rundt deg er nemlig mer opptatt av hvordan de selv har prestert sosialt, framfor hvordan du har fremstått, sier han.

– Dermed er det sannsynlig at de rundt deg ikke engang legger merke til de tingene du kritiserer deg selv for. Dersom du har sosial angstlidelse, så er rådet å ikke forsøke å kontrolle angsten. Målet er ikke at angsten skal bli borte. La angsten gå opp og ned, uten at du gjør noe for å prøve å regulere den. Finn ut av hva du bevisst og delvis ubevisst gjør for å redusere din egen angst.

– Deretter kan du gradvis utsette deg for situasjoner du frykter, uten å bruke tryggende strategier.

Dersom du utsetter deg for situasjoner du frykter samtidig som du regulerer ned angsten, vil du ikke få ønsket effekt.

– Å mestre angst er ikke fravær av angst. Å mestre angst betyr at angsten ikke hindrer deg fra å gjøre de tingene du har lyst til.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger